Nyhetsstudio

(NTB): Krefter i Høyre ønsker at det skal kuttes kraftig i antall kommuner, men Fremskrittspartiet vil ikke satse på en ny kommunereform nå.

– Jeg vil heller diskutere hvordan vi kan gjøre kommunene sterkere og mer selvstendige, sier kommunalpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Helge André Njåstad til Klassekampen.

Han snakker om forslaget om en ny kommunereform fra Høyre-profilene Nikolai Astrup, Anna Molberg, Tina Bru og Odd Emil Ingebrigtsen. Forslaget skal diskuteres når Høyre neste måned har landsmøte.

Njåstad, som selv har vært en ivrig forkjemper for å slå sammen kommuner, mener nå at andre ting er viktigere. Han mener norske kommuner har større problemer enn at de er for små, og at Høyre burde konsentrere seg om det framover.

– Jeg merker meg at Frp heller vil sitte stille i båten enn å være med på å løse reelle utfordringer for landet. Norge kan styres bedre. Det er synd at Njåstad og Frp setter utdaterte kommunegrenser over velferden til folk flest, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup.

Han forteller at grunnen til at det er nødvendig med flere kommunesammenslåinger, er at dagens kommuner ikke er laget for utfordringene de står overfor i dag

(NTB): Politiet har utvidet og skjerpet siktelsen mot tidligere Frosta-lege Arne Bye. Nå har i alt 94 personer status som fornærmet i saken.

– Alle de 94 fornærmede er kvinner og antas å ha vært pasienter av den tidligere kommuneoverlegen da overgrepene skal ha funnet sted. Av de 94 fornærmede var 17 en del av tiltalen som har vært til behandling i domstolene tidligere. For 14 av disse 17 endte forrige sak med hel eller delvis frifinnelse i retten eller at det ikke ble reist tiltale for voldtekt, skriver Trøndelag politidistrikt i en pressemelding onsdag ettermiddag.

– Siktelsen gjelder nå andre straffbare forhold enn tiltalen gjaldt den gang. For de tre sakene som endte med domfellelse er det nå reist siktelse for grov voldtekt for andre forhold enn tiltalen gjaldt den gang, skriver de videre

Arne Bye (56) ble dømt i Frostating lagmannsrett i desember i fjor til 16 års fengsel for voldtekt av 70 pasienter og for 82 tilfeller av å ha misbrukt sin stilling som lege mot pasienter på legekontoret på Frosta. 

(NTB): Russiske myndigheter har pågrepet to overleger ved et sykehus i Sibir etter at ni nyfødte babyer døde i løpet av noen dager.

Det opplyser Russlands statlige etterforskningskomité onsdag. Det er mistanke om at babyene døde som følge av uaktsomhet. Dødsårsaken er ennå ikke offentliggjort.

Nyhetsbyrået Reuters har ikke greid å få tak i legene eller deres forsvarere. De er ansatt ved et sykehus i Novokuznetsk vest i Sibir og har begge ledende stillinger. Den ene er sjef for intensivavdelingen.

De ni babyene døde i løpet av noen få dager i januar. De ble alle født mellom 1. desember og 12. januar, ifølge etterforskerne.

Saken er blitt omtalt både i statlige og uavhengige medier og har skapt stort sinne i den russiske befolkningen.

Politikere, kommentatorer og vanlige russere spør seg hvordan Russland kan håpe på en høyere fødselsrate når så mange spedbarn dør på en fødselsklinikk. Å få opp fødselstallene er blant president Vladimir Putins politiske prioriteringer.

(NTB): Den globale arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil i 2026, mener FNs arbeidsorganisasjon ILO.

Den globale arbeidsledigheten ble anslått til 4,9 prosent både i fjor og året før, og ventes å holde seg på omtrent samme nivå fram til 2027, ifølge en rapport fra FN-organet. Det tilsvarer 186 millioner mennesker uten arbeid i år.

FNs arbeidsorganisasjon International Labour Organization (ILO) sier at verdensøkonomien og arbeidsmarkedet ser ut til å ha tålt de siste økonomiske sjokkene bedre enn ventet.

Samtidig advares det om at den tilsynelatende stabiliteten skjuler en alvorlig mangel på jobber med ordnede arbeidsvilkår. Nær 300 millioner arbeidstakere lever fortsatt i ekstrem fattigdom og tjener mindre enn tre dollar om dagen, ifølge rapporten.

Samtidig kan usikkerhet i verdenshandelen legge press på lønningene.

Fremover viser ILOs modellering at en moderat økning i usikkerhet knyttet til handelspolitikken «kan redusere avkastningen på arbeid og dermed reallønningene for både faglærte og ufaglærte arbeidstakere i alle sektorer», særlig i Sørøst-Asia, Sør-Asia og Europa.

(NTB): Minst 30 personer døde mens de var internert i USAs immigrasjonsfengsler i fjor, det høyeste tallet siden 2004, året etter at etaten ble opprettet.

Dødstallet i 2025 er høyere enn under hele Biden-administrasjonen samlet. Samtidig har antallet personer i Ice-varetekt økt kraftig, fra rundt 36 000 i desember 2023 til over 68 000 ved utgangen av fjoråret.

Det viser tall offentliggjort av USAs immigrasjonsmyndighet Immigration and Customs Enforcement (Ice).

I løpet av disse fire årene døde 26 personer mens de var i Ice-varetekt, ifølge tall sammenstilt av American Immigration Lawyers Association.

I løpet av årets ti første dager har fire menn dødd mens de var internert av Ice. De fire mennene var mellom 42 og 68 år gamle. To var statsborgere av Honduras, én var cubaner, og den fjerde mannen var kambodsjaner.

Dødsfallene til to av mennene ble tilskrevet «hjerterelaterte helseproblemer», mens dødsårsakene i de to andre tilfellene ikke var tydelig oppgitt. Ett av disse tilfellene er under etterforskning, ifølge etaten.

En rapport fra American Civil Liberties Union (ACLU) i 2024 konkluderte med at opptil 95 prosent av dødsfallene i Ice-fengsling kunne vært unngått med riktig helsehjelp.

(NTB): Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.

– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.

Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.

I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.

Seks private vikarbyråer i helsesektoren får omfattende tilsyn fra Arbeidstilsynet, skriver Fagbladet.

Bakgrunnen er bekymringer knyttet til ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Søkelyset er på om innleide har like gode betingelser som fast ansatte i kommuner og helseforetak. 

Tilsynene gjelder blant annet Focus Care, Dedicare og Eccera Care.
 

Tirsdag holdt helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sin årlige helsetale, denne gangen på nye Drammen sykehus. Der varslet han en større helsereform frem mot 2030. 

Samtidig erkjente statsråden at mye ikke er bra nok i helsevesenet i dag.

– Det er fortsatt pasienter som står månedsvis i kø og venter på behandling de har rett på. Det er eldre som ikke har riktig botilbud og ikke får den oppfølgingen de trenger. Mange fagfolk forteller at de løper beina av seg, og opplever høy arbeidsbelastning, sier Vestre til NRK.

Les også:

Skarpe reaksjoner på Vestres helsetale

NSF: Sykehusene trenger folk og ikke flere løfter uten dekning

(NTB): I året som har gått, har Tolletaten beslaglagt over to tonn hasj, som er mer enn det som er beslaglagt av hasj noensinne.

Aldri før har Tolletaten tatt mer hasj, ketamin, benzodiazepiner og sigaretter enn i 2025. Også mengden beslag av marihuana, kokain og voldsprodukter har økt, viser beslagsstatistikken for året som har gått.

I 2025 beslagla Tolletaten over to tonn hasj, skriver Tollvesenet i en pressemelding.

– Vi har tatt svært store mengder hasj i 2025. De største hasjbeslagene tas på godskjøretøy på landevei. Samtidig har vi tatt over 250 kilo hasj i post- og kurerforsendelser, som indikerer at smuglerne i større grad også benytter seg av forsendelser som smuglingsmetode, sier tolldirektør Benedicte Bjørnland.

Også mengden marihuana beslaglagt i 2025 har økt kraftig. I fjor ble det beslaglagt over 1,5 tonn. Året før tok tollerne 652 kilo.

(NTB): Over 100 personer er smittet av norovirus etter et større utbrudd på Lillehammer hotell som spores tilbake til nyttårshelgen, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.

– Det var mange rundt nyttår og nyttårshelgen, og så igjen denne helgen. Nøyaktig antall smittede og syke er vanskelig å anslå, da det ikke er sikkert at alle gir beskjed og noen kan bli syke etter hjemkomst, sier kommuneoverlege Randi Mjøen til avisen.

Så langt er det registrert i overkant av 100 tilfeller, bekrefter hun.

Utbrudd med det svært smittsomme viruset er kjent for å være utfordrende å stoppe.

Hotelldirektør Kjetil Vassdal sier de har innført en rekke desinfiseringstiltak og sluttet med bufféservering inntil videre. Hotellet fortsetter å holde åpent.

– Vi har gjennomført de arrangementene som har vært planlagt på hotellet så langt. Vi oppfordrer både ansatte og boende til å være ekstra nøye med håndhygiene og å holde avstand der det er mulig, sier han.

(NTB): Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide vil ha forlik om sykelønn i 2027 og ber alle partier om å se fordomsfritt på hva som fungerer og ikke fungerer.

– Jeg mener det er utrolig viktig for bærekraften i systemet, og for at vi skal klare å få flere av de 700 000 som står utenfor arbeid eller utdanning, inn i jobb eller utdanning, at vi tør å se fordomsfritt på hva som fungerer bra i dagens system, og hva som ikke fungerer, sier Søreide til Dagens Næringsliv.

Hun opplever at partene i arbeidslivet gjør det i sin kunnskapsinnhenting som skal være klar i 2026, men at det har manglet det hun omtaler som et tydelig politisk påtrykk for forbedringer.

– Vi skal ha et system som er bærekraftig også for de som kommer etter oss. Da må vi sørge for å reformere og legge til rette for at alle som kan bidra også får gjort det, sier hun.

Utviklingen kommer etter at Høyre-nestleder Henrik Asheim og partifellen Anna Molberg mandag gikk ut med et forslag om et bredt forlik om sykelønnsordningen i Stortinget for å få ned sykefraværet. LO og Fagforbundet har vært kritiske til utspillet.

Sykelønnsordningen har lenge vært et politisk betent tema. Ap og Frp har sagt nei til å endre ordningen.

I 2024 var sykefraværet på sitt høyeste på 15 år, men i 2025 var trenden nedadgående.

(NTB): Norge har inngått en ny toårig avtale med FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

Den innebærer en kjernestøtte på 175 millioner kroner i året i perioden 2026-2027, skriver UD i en pressemelding tirsdag.

– De palestinske flyktningene står i en dramatisk situasjon som er forverret av krig, konflikt og regionale spenninger. Unrwa er helt avgjørende for at flere millioner palestinske flyktninger får tilgang til grunnleggende tjenester som utdanning, helsehjelp og nødhjelp. Norge står fast i sin støtte til både de palestinske flyktningene og til Unrwas arbeid, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i pressemeldingen.

Aukrust signerte avtalen under et møte med Unrwa-sjef Philippe Lazzarini tirsdag, der også statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik var til stede.

I tillegg vil Norge støtte Unrwas humanitære arbeid med 100 millioner i 2026, slik at Norges støtte blir på til sammen 275 millioner kroner i 2026.

Unrwa sørger for skoletilbud, helsetjenester og humanitær hjelp til rundt 6 millioner palestinske flyktninger i Palestina, Libanon, Syria og Jordan.

Israel har under krigen på Gazastripen vedtatt en lov som forbyr organisasjonen å operere i Israel og israelskokkuperte Øst-Jerusalem, noe Norge og en rekke andre land reagerte sterkt på.

(NTB): Tidligere har arbeidsgivere måttet sette skatten på en skattetrekkskonto før innbetaling til Skatteetaten. Fra 1. januar slipper de det.

Fra 1. januar betaler arbeidsgiverne skatten direkte til Skatteetaten, opplyser Skatteetaten.

Siden 1957 har skatten i Norge blitt trukket av lønnen før lønnen utbetales og satt på en sperret konto av arbeidsgiveren. Med det nye systemet betaler arbeidsgiverne ut lønn og inn skatt i samme prosess.

– Arbeidsgivere, banker og Skatteetaten bruker betydelige ressurser på å administrere skattetrekkskonto. Så dette er en etterlengtet modernisering som gjør hverdagen enklere og gir arbeidsgivere bedre oversikt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Den nye løsningen og regelverket knyttet til dette er estimert til å gi Norges 230 000 arbeidsgivere en årlig besparing på 95 000.000 kroner.

Løsningen vil også gjøre det lettere for Skatteetaten å oppdage feil. Før måtte de vente inntil to måneder etter at skatten var trukket, men nå kan de lage automatiserte kontroller for å bekrefte at riktig skatt er innbetalt.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har solgt en eiendom på Åsland på Kvaløya i Tromsø for 23 millioner kroner – fem millioner over prisantydningen, skriver Nordlys.

Tomta er på 20 mål og har fem bygninger i svært dårlig forfatning. Disse har tidligere vært leid ut til Tromsø kommune, men har stått tomme etter at UNN avviklet behandlingstilbudet på stedet.

Byggene er kjent som den gamle Tromsklinikken, og flere naboer har lenge uttrykt bekymring for tilstanden. Hvem som har kjøpt eiendommen, blir ikke offentliggjort før overtakelsen og tinglysningen er gjennomført i slutten av januar.

Den 29. januar forsvarer Sandra Jahr Svendsen doktorgradsavhandlingen Samvalet sin kompleksitet i heimebasert palliativ omsorg: Ein kvalitativ studie, for doktorgraden i helsevitenskap ved Oslomet.

Hun har utforsket samvalget i hjemmebasert palliativ omsorg fra perspektivene til pasienter, sykepleiere i hjemmetjenesten, fastleger og kreftkoordinatorer.

Formålet var å undersøke hvordan pasienter ønsker å bli involvert i avgjørelsesprosesser knyttet til egen behandling, og hvordan pasienter og helsepersonell erfarer og praktiserer samvalg i hjemmebasert palliativ omsorg.

Resultatene viste at pasienter ønsker å bli involvert, men det var ulikt hvordan de ønsket å delta. Hjemmesykepleierne rapporterte at de ofte bar et stort ansvar i avgjørelsesprosessene, men at den formelle rollen i prosessen rundt samvalg var uklar.

Både fastleger og kreftkoordinatorer anerkjente verdien av samvalg, men hadde ulik forståelse av deres eget ansvar i disse prosessene.

(NTB): Mindre nettstudier og skjerm, mer kollokvier og diskusjon i forelesningssalen. Det er utdanningsministerens klare oppfordring til rektorer.

– Jeg har en veldig sterk oppfordring til alle rektorene på universiteter og høyskoler: De må få studentene tilbake på campus. Da må de være tilbakeholdende med digitale forelesninger og å gjøre utdanningen nettbasert.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil at studentene skal jobbe mindre og studere mer. Da må de være på skolen, sier hun.

Her mener hun de «vanlige studentene» – ikke dem som videreutdanner seg eller studerer med fjernundervisning.

– Utdanningsinstitusjonene må bli flinkere til å sørge for at de studentene som i hovedsak er studenter, som kommer rett fra videregående og skal studere på heltid, får en møteplass og en utdanning der de er fysisk til stede, sier Aasland til NTB.

– Og ikke ha forelesningene på nett.

Utdanningsministeren skylder delvis på pandemien for at mer av undervisningen på ulike studier har gått over til å bli digitale.

(NTB): Regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe som skal undersøke om Nav fungerer optimalt og om det er godt nok rustet for fremtiden.

– Selv om mye i Nav går bra, er det fortsatt mye som ikke fungerer godt nok. Det er for lange saksbehandlingstider på flere områder, regelverket er for komplisert, og Riksrevisjonen har påpekt for svak internkontroll. Dette viser at det er behov for en bred vurdering av Arbeids- og velferdsforvaltningen 20 år etter Nav-reformen, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Ekspertgruppen skal beskrive hvordan Nav fungerer i dag, men de skal først og fremst ta for seg hvordan Navs oppgaver blir i tiden fremover.

Gruppen skal vurdere om dagens organisering er hensiktsmessig, vurdere oppgavefordeling med andre etater og tjenester og om partnerskapet mellom stat og kommune utnyttes godt nok. Ekspertgruppen vil få omkring halvannet år på arbeidet med å levere sin rapport.

I november gikk Hans Christian Holte av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten har gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Riksrevisjonen i flere saker.

(NTB): Høyre-nestleder Henrik Asheim mener tiden er inne til å se på sykelønnsordningen og håper å få partiet til å ta initiativ til et bredt forlik på Stortinget.

Sammen med partifelle Anna Molberg vil Asheim løfte saken på Høyres landsmøte i februar, skriver DN.

Avtroppende partileder Erna Solberg fredet sykelønnsordningen før valget i fjor, men Asheim tar til orde for en kursendring.

– Det har vært kutyme siden avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) at partene i arbeidslivet har vært enige om 100 prosent lønn ved sykdom. Det har politikerne respektert. Nå er de ikke enige om det lenger. Da er det opp til Stortinget, sier Asheim.

Asheim og Molberg håper landsmøtet vil slutte opp om en formulering om å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig».

De håper det vil gjøre det mulig å sette seg ned med partiene, spesielt Ap og Frp, for å se på alternativer til ordningen.

Partene i arbeidslivet er i gang med en kunnskapsinnhenting om sykefravær som skal være klar i år, og Asheim ser for seg at Stortinget kan komme fram til et forlik neste år.

Men utspillet får ingen varm mottakelse hos Ap. Elise Waagen, andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, sier det er uaktuelt å svekke sykelønnsordningen.

– Arbeiderpartiet har ingen ønske eller behov for å kortslutte prosessen med partene i arbeidslivet for å inngå en avtale med Høyre, sier hun.

(NTB): Utrykningspolitiet (UP) beslagla 6936 førerkort i 2025. 1332 av dem ble beslaglagt som følge av ruskjøring.

Tallene viser at UP i fjor beslagla 6936 førerkort. Det er en nedgang på 5,4 prosent fra året før, da antall førerkortbeslag var 7312, skriver ABC Nyheter.

Flest førerkort ble beslaglagt i UP-distrikt Øst, med en total på 1831.

1332 av førerkortene som ble beslaglagt i fjor, skjedde som følge av ruskjøring. I denne kategorien ble flest beslag gjort i UP-distrikt Sør med 471 førerkort.

(NTB): Slankemedisinen Wegovy omsatte for 2,2 milliarder kroner her i landet i fjor, viser tall fra Apotekforeningen.

Omsetningen har dermed økt med om lag 300 millioner kroner fra året før, melder TV2 , som har hentet inn ferske tall over salget i 2025.

Slankemedisinen ble tilgjengelig for salg i det norske markedet i januar 2023. Det første året ble det solgt 863 000 pakninger, men antallet steg til 945 000 pakninger året etterpå.

Wegovy er per i dag tilgjengelig på hvit resept, noe som betyr at pasienter må betale for medisinen selv. Direktoratet for medisinske produkter har gått inn for at enkelte pasientgrupper bør få kostnaden dekket. Saken ligger nå hos Stortinget.

(NTB): I sommer lanserte Mattel en Barbie-dukke med diabetes. Nå kommer lekegiganten med en ny dukke: en Barbie med autisme.

Målet er å gjøre det mulig for flere barn å «se seg selv» i den ikoniske dukken, opplyser det amerikanske selskapet.

– Dukken er utformet for å representere måter autistiske personer kan oppleve, bearbeide og kommunisere om verden på, skriver Mattel i en uttalelse.

I motsetning til en tradisjonell Barbie har den nye dukken ledd i albuer og håndledd, noe som gjør det mulig å lage bevegelser som noen autistiske personer bruker for å bearbeide inntrykk eller uttrykke begeistring.

Dukken er utformet med blikket rettet litt til siden, som ifølge Mattel skal gjenspeile hvordan enkelte personer med autisme unngår direkte øyekontakt. Barbien kommer i tillegg med en sensorisk stressball, hodetelefoner med støydemping og et nettbrett.

Barbie-serien, som først introduserte dukker med funksjonsnedsettelser i 2019, har også dukker med Downs syndrom og blinde dukker.

Sykepleier Helle Smedsrud Lønskog ved Grefsenhjemmet er kåret til Årets praksisveileder i Oslo. Hun fikk prisen for sin faglige trygghet, varme og et stort engasjement for studenter. 

– Dette er stort. Helle er med sin faglige trygghet og rolige vesen en verdig vinner. Samtidig opplever jeg at dette også er en pris til Grefsenhjemmet, sier avdelingssykepleier Eva Merete Thorsen på Stiftelsen Diakonova Haraldsplass sin nettside.

Hun berømmer også prisvinneren for alltid å søke ny kunnskap og for å være åpen for veiledning fra kollegaer.

– Hun er også flink til å gi studentene rom til å prøve seg, sier Thorsen og understreker at Grefsenhjemmet har mange dyktige veiledere, og at arbeidet med studenter er bredt forankret i hele organisasjonen.

Nærmere 80 nominasjoner fra praksisstudentene kom inn til årets pris, fordelt på 58 unike veiledere. 

Oddbjørn Schei har sagt opp sin stilling som administrerende direktør i Helse Nord IKT, en stilling han har hatt i 13 år. 

– Det er en tid for alt. Jeg har vært administrerende direktør i Helse Nord IKT siden 2013 og hatt topplederansvar i 30 år. Når jeg nå fyller 63 år i april, kjenner jeg at tiden er inne for å trappe ned. Det er vemodig, men det er også den riktige beslutningen for meg. Det har vært en fornøyelse å lede Helse Nord IKT, og jeg er veldig stolt av alt vi har fått til sammen gjennom disse årene, sier Schei i en nyhetsmelding på foretakets nettsider.

Schei skal stå i stillingen frem til senest 30. april i år. 

(NTB): Komiker og sykepleierstudent Marlene Stavrum sier til NRK at hun venter barn sammen med sin forlovede. Stavrum er 16 uker på vei.

– Det er veldig spennende, sier Stavrum på programmet «Drivkraft» på NRK radio mandag, skriver NRK.

Stavrum studerer for tiden sykepleie ved siden av komikerjobben, men sier at hun nå har permisjon på grunn av graviditeten. Hun er nå 16 uker på vei.

Komikeren ble forlovet i fjor sommer.

– Jeg har en veldig flott forlovede og føler meg veldig heldig, sier Stavrum i programmet.

(NTB): 15,9 prosent av de spurte i en ny spørreundersøkelse sier at de har brukt en sykedag selv om de kunne gått på jobb.

Det er InFact som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag for Nettavisen tirsdag denne uken.

Et representativt utvalg har blitt spurt om de har brukt en sykedag når de kunne gått på jobb.

84,1 prosent svarer nei på spørsmålet, men 15,9 prosent svarer ja.

De som har svart på undersøkelsen, er enten i jobb eller har tidligere benyttet seg av sykedager. Menn og kvinner svarer omtrent det samme.

– Andelen som svarer ja, er relativt moderat, men samtidig ikke ubetydelig: Nesten én av seks arbeidstakere oppgir å ha brukt sykedag på denne måten, sier analysesjef Vegard Jarness hos InFact til Nettavisen.

– Dette indikerer at fenomenet eksisterer i arbeidslivet, men gir ikke grunnlag for å hevde at slik bruk er dominerende eller utbredt i befolkningen.

Feilmarginen i undersøkelsen er på 2,3 prosentpoeng.