FORFRISKENDE: Liv Knædal mener badingen har en helsegevinst og ikke minst gir den mestringsglede.

Journalist: Monica Hilsen
Fotograf: Erik M. Sundt

– Jeg visste ikke at jeg klarte å bade i rundt null grader

Mange er tatt av badstuefeberen og hopper i isvannet. Men er det sunt eller bare noe å skryte av? Forskere gir svar på hva som skjer i kroppen. Badstugruppa som møtes hver mandag, er i iallfall frelst.

Gradestokken viser minus 10 celsius i lufta og frostrøyken stiger opp av vannet i havnebassenget i Oslo. På «Sukkerbiten» ligger Oslo Badstueforening i desember-sol.

Sykepleier Liv Knædal isbader og går i badstue en gang i uken. Hun er gruppeleder for Mental helse Oslos varm- og kaldbadsaktivitet. Badstua Måken leies mellom klokken 12–14 på mandager i vintersesongen. De er i snitt fem stykker som bruker tilbudet.

– Jeg visste ikke at jeg klarte å bade i rundt null grader og med isflak på alle kanter hver uke, sier Knædal.

Hun har tidligere jobbet innen psykisk helse, men er nå ansatt i somatikken for Sykehjemsetaten i Oslo.

FOTO: Shaping New Tomorrow

– Ved å venne seg til ulike temperaturforskjeller utsetter man kroppen for et sunt stress.

Sussana Søberg, sykepleier og forsker

Kontrastterapi

Isbading og badstue har blitt en populær aktivitet. Oslo badstuforening opplyser at de nå har rundt 13 000 medlemmer i tillegg til de som kommer på drop-in.

Studier av helsegevinst eller effekt av kombinasjonen isbading og badstue har vært minimal, men danske Sussana Søberg har forsket på aktiviteten.

I 2021 publiserte hun doktorgraden Den skandinaviske vinterbadekulturen, korte dukkerter i kaldt vann kombinert med varme badstuøkter.

Søberg, som er utdannet sykepleier, har i forsøk sett på hvordan man kan aktivere sin metabolisme (stoffskifte) ved det hun kaller kontrastterapi, altså kombinasjonen av kaldt og varmt.

– Ved å venne seg til ulike temperaturforskjeller utsetter man kroppen for et sunt stress. Fysiologisk gjør man seg klar for å ikke blir for kald eller varm, sier Søberg.

Vinn-vinn-situasjon

Etter å ha blitt god og varm i Måken, må Liv Knædal ta et bad. Hun går forsiktig ned i vannet fra badetrappen og slipper taket.

Å puste rolig og ta forsiktige svømmetak senker stressnivået i kroppen. Å kave er ikke lurt. Da vil kaldtvannet sirkulere tettere på kroppen.

For Knædal startet kald og varm-aktiviteten samtidig med rollen som gruppeleder for badstugruppen i september i fjor. Men hun hadde lekt med tanken da hun samme med sin bror badet i kalde Nordland i sommerferien.

– For meg er dette en vinn-vinn-situasjon, sier hun.

Knædal mener badingen har en helsegevinst og ikke minst gir den mestringsglede.

– Samtidig får jeg med meg andre som kanskje ikke ville startet opp med dette på egen hånd. Det motiverer til å fortsette og gir mening i å være frivillig, sier hun.

FOTO: Martine Midtsand Hovland

– Isbading, gjerne kombinert med badstue, kan gi en umiddelbar lykke- og velværetilstand.

Øystein Wiggen, forsker, fysiolog og kuldeekspert

Lykkehormonene suser

– Isbading, gjerne kombinert med badstue, kan gi en umiddelbar lykke- og velværetilstand. Det er den samme følelsen som etter en treningsøkt, bare uten å bli andpusten, sier Øystein Wiggen, som er forsker, fysiolog og kuldeekspert ved Sintef i Trondheim.

Han forklarer hva som skjer i kroppen ved kombinasjonen varmt og kaldt:

• I badstuen blir hele kroppen varmet opp. Kroppen prøver å kvitte seg med overskuddsvarmen ved å åpne blodårene.
• Når man går ut i isvannet, vil blodstrømmen til fingre og tær være svært begrenset. Jo lengre man er ute i det kalde vannet, jo mindre blodstrøm. Kroppen blir gradvis nedkjølt.
• Tilbake i badstue slapper kroppen av, blodårene åpner seg og gir blodgjennomstrømning som kan føles ved prikking i huden.
• Endorfiner og stresshormoner suser rundt i hode og kropp.

Det brune fettet ble aktivert

– Vi brenner mange kalorier når vi blir utsatt for kulde, sier sykepleier og forsker Susanna Søberg.

I studiet undersøkte de om det brune fettet ble aktivert når den blir utsatt for store endringer ved kulde og varme-kombinasjonen. Det brune fettet varmer kroppen opp innenfra og ser til at kroppen er i balanse.

De målte på en gruppe som allerede hadde vinterbadet et par år, om de hadde et annet stoffskifte enn de i kontrollgruppen som aldri hadde isbadet før.

Studien viste at vinterbadernes brune fett skapte mer varme og de holdt seg varmere. De forbrant flere kalorier når de var kalde, og de hadde en bedre temperaturegulereing.

– Hvis det brune fettet ikke klarer å holde temperaturen oppe, vil kroppen aktivere musklene, sier hun.

– Det er ikke uvanlig å få et temperaturfall etter isbading og begynner å riste, men innen det skjer har det brune fettet lenge vært aktivert.

Kulde og varme-eksponeringen gjør at stoffskiftet effektiviseres, det har en positiv effekt på livsstilssykdommer og det kan fjerne betennelser, forteller Søberg.

Proaktiv forebygging

Søberg fant ut i studien at det ikke var nødvendig å være i isvannet over lang tid for å få effekt. Det holder med korte dypp for å få det sunne stresset.

Kuldesjokket på 30 sekunder til ett minutt aktiverer det parasympatiske nervesystemet.

– Sunnhetsfordelene kommer ved at man aktiverer kulderesponsen i huden, sier hun.

– Men vi skal være bevisst på hva som skjer fysiologisk.

Når man går ut i det kalde vannet opp til skuldrene eller haken, blir dykkerefleksen aktivert, som aktiverer det sympatiske nervesystemet så kroppen går i aktiv stresstilstand. Kroppen reagerer som om man skal dø.

– Det gir mening hvis du falt i vannet ufrivillig, sier Søberg.

Kroppen sender sukker ut i blodbanene slik at vi kan kjempe eller flykte. Ved å utnytte denne tilstanden bevisst med korte bad, får kroppen et sjokk, og stoffskiftet og nervesystemet blir aktivert.

– Cellene blir sterkere innenfra. Det gjør at vi lever lenger fordi vi oppnår det sunne stresset, slik som ved fysisk aktivitet.

Det parasympatiske nervesystemet får hjerterytmen til å gå ned, mens det sympatiske nervesystemet får hjerterytmen opp. Ved temperatursjokk blir hjertet og hjernen mer utsatt for blodpropp i blodårene, særlig hvis man har trange blodårer. For hjertet kan dette gi hjerteinfarkt. Har man hjertesykdom eller for høyt blodtrykk, skal man være forsiktig, mener Søberg.

– Å måle blodtrykket før du går i gang med isbading, kan være et forebyggende tiltak, sier hun.

Mestringsfølelsen i sentrum

– Studier viser at isbading kan ha gunstig innvirkning på psykisk helse. Det gir mestring av en ekstremsituasjon. De betydelige endringene i stresshormoner som følge av isbading og påfølgende badstue kan ha en positiv effekt, men vi har behov for flere gode studier på temaet, sier Sintef -forsker Øystein Wiggen.

– Kuldesjokket kan bli gradvis mindre når du lærer at dette ikke er farlig, sier han.

Badstua «Måken» er liten og intim.

Badstugruppen fra Mental helse Oslo er enige om at samtalene som hører hjemme hos psykologen, ikke skal føres i badstuen. Det kan være belastende å høre om hva hver enkelt sliter med.

De ønsker å ha søkelyset på hva aktiviteten gjør med helsen, og for kroppen. Både det psykiske og det fysiske. Men samfunnsdebatten blir også tema når de sitter tett i varmen.

– Hovedfokuset er at vi mestrer aktiviteten og kommer tilbake uke etter uke, sier Liv Knædal.

BADSTULANDSBY: Oslo Badstueforening gir badeglede i sentrum.