TAKKNEMLIG: – Jeg føler meg ikke syk, og jeg kan gjøre de aller fleste tingene jeg ønsker, sier Mathilde Guirlet-Vibert. Hennes håp er at alle som lider av diabetes skal få lik tilgang til god helse. Her er hun med to av barna, sønnen Adrien (11) og datteren Lise (5).

– Diabetesen venter ikke

Tekst og foto: Anna Isabella Helgadóttir

Mathilde Guirlet-Viberts sensor gjør livet lettere. Nå vil sykehusene gi færre diabetespasienter sensorer til blodsukkermåling for å spare penger.

Den tykke tåken har lagt seg som et klamt teppe over stallen på Ås. Allikevel får Gitane og Bohème øye på Mathilde på lang avstand, og kommer umiddelbart for å hilse på henne. De to hoppene reiste sammen med Mathilde Guirlet-Vibert og familien hennes da de flyttet fra Frankrike til Norge for to år siden. Mathilde har alltid vært en hestejente. Hun setter raskt i gang med arbeidet, og gjør klart hestefôr og en trillebår. Det tar ikke lang tid før det piper fra hoftevesken hennes. Blodsukkeret er på vei ned.

Mathilde har hatt diabetes type 1 siden hun var to år i 1987. Hun vokste opp i Frankrike med sin franske far og norske mor. Hun husker at familien hennes har måttet kjempe mange kamper for henne.

Foreldrene kjente tidlig igjen symptomene hennes, men legen trodde ikke på dem før hun ble alvorlig syk av ketoacidose. Det tok tid før hun fikk begynne på skolen. Skolen ville ikke ha ansvar for diabetesen hennes. Hun fikk heller ikke være med på leirskole, men moren hennes valgte å kjøre henne til leirskolen og hjem igjen hver kveld for at hun skulle få delta.

Hun husker hvordan hun gråt under sykehusinnleggelsene på denne tiden da foreldre ikke fikk være med barna sine på sykehuset. Opplevelsene hennes har bidratt til at hun i dag selv er barnelege.

SENSOR: Mathilde må skifte sensor. De fleste sensorer varer i 7–14 dager før de må byttes, avhengig av type.

Hevder utstyrskostnadene vil mer enn dobles

For knapt 100 år siden var diabetes for mange en dødsdom. Nå opplever vi stadig fremskritt på diabetesfronten. I dag er det en kronisk tilstand som man kan leve et langt og godt liv med. Men tilstanden fører fortsatt til mange alvorlige komplikasjoner når blodsukkeret ikke er godt nok regulert.

Hjertesykdommer, amputasjoner og kroniske sår er vanlige komplikasjoner. Sykehusene vil fremover gi færre voksne diabetespasienter sensor til blodsukkermåling for å spare penger. Pasienter vil heller ikke kunne bytte til dyrere utstyr, og det vil bli mindre rom for individuell tilpasning.

Barn og ungdom påvirkes ikke av innstrammingen.

Fagdirektørene ved sykehusene anslår at utstyrskostnadene vil mer enn dobles innen 2028 om budsjettene ikke strammes inn nå. De argumenterer for innstrammingen med manglende dokumentasjon av kost/nytte-effekten av sensor, og bestilte i juni metodevurderinger for effekten ved type 1 og type 2 diabetes gjennom systemet Nye Metoder. Innstrammingen vil vare frem til metodevurderingene er klare.

– Jeg synes det er forferdelig med en slik tilbakegang. Alle taper på det. Både pasientene og samfunnet. Folk vil måle for lite, og kanskje flere får komplikasjoner. Da får vi flere sykemeldinger og uføre, mener Mathilde.

Omtrent 90 prosent av voksne med type 1 har sensor. Også tusenvis av pasienter med insulinkrevende type 2 diabetes har fått sensor. Det betyr at det er færre som måler med fingerstikkutstyret som finansieres over blåresept og av HELFO. Men pengene som spares her blir ikke overført til sykehusene som blir sittende med sensorregningen.

– Kostnader til sensor-utstyret må tas fra driftsbudsjettene til helseforetakene og betyr i praksis reduksjon i bemanning i sykehusene, sier fagdirektør i Helse Vest, Bjørn Egil Vikse.

Personer med diabetes type 2 må nå få godkjent sensor av helseforetaket i hvert enkelt tilfelle. Flere uttrykker bekymring for at de kan miste utstyret sitt.

– Diabetesen tar en bit av hjernen din

– Kan pasienter som i dag har sensor, særlig pasienter med type 2 diabetes, forvente å miste utstyret sitt på sikt?

– Det er et prinsipp i Nye metoder-systemet at pasienter som har startet med en behandling før metodevurdering starter i utgangspunktet kan fortsette behandlingen, men her vil det være vanskelig å si hvordan dette vil bli for hver enkelt pasient, sier Vikse.

Mange opplever at man får et helt annet liv med sensor. Mange misliker å stikke seg selv så ofte at man blir sår på fingrene, og måler gjerne et par ganger mindre enn de burde. Nå er blodsukkeret bare et tastetrykk eller en «tæpp» unna. Blodsukkeret blir målt kontinuerlig, og lagrer også verdifull data som kan hjelpe legen og diabetessykepleieren med å utforme passende behandling.

– Man må alltid ha diabetesen i bakhodet. Det tar mye energi. Diabetesen tar en bit av hjernen din, og er en ekstra byrde, forteller Mathilde.

Hun har hatt sensor siden 2016, og har også en insulinpumpe. I en travel hverdag som lege og trebarnsmor er sensoren en god følgesvenn. Hun får raskt lavt blodsukker, eller føling, av selv lett aktivitet, og sensoren kan vise henne hvor fort det synker. Det gjør det lettere for henne å finne ut hva hun bør gjøre for å stabilisere blodsukkeret igjen.

Før hun setter seg på hesteryggen, må hun få i seg noen raske karbohydrater. Litt brus og en mellombar bør holde. Hun har alltid «følingsmat» på lur.

Etter at hestene har fått mosjon og stell, må hun videre for å hente yngstemann Lise (5) på skolen. Deretter går turen videre til butikken. Eldstemann Gabriel (12) slår følge på enhjulssykkelen sin før gitarøving. Ektemannen Julien er fortsatt på jobb, og sønnen Adrien (11) er ute med en venn.

Det er typisk at Mathilde er skjelven og omtåket av føling når hun står i kassen med den fulle handlevognen og aktive barn som må passes på. Sensoren viser dobbel pil ned, så hun stopper insulintilførselen fra pumpen. På veien hjem slutter sensoren å virke. Med sultne barn, gitarøving, lek og middag som må lages, så tar det litt tid før hun får tid til å skifte sensoren.

Sluttet med vakter på sykehuset

– Diabetesen venter ikke. Den ødelegger deg litt og litt om du ikke tar deg tid til å passe på blodsukkeret ordentlig, sier hun når hun endelig får satt seg ned for å skifte insulinpumpe og sensor.

I mange sammenhenger har hun opplevd å overkompensere ved å overspise og være høy i blodsukker for å unngå føling. Særlig da hun hadde vakter på sykehuset, og skulle utføre sterile prosedyrer hvor hun ikke hadde mulighet til å sjekke blodsukkeret eller spise og drikke underveis. Ved lavt blodsukker kan man blant annet oppleve skjelving, hodepine, kvalme og vansker med å tenke klart.

Ved svært lavt blodsukker kan man oppleve sterkt unormal oppførsel, bevisstløshet, kramper, og i verste fall død. Nå jobber hun på helsestasjon, og jobber ikke vakter på sykehuset lenger ettersom det går utover helsen hennes. Forhøyet blodsukker over tid er skadelig for kroppen.

– Jeg føler meg ikke syk, og jeg kan gjøre de aller fleste tingene jeg ønsker. Håpet mitt er at alle skal få tilgang til en god helse, og at alle får det samme gode tilbudet, forteller hun.