Caroline Huitfeldt er avdelingssykepleier. Jobber på Grefsenhjemmet i Oslo. 

– Jeg tror mennesker trenger ulike «stemmer» ut fra hvilke livssituasjoner vi står i. Vi sykepleiere er så heldig å få lov til å stå sammen med pasienten i det de opplever. Det er en ære og et stort ansvar. For tiden jobber jeg med de aller eldste vi har. Jeg forsøker å balansere et språk som er tydelig, lettfattelig og respektfullt. Språket vårt må alltid tilpasses den enkelte pasient. Slik at budskapet kommer frem. Vi skal alltid ha i mente at en dement og skrøpelig pasient er en voksen, med et mangfoldig levd liv og skal ikke snakkes til som et barn. Og barn fortjener ærlighet, direktehet og respekt på lik linje som voksne. Noen ganger trenger vi tydelighet og en som samler oss når vi mister kontroll selv. Andre ganger trengs mildhet og forståelse. Gjerne i kombinasjon. Ingen kan si at vi sykepleiere har en enkel jobb. Vi er diplomater, sjelesørgere, formidlere, forelesere, ledere, og så mye mer. Vel så viktig som det talte språk med pasientene våre er kroppsspråket og det som sies mellom linjene. 

Mona Gammelli jobber som sykepleier ved Trygghets-sentralen, Careium i Oslo.

– Over alarmen er det viktig hvordan jeg synliggjør min stemme for brukerne, fordi brukerne og jeg ikke kan se hverandre. Jeg er avhengig å få med meg det verbale og det nonverbale språket fra bruker siden hen kan for eksempel ha kognitiv svikt. Stemmen min blir derfor viktig for å sikre at bruker føler seg trygg og ivaretatt av meg, og der bruker opplever å kjenne seg trygg nok til å uttrykke sine behov alt fra å ha hjelp til toalett, fall, angst, kontaktbehov, pustevansker til smerter. Hvis min stemme oppfattes som bestemt eller avvisende kan jeg risikere å miste verdifull informasjon av bruker, og i verste fall vil bruker la være å trykke på alarmen. Av og til må jeg være bestemt i min stemme overfor bruker. Dette fordi bruker kan utløse alarmen flere ganger uten å ville noe. Ved utrykning ute hos bruker opplever jeg at stemmen min også spiller en rolle. Det er en begrenset tid ute hos bruker, jeg kjenner ikke brukeren og det er et avsluttende oppdrag hver gang. Derfor forsøker jeg å ha en tillitsfull og trygg stemme i kommunikasjonen med brukeren.

Rebecca Olsen, jobber som sykepleier ved Pro Senteret i Oslo.

– Jeg er noe bevisst på hvordan jeg bruker stemmen min på jobb, og kan nok bli enda mer bevisst. Jeg merker at jeg automatisk tilpasser stemmeleiet mitt både til situasjonen og personen jeg er i dialog med. Det handler mest om arbeidssituasjonen jeg er i, som i hovedsak er et drop-in-tilbud der det foregår konsultasjoner to og to på et kontor. Pleiestemmen bruker jeg gjerne i konsultasjonene der det ikke nødvendigvis er behov for medisinsk forståelse, og kun samtale. En mer pedagogisk stemme bruker jeg ofte når det er helt nødvendig at det er gjensidig forståelse for informasjonen som blir utvekslet. På Pro-sentret, som er mitt arbeidssted, er det en del språkutfordringer og Google translate blir brukt mye. I oversettelsen er det da en datamaskin som uttaler ordene som blir oversatt, og stemmene våre med lik toneleie forsvinner. Da blir det viktig å kommunisere med kroppsspråket i dialogen, og bruke de hjelpemidlene en har å spille på.