fbpx – Når hivsmittede er på vellykket behandling, er de smittefrie og kan ikke smitte andre | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

1. DESEMBER ER VERDENS AIDS-DAG

Tekst/illustrasjoner: Monica Hilsen

Infografikk: Nina Hauge

Foto: Mostphotos

– Når hivsmittede er på vellykket behandling, er de smittefrie og kan ikke smitte andre

Mange hivpositive i Norge har levd lenge med smitte. Gruppen begynner derfor å bli eldre. Flere møter helsevesenet i mye større grad enn før.

Kaffemaskinen durer og fyller koppen opp til kanten med americano. Det er torsdag morgen i lokalene til HivNorge. Organisasjonen tilbyr juridisk hjelp, veiledning om smitte og psykososiale støttesamtaler.

– Vi pakker ned her nå og flytter til Rosenkrantzgate. Eller Regnbuegaten* som den kalles, sier Einar Seierstad.

Han er psykiatrisk sykepleier og rådgiver i organisasjonen HivNorge. De har holdt til langs Akerselva i hovedstaden i mange år, men ser frem til å flytte til mer sentrale lokaler.

– Vi møter brukere når de har behov for oss. Da kommer de ofte av en grunn, sier Seierstad.

*Regnbuegaten eller Rosenkrantzgate har Oslo kommune malt i regnbuefarger etter skyteepisoden i juni 2022.

SYKEPLEIERE: Einar Seierstad og Guro Sørensen jobber i HivNorge. Foto: Monica Hilsen

Revolusjonerende medisinutvikling

1. desember er verdens aids-dag. Den markeres på ulikt vis.

I 1991 laget en kunstnergruppe i USA symbolet «den røde sløyfen», som skulle fremprovosere dialog rundt aidskrisen. Sløyfen representerer i dag solidaritet med mennesker som lever med hiv og aids verden over.

– Vi sier null virus = null smitte, eller null = null.

Guro Sørensen

Einar Seierstad og sykepleier og rådgiver Guro Sørensen forteller at mye har skjedd de siste årene for denne gruppen.

– Utviklingen av medisiner har vært formidabel, så du får ikke aids og dør som for 30 år siden, sier Sørensen.

Hun forteller at medikamentene hivsmittede får i dag, er gode. Når pasientene er på vellykket behandling, er de smittefrie og kan ikke smitte andre.

– Det er det fortsatt mange som ikke vet i den generelle populasjonen. Jeg tror heller ikke at alt helsepersonell har forstått dette, sier hun.

– Vi sier null virus = null smitte, eller null =null.

Hiv og aids

Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus. Hiv er et virus som angriper spesifikke celler i immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, brytes forsvaret gradvis ned og kroppen blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom.

Aids er et samlebegrep for en rekke sykdommer som har det til felles at de skyldes et nedsatt immunforsvar som følge av en hivinfeksjon.

Kilde: HivNorge

Redd for stigmatisering

– Ikke alle forteller til fastlegen at de har smitte. Heller ikke til tannlege og fysioterapeut. Grunnen er redsel for stigmatisering, sier Sørensen.

Fastlegen skriver ikke ut medisin. Det er det spesialisthelsetjenesten, ved infeksjonsavdelingene, som gjør.

– Selv om smitte ikke kan overføres, er viruset fortsatt i kroppen. Noe «er der», og disse fordommene har også helsepersonell. Det henger igjen fra tidligere, tror hun.

Sørensen mener det fortsatt er et stempel på hiv. Dette kan medføre ekstra tiltak, som for eksempel bruk av dobbel hanske eller unødvendig smittevernutstyr.

– Småting blir lagt merke til av pasient og er veldig sårende, sier hun.

Seierstad legger til:
– Mange sier at det tyngste med å få hiv er å holde på en hemmelighet. Redsel for reaksjoner fra andre og å bli dømt.

– Ikke minst er det ekstra vanskelig å etablere nærkontakter, kjærlighetsforhold og seksuelle forhold.

– Personer som fikk hivdiagnose på 1980- og 90-tallet fikk en voldsom beskjed da de testet positivt.

Einar Seierstad

Har levd med traumer

– Personer som fikk hivdiagnose på 1980- og 90-tallet, fikk en voldsom beskjed da de testet positivt. Infeksjonen kunne ikke behandles, og de visste hva som ville skje. Men så kom medisinen. Deres livssituasjon snudde, og de skulle lære å leve livet, sier Seierstad.

Han mener det har vært en voldsom belastning med et stort traume for denne gruppen, som har påvirket livet på ulike plan.

– Vi som er sykepleiere, er flinke til å skape gode relasjoner. Det er vår oppgave. Men traumekunnskapen må vi ta enda mer tak i, for traumer fins ikke bare i krig, naturkatastrofer og ved vold, sier han.

– Ensomhet i denne gruppen er et kjent problem, sier Sørensen.

Lite smitte i Norge

Nå er det veldig lite smitte innad i Norge. Mye takket være forebyggende PrEP-behandling, forteller sykepleierne. Det henger også sammen med åpenhet og informasjon.

Sykepleierne mener den mest utsatte gruppen for smitte kommer fra land hvor det ikke er så greit å være homofil eller transperson.

– Får du hiv i dag, blir du satt på behandling med en gang.

Einar Seierstad

PEP og PrEP

To typer behandlinger som forhindrer overføring av hivviruset.

PEP kan tas etter at man har vært i en risikosituasjon, og PrEP tas på forhånd, før en risikosituasjon, for å forebygge en eventuell infeksjon.

Kilde: HivNorge

– Hiv har over hele verden vært sterkt knyttet til det homofile miljøet, så det blir et dobbelt stigma, sier Seierstad.

– Får du hiv i dag, blir du satt på behandling med en gang.

Vær opplyst

Hvilke råd vil dere gi til helsepersonell som er i kontakt med denne brukergruppen?

  • Les deg opp, hvis du er usikker på hvordan du skal forholde deg til hivsmittede.
  • Hva betyr å være på vellykket behandling?
  • Spør en kollega eller ring HivNorge ved spørsmål.

– Vær opplyst, sier Seierstad

Han understreker:
– Eldreomsorg og sykehjem vil få flere beboere med hivsmittede de neste årene når denne gruppen eldes. HivNorge har vært med på å utarbeide veiledninger på hvordan hivsmitte skal håndteres i ulike situasjoner.

Vær bevist på makten

Seierstad mener vi må stille oss disse spørsmålene før vi står i situasjonen:

  • Hvordan kan jeg ta på beboeren med hivsmitte på eldresenteret hvor jeg jobber?
  • Kan jeg kle på hen uten å bruke hansker?
  • Og være bevisst på:
    Det er jeg som sitter med makten. Det er et asymmetrisk maktforhold.

Han refererer til den danske filosof Knud Løgstrups tenkning om den etiske fordringen:
«Å ha den andres liv i sine hender»

– Dette sier mye om makten du har. Sett deg inn i den andres sted.

– Å ha fordommer er menneskelig. Men det viktigste er hvordan vi handler ut fra fordommene, om det er i tråd med etiske retningslinjer, sier han.

Les mer om HivNorge(link is external)

Annonse
Annonse