fbpx – Bålsamtaler åpner opp | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Utenfor en fjellhytte ved Levanger sitter sykepleiere og folk fra ulike profesjoner i helsevesenet.
De er på kurs i utendørsterapi og skal lære å bruke naturen som terapirom.
Eller som kurslederen sier: – Hvorfor være inne når man kan være ute?

– Bålsamtaler åpner opp

Journalist: Monica Hilsen Fotograf: Erik M. Sundt

BÅLSAMTALE: Kursdeltakere samlet rundt bålet. Fra venstre Vårin Sørmeland, Are Leirstein fra Medvandrerne og psykiatrisk sykepleier Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen.

– Det er tydelig å se mestringsfølelse når bålet tar fyr. Bålmesteren retter ryggen.

Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen, psykiatrisk sykepleier

Den solgule jakken til Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen er godt synlig i oktoberlyset. Ludvigsen underviser på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, campus Levanger og har fordypning i uterehabilitering. I dag har hun tatt fri fra jobben og deltar på kurs i utendørsterapi på Skallstuggu, en fjellhytte utenfor Levanger. Det er flere sykepleiere i gruppen, som er sammensatt av ulike profesjoner i helsevesenet.

Ludvigsen vil kombinere bruk av naturen med sykepleie. Hun har alltid elsket å være ute, og ser hva det gjør for kroppen. Terapeutisk mener hun det er mye å hente i naturen.

Utendørsterapi

Kurset i utendørsterapi er i regi av Kompetansesenter rus – Midt-Norge. Initiativtakerne er Sigrid Rohde og kollega Stein Arve Strand, som er sykepleier. Medarrangører er stiftelsen Medvandrerne og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (link is external). Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (link is external) har også bidratt i utvikling og drift av tilbudet.

Lærdom må ut i praksis

Det er yr i lufta, og bålet er tent opp for pølselunsj. I går kveld gikk det meste av veden med til leirbål under stjernene, så plank gjør nytten i dag.

Det er kull tre som nå er samlet til dag to på andre samling. Det gjenstår to dager i desember, så får de kursbevis.

Hvis de får, sier kursleder Sigrid Rohde litt strengt.

– Dette er ikke et kurs du kan melde deg på bare fordi du er interessert. Kravet er at du eller arbeidsplassen skal starte opp et utendørstiltak.

PØLSELUNSJ: Kull nummer tre er blitt en sammensveiset gjeng.

UTETERAPI: – Hvorfor være inne når man kan være ute, mener kursleder Sigrid Rohde.

Bålet fanger

Rohde forteller at 30 minutter ute i naturen virker på hjernen og de første fem er viktigst, men også dagslyset har stor innvirkning.

Kurslederen mener samhandlingsperspektivet og fellesskapet som metode er grunnleggende. Brukerne må settes i arbeid. De skal tenne bål, koke kaffe og skjære opp frukten.

Rohdes motto er:

– Hvorfor være inne når man kan være ute.

Bålet er viktig i Rohdes liv og i undervisningen står bålsamtaler sentralt.

Kursdeltakerne har øvd på terapiteknikk med hverandre rundt leirbålet.

  • Lukke øyne
  • Lytte
  • Total stillhet
  • For å hjelpe i gang samtalen kan tema begrenses eller ord brukes som åpnere

– Når en deler sin historie, blir det ofte lettere at andre overtar, mener Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen.

– Det er noe spesielt med bålet, det åpner opp.

– Bålet fanger. Menneskets utvikling skjøt fart da vi begynte å brenne bål, sier kursleder Strand.

Utnytter kompetansen i gruppen

Dette kullet er en blandet gruppe på 26 stykker. De jobber i kommunehelsetjenesten, på universitet, rehabiliteringsinstitusjoner, Røde Kors, Senter mot incest og seksuelle overgrep, Mental helse, ulike rusbehandlingsinstitusjoner eller organisasjoner.

Deltakerne deler kunnskap, erfaringer fra jobb og privatliv på kurset. I tillegg kommer eksterne foredragsholdere og tilfører nettverket ny teoretisk og praktisk kunnskap. De er flinke til å oppmuntre hverandre til videre arbeid. Mellom samlingene har flere hatt kontakt.

– Mange tenker kanskje fortsatt at dette handler om friluftsliv- men dette er kun en liten del av det.

Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen, psykiatrisk sykepleier

Effekten av utendørsterapi

– Mange tenker kanskje fortsatt at dette handler om friluftsliv, men dette er kun en liten del av det, sier Ludvigsen.

Hun mener de viktigste effektene handler om økt mestringstro, å fungere bedre sosialt, økt motivasjon, økt ro, mindre kaotiske tanker, økt konsentrasjon og økt tilstedeværelse som kan videreføres til bedre psykisk helse.

– Naturen kan også være en arena hvor mange får noe meningsfylt å fylle dagene sine med, noe som kan bidra til at det blir enklere å gjennomgå personlige endringer, sier hun.

Ludvigsen legger til at naturen er en stabil arena:
– Trærne, steinene og bekken står gjennom årstider og år. Mens hjemmet kan være et kaos og et utrygt sted å være, kan naturen dermed være en trygg base for samtaleterapi for en del pasienter som strever med å sitte tett på terapeuten i et trangt rom innendørs.

– Utendørs har vi både en annen romfølelse, en annen type tilstedeværelse og det kan for mange være enklere å ha noe felles å holde på med som kan åpne for samtaler, sier hun.

Ludvigsen har også undervist på kurset gjennom sitt eget firma Heidi Hiker(link is external).

Flyttet oss fra naturen

Snart er lunsjen over. Det er kø til toalettet og fuktige jakker vrenges av.

En av sykepleierne på kurset er Mathea Jensen. Hun er nyutdannet, og skrev sin bacheloroppgave om friluftslivets helsefremmende effekter ved depresjon.

Jensen synes vi har flyttet oss for langt fra naturen. Hun mener den må tas i bruk – og vi trenger ikke gå lenger unna enn en grønn flekk i storbyen.

– Å snu ryggen til byens støy, er god terapi, sier hun.

Institusjonene mener hun også går feil vei.

– De er nå så klinisk rene og fri for bakterier. Vinduene på sykehuset kan ikke åpnes og alle flater er glatte, sier hun.

Kari Helene Alstad er også sykepleier med lang erfaring innenfor psykisk helse og rus. Den psykiatriske sykepleieren vil ha påfyll og lære nye terapiform. Hun er nå pensjonist, men fortsatt driftig med pårørendegrupper. Hun mener naturen i seg selv er medisin, kombinert med veiledning og samtaler – som bør skje utendørs.

– Sykepleie skal se hele mennesket, men behandlingsformen vi har i dag, er overhodet ikke god nok til å bruke kunnskapen om viktigheten av naturen og fysisk aktivitet, mener hun.

Erfaringene vil deles

Det summer av stemmer og kaffelukten brer seg inne på fjellstua. Deltakerne tar plass for neste post på programmet. På storskjermen som henger fra taket, vises og høres knitrende bålflammer.

Det stilner, og Are Leirstein fra Medvandreren forteller sin historie. Han fant friheten inne i seg selv i naturen, og det ble en del av hans ettervern. Leirstein forteller at det var en innvendig reise så vel som en utvendig.

HISTORIER: Medvandrerne forteller fra sine liv.

Tre av kursdeltakerne, som nå er erfaringskonsulenter, er avruset med hjelp fra Medvandrerne. Atle Rognes, Ivar Brecke Nygaard og Hanne Lunde gir et innblikk fra levd liv og hvordan de har det nå. Når rusen ble byttet ut med naturopplevelser, fikk livet et annet innhold. Turene ga mestringsfølelse og mening. Fellesskapet var der hvis dagen var vanskelig.

Erfaringen de har fått, vil de gjerne gi videre. Alle tre har dannet lokallag i sine nærmiljøer eller arrangerer turer i fjellet.

Terapiformen møter motstand

– Denne terapiformen er bachelorutdanningen i sykepleie ennå ikke helt klar for, sier Ludvigsen.

– Det er gjennomgående altfor lite oppmerksomhet om psykisk helsearbeid og avhengighetsproblematikk, mens somatiske sykdomsutfordringer dominerer studieplanene. Dette til tross for den alvorlige utviklingen vi ser i samfunnet, sier hun.

Hun møter motstand ved å innføre å bruke naturen som terapeutisk arena i sykepleien.

Hvorfor tror du det. Er det mangel på ressurser?

– Naturen er gratis og krever ikke flere ressurser, sier hun.

Hun tror derimot dette handler mer om mangel på kunnskap blant sykepleiere, og at flere av utdanningsinstitusjonene henger etter i dette fagområdet grunnet sterke tradisjonelle rammer i det sykepleiefaglige arbeidet.

– Dette til tross for at de positive effektene er godt dokumentert i internasjonal forskning, og bruk av natur er nå svært utbredt både i helseforetakene og i kommunale tjenester innen rus og psykisk helsearbeid, sier Ludvigsen.

HENGE I DET FRI: Med hengekøye blir det samhold. Fra venstre: Stein Arve Strand, Heidi Vibeke Bagøien Ludvigsen, Kari Helene Alstad og Mathea Jensen.

Medvandrerne

Are Leirstein er grunnlegger og daglig leder.

Foreningen Medvandrerne er åpen for alle som vil bidra, men med hovedvekt på rusavhengige, pårørende og fagfolk. Målgruppen er mennesker som trenger motivasjon eller som vil være med å motivere med natur og friluftsliv som hovedarena. Man trenger ikke være rusfri for å bli en medvandrer, men alle turer og aktiviteter i regi av foreningen er rusfri.

Kilde: Oslo kommune

Det finnes sju lokallag rundt i Norge.

Priser

Medvandrerne fikk prisen Årets Fjellgeit for 2022.

Sigrid Rohde ble Årets Vilmarking 2022. I begrunnelsen står det blant annet: Sigrid Rohde bruker naturen som terapirom og formidler kunnskap om friluftsliv og utendørsterapi som metode for behandling av mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus.

Rohde og Leirstein deltok på Folkehelsekonferansen i Trøndelag med innlegg og påfølgende bålsamtale i game på området til NORD Universitet på Levanger. Konferansen ble åpnet av helseministeren.

Har du tips til saker du vil at jeg skal skrive om, send meg en e-post!

monica.hilsen@sykepleien.no

Annonse
Annonse