Med luftgitar i Belgia

Dette er deler av byråkratiets bekjennelser. Vi skulle høyt og langt. Europeisk uke, som er Arendalsuka på speed, seilet opp. Vi skulle helt til Brüssel, hovedstaden i Belgia og Nato og EU – alle kommisjoners og forsamlingers favoritt.

Byråkrater kommer i mange former og fasonger, og to av oss var samlet på en noe avgrenset plass. I mer eller mindre kledelig oppdresset utgave. «Det blir likar i morra», tenkte jeg om hans gymnastiske øvelse.

Dagen etter skulle det være møter til langt på kveld i Brüssels mange forumer og møteplasser. Helsebyråkrater på tur er både praktisk anlagte, hyggelige og målrettede. Her var det i tillegg hovedsakelig trøndere, så det var trivelig!

Lyden av bacon

Min sidemann fortalte om musikken på FM-båndet i bilradioen på vei til flyplassen. Nærradioen holdt koken, og programposten «Banjo og Bacon» bød på country og aktuell musikalsk kvalitet sponset av grillsvin, ble det opplyst.

– Stopp, jeg må be dere om å være litt stille. Jeg hører knapt min egen stemme, og nå skal vi bedrive sikkerhetsinformasjon, nærmest kommanderte kabinpersonalets utsendte ved siden av oss.

Trøndere er kanskje trege, men vi er ustoppelige når vi er i siget. Hun fikk føle det verbale presset, og det ble litt for meget. Høflige som vi er, gjorde vi som vi ble bedt om. Hun takket og ba oss om å fortsette etter den pålagte pausen.

– Det er så trivelig med folk som er kommunikative med hverandre, avsluttet hun. Resten av reisen snakket sidemannen min og jeg om saksrelaterte diskusjoner vi begge hadde registrert i programmet vi skulle gjennom:

Samhandlingsreformens mulige endelikt i møte med en virkelighet som har stadig færre av forutsetningene på plass. Levealdersgradienten som utfordrer alle norske kommuner med full tyngde om seks år. Ulike utslag av pensjonsreformen i forskjellige yrker. Hvordan nyrekruttering og framtidig oppgaveløsning kan henge sammen. Nettverk og samarbeidende regioner i utviklende kvalitetsarbeid.

Selvråderett

Til slutt diskuterte vi kveldens meny, som gode menn ofte gjør. Ett var vi enige om, nemlig at livet smaker best nær fjæra. God sjømat er alltid en vinner for mange av oss. Som helsefolk sto imidlertid dette øverst på lista: hva vi for enhver pris måtte unngå.

For oss, som helst vil bestemme selv hvordan vi skal leve hele livet, står slikt høyt. «Selvråderett» er et særlig norsk begrep for nordmenn på trekk til Belgia. Den fikk ny verdi da menyen presenterte seg: biffen fra Belgisk blå ble forbigått i stillhet. Vi er jo opptatt av FNs bærekraftsmål som tilreisende flypassasjerer, må vite!

Den valgte retten sto godt til landskapet den ble servert i, og de oppdressede utsendte. Flyndre er en fin fisk, som kan alt om å legge seg flat. En kledelig egenskap. Vi har mye å lære!