Lev livet lekende

Blogg 0 kommentarer

Av og til hører vi voksne si at vi må bli som barn igjen. Det står riktignok i Bibelen, men vi sier det også til hverandre, og gjerne med et lite trist smil om munnen. Hva mener vi egentlig med det?

Hva er det vi eventuelt savner? Kan det være en sorgløs barndom? Eller evnen til glede og lek? Latter og mye moro? Siden vi alle har vært barn, og siden vi er den samme personen fremdeles, så tenker jeg at det bor et barn i oss alle. Og kanskje er vi mer barn enn vi tror?

Som å spille sjakk

Kanskje spiller du sjakk nesten hver dag uten å være klar over det? Er du sykepleieren som hopper over et par mindre viktige oppgaver dersom det oppstår mer akutte behov hos en pasient? Hopper du elegant videre til høyre eller venstre og er som hesten i sjakk? Eller er du den direkte typen som ikke viker av til høyre eller venstre, men tar for deg utfordringene samme hva de måtte være? Omtrent som dronningen i sjakk som fleksibelt kan bevege seg alle veier uansett utfordring? Kanskje innehar du også en god dose psykologisk fleksibilitet? 

Noen av oss er som bonden som stødig tar et skritt fremover, og kommer som sneglen frem til slutt. Andre er som tårnet som må rydde plass rundt seg for å i det hele tatt komme seg noe sted. Er du som kongen, har du en del makt. Han kan ikke bevege seg mer enn et lite skritt av gangen, men til gjengjeld har han respekt fra de andre. Og hva gjør jeg når jeg står i sjakk matt og taper hele spillet? Da rydder jeg brettet og dekker på, på nytt. Med blanke ark kan hver dag starte på nytt. Det er alltid håp, uansett hvor galt det ser ut.

Ha et åpent sinn

Sjakk er ganske så svart-hvitt, og der er også vi mennesker forskjellige i hvordan vi tenker. Noen av oss tenker mer svart-hvitt enn andre, men jo mer psykologisk fleksible vi er, jo større handlingsrom har vi vel i vår sykepleiehverdag? I kinasjakk er det flere farger, og det er om å gjøre å komme i mål med sine egne klinkekuler. Kanskje er hver faggruppe en farge, men i stedet for å vinne over hverandre skal vi sørge for at alle kommer i mål med sine klinkekuler? Siden tverrfaglig samarbeid jo ikke er verken konkurranse eller motarbeiding.

Spill generelt utfordrer konkurranseinstinktet og kan gjerne kreve litt taktikk. Er konkurranse og taktikk en del av vår hverdag? For mye av dette trenger ikke være så bra i en sykepleiehverdag. Da er det nok bedre med et barns leve-i-nuet-måte å leve på. Det å være til stede her og nå, og la her og nå være tyngden i hverdagen. Selvfølgelig må vi planlegge, og også evaluere, men det er tross alt her og nå det skjer. Et barn har gjerne også et nydelig åpent blikk med troverdighet til omverdenen. Tenk om vi kunne hatt det åpne blikket som ikke tolker og tar et ord for et ord. Blir vi lurt så blir vi lurt, men den åpne måte å møte omverdenen på, tror jeg hadde spart oss for mye energi.

Hva med å spille kubb? Det gjøres en del på vår arbeidsplass. Det er en vidunderlig måte å kople av på, og det er en lekende måte å bli kjent med andre på. Ryker kongen før tiden, ja vel, så setter vi spillet opp på nytt.

Lek deg gjennom dagen

Er det lenge siden du har hoppet på trampoline? Nå er sommeren her med alle trampolinene, og den gir god trening i tillegg til fornøyelse. Noen av oss finner kanskje ut av vi må begynne med knipeøvelser, men da var det jo bra at vi fant ut det. Å hoppe på trampoline er bra for både styrke og balanse. Skadene skjer gjerne dersom voksne spretter barn for høyt, eller dersom nett og kappe ikke er hele lengre. Så hva med en trampoline på arbeidsplassen – til glede både for pasienter og ansatte. Det kan anbefales trampoliner med duk og nett av god kvalitet. Disse varer i årevis.

Å hoppe paradis, hoppe strikk og spille kanonball kan høres vanskelig ut dersom det er tiår siden sist, men det er bare å begynne å trene. De fleste av oss kan være med på noe av dette – det er god trening og veldig gøy.

Så lek deg gjerne gjennom dagen. Det er bare fantasien som begrenser. Og vi kan gjerne oppfordre pasientene til å bruke lek som avkopling;

Kjære pasient – ikke vent.

Begynn å leve nå, det vil du ikke angre på.

Kast alt det som hindrer deg i å leke litt.

Kanskje tar det da litt mindre plass, det som tynger sinnet ditt.

Jeg kan ikke ta smerten din, men jeg kan kanskje hjelpe deg med.

Å oppdage mer av verdenen rundt deg – slik at du bedre kan se.

At livet har gleder, også beregnet på deg.