fbpx Det er nye tider for folk flest Hopp til hovedinnhold

Det er nye tider for folk flest

Nytt på nytt har sommerfri. Rollen er overtatt av mange som vil endre, relansere og gjenta. Regjeringa går foran med en folkehelseminister som både drikker, festrøyker og spiser det meste. Er dette irriterende for folk flest?

Fremskrittspartiet har en historie for å sette folkehelse på dagsordenen. Salige John Alvheim var tydelig og klar i talen for å prioritere eldreomsorg og barnevern fra sin post i Stortinget. Han oppnådde mye, inngikk viktige allianser og spilte en nasjonal rolle i folkehelsens sak. Også han, som Sylvi Listhaug, var nestformann i FrP. Andre nestformann. Utenfor rampelyset fyrte han gjerne flere sigaretter. Drakk gjorde han også, som folk flest. Så hva er nytt på nytt nå?

Gammelt nytt

Vi røyker betydelig mindre. Snus er i ferd med å overta som alternativet for dem som sverger til nikotinet, mens det i kongeriket generelt er færre som nå forbruker nikotin. Alkoholen holder stand som folkets foretrukne nytelsesmiddel, og vin samt øl tar markedsandeler fra brennevinet. Ola og Kari nordmann framstår altså som mer kultiverte om en bare leser statistikken fra Vinmonopolet. Likevel er det mer mellom linjene.

Når Sylvi Listhaug offentlig insisterer på å være seg selv (det er for øvrig vanskelig å være andre), er det interessant å se hvordan reaksjonene mot henne fremmes. I mediene, i samfunnsdebatten og i det politiske landskapet generelt. I en verden hvor USAs president har satt en ny standard for personlig saksbehandling på Twitter vil det alltid være lokale helter som følger på. I Sylvi Listhaugs tilfelle er det gammelt nytt; hun er seg selv (som før) hele tida.

Den nye er konteksten

Eldre- og folkehelseministeren har ansvaret for den politiske koordineringa av sitt arbeidsområde. Vi blir flere eldre og med det en rekke flere kronikere. Det er folk som vet mye om å leve i hele livet, som vet å fokusere på det som virker og tar oss gjennom både stormkast og kriser. Det er de nødt til. Det er blitt en del av den daglige tilværelsen. Høstens lokale valg skal gi oss nye kommunestyrer som skal fortsette samarbeidet med Sylvi Listhaug og hennes folk. Med kronikerne, langtidspasientene, skoleungdom og barnehagebarn. Kort sagt: med oss alle. Hvordan vi alle velger å gjøre dette, blir sikkert noe ulikt; vi velger som kjent litt forskjellig.

Fokus på kjerneoppgaver

Det er likevel grunn til å minne om at vi – stort sett – har det bra her til lands. En rask titt på tabloidene, uansett ukedag, viser at det står ubetydelige nyheter i kø i medienes søkelys. Det understreker den tsjekkoslovakiske forfatter Milan Kunderas hovedpoeng i romanen med det treffende navnet «Tilværelsens uutholdelige letthet». Fokus på kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag er vesentlig for alle som vil ha et ord i samfunnsdebatten. Alt det andre, som kommer i veien, må ikke få sette den offentlige dagsorden. Med alt dette i bakhodet er det lettere å møte resultatet av både lønnsoppgjør, valgkamp, politiske makeringsutspilll og eventuelle lokale uklare prioriteringer.

Ta hverandre på alvor

Helt personlig skal jeg huske på John Alvheims formaninger. Han var utdannet anestesisykepleier og utgjorde en forskjell. Er jeg heldig skal også dagens statsråd få mimre litt sammen med meg om det. Hun har selv noe erfaring fra kommunehelsetjenesten som assistent, og Sylvi er opptatt av sykehjem og  leve hele livet. Som kjent lever mennesket ikke over tid av mat alene, men det hjelper. Du overlever.

Nye tider kan bety å lytte til kloke hoder på nytt. Det er lite trolig at framtidas råd om folkehelse behøver å følge Sylvis partytriks med festrøyken – og fordampe. La oss heller ta hverandre på alvor i resten av det levende livet. Det kan gi bedre tider for folk flest.

Annonse
Annonse