Har vi for mange pasienter, helseminister?

Blogg 0 kommentarer

Har vi for få sykepleiere, eller har vi for mange pasienter? Og hva er lettest å gjøre noe med? Å utdanne sykepleiere, eller å redusere antall pasienter?

På tre år kan vi øke antall sykepleiere om flere er villig til å ta sykepleieutdannelsen. Å drive med rehabilitering, folkehelsearbeid og god psykiatrisk behandling kan være blant flere tiltak som får ned antall pasienter. Men på tre år? Neppe. Det vil i så fall kreve et enormt stort og himmelsk dyktig implementeringsteam.

Helseministeren glemte visst sykepleiemangelen i sykehustalen sin. Derimot nevnte han forebygging. Og jeg er enig, helseminister. Vi har et helt land å redde, og forebygging er livsviktig. Kan det hende at forebygging og rehabilitering er to sentrale områder – dersom ønsket er å minske antallet pasienter? Forebygging kan hindre behandlingsbehov, og rehabilitering kan minske både oppfølgings- og reoperasjonsbehov. 

Helsepersonell bør ta ledelsen

Ministeren ønsker å plassere pasienten på topp blant de mektigste i Helse-Norge. Det er hyggelig sagt. Makt kan imidlertid være så mangt. Mektigst på ansvar? På kunnskap? På fagkompetanse? Innen disse tre områdene tenker jeg at helsepersonell fremdeles skal ta ledelsen. Det som imidlertid er viktig, er at pasienten blir hørt og tatt med i vurderingene. «Hva er viktig for deg?» Dette spørsmålet får vi kun svar på om vi spør den enkelte pasient. Pasientene blir ikke mindre hjelpetrengende dersom vi bommer på deres behov og heller ikke om vi syr puter under armene på dem. Dette må med i beregningen dersom vi skal minke antallet pasienter, eller i alle fall gjøre den enkelte noe mindre avhengig av hjelp.

Ministeren skriver også noe om at forskningsresultater ikke nødvendigvis blir implementert i klinikken, og at det kan ta 17 år før det i så fall skjer. Dette har vi tatt på alvor på vår arbeidsplass. Vi har nå opprettet et implementeringsteam som dykker ned i forskningsgrunnlaget for å finne ut hva som er anbefalt praksis. Er det ikke forskning på det vi ønsker å finne forskning på, går vi til anbefalinger og retningslinjer, og vi holder samtidig et øye med lovgrunnlaget. Er vi heldige, klarer vi å implementere ny kunnskap i løpet av en treårsperiode. Jeg er enig i at dette også hadde vært ideelt i vårt Helse-Norge. Det trengs mye visdom, kunnskap og kløkt for å sette dette ut i livet. Og jeg heier på deg, helseminister! Og jeg vil gjerne være en endringsagent som er med og øker endringstakten. Jeg tror du er på sporet av noe viktig her.

Vi er grunnmuren i helsevesenet

Jeg har også mektig stor tro på at endringer i organisering og struktur kan gjøre under. Men ikke uten at vi samtidig kan ha en annen tanke i hodet. Vi må samtidig tenke rekruttering av helsepersonell og viktigheten av å beholde disse. Sorry, helseminister, men det hjelper ikke med forskning ute i praksis, god organisering og nye gode ressurssparende tiltak dersom det ikke er nok sykepleiere på jobb. Legene som utdannes må også jobbe i vårt helsevesen i sentrale stillinger fra gulv til topp, og de må beholdes der dersom de andre tiltakene du skisserer skal ha noen som helst effekt. Helsevesenet vårt går dukken uten nok sykepleiere og leger på jobb i klinisk arbeid. Sykepleiere og leger er både grunnmuren, ryggraden og skjelettet i norsk helsevesen. Og uten alle de andre viktige faggruppene i vårt helsevesen, er det heller ikke kjøtt på beina.

Hvis vi skal ha folk til å være endringsagenter og koordinatorer, må vi ha disse folkene. Roboter, nei takk. Ukvalifiserte, nei takk. Vi må ha godt kvalifiserte mennesker i alle disse stillingene. Omgjøring av andre helsearbeidere til sykepleiere via en snarvei – nei takk.

Det er satt et trykk på å få ned ventetid på sykehus fordi det er for mange pasienter på ventelista. Der kom det igjen – at vi har altfor mange pasienter. Jeg lurer på om helseministeren er klar over de ulike måtene sykehusene gjør dette på? Det er han sikkert. Men når enkelte sykehus rett og slett kaster pasienter ut av køen, og ber pasienten finne et annet sted å få behandling, blir det tydelig at vi definerer at vi har for mange pasienter. Andre sykehus ber de ansatte jobbe lengre dager og presser inn flere pasienter i sykehushverdagen. Mens andre, igjen, leier inn ekstern kompetanse for å korte ned køene. Har sykehusene fått beskjed om å redusere ventetiden for enhver pris? Å nedprioritere snorke- og åreknuteoperasjoner kan hende er lurt. Det er alltid lurt å prioritere riktig, men det er vanskelig å vite hva som er rett. Og forskningen skal være god og til å stole på dersom tiltak etter forskningsresultat blir såpass drastiske. Det kan også være verdt å spørre: Skal det lønne seg økonomisk å drive sykehus?

Utfordrer helseministeren

Jeg håper at vi kan få lov til å være kvalitetsbevisste mer enn kvantitetsbevisste fremover, selv om det selvfølgelig går hånd i hånd. Men dersom kvantiteten er nummer 1 og kvaliteten nummer 2, da er vi ute og kjører, helseminister. Da beholder du ikke sykepleiere og leger særlig lenge. I alle fall ikke lenge nok. Og da spørs det hvordan det går med skjelettet til Mr. Helse-Norge.

Et stort forskningsprosjekt innen rehabilitering er på gang nå. Resultatet vil være klart om et par år. Det blir spennende. Jeg vil utfordre helseministeren til også å holde en rehabiliteringstale. Uten rehabilitering slutter ikke behandlingssløyfen. Da går behandlingssløyfen i ring for mange pasienter, og de kommer seg aldri helt ut av denne ringen. Og det er kostbart, helseminister – både i form av penger og ressurser. Skikkelig kostbart.

Jeg har signert sykepleierløftet og håper at alle som vurderer å studere sykepleie søker seg inn på dette yrket. Yrket gir utallige muligheter for jobber og videreutdanning. Og jeg håper at studiestedene har nok studieplasser til alle som ønsker å studere sykepleie, og at de gjerne også revurderer tilbud om utdannelser der nyutdannede ikke klarer å få seg relevante jobber etter endt utdannelse.

Lykke til med prioriteringene, og takk for jobben du gjør, helseminister.