Bill.mrk sykepleier (43), full jobb, 3,4 flere barn enn gjennomsnittet

Jeg holder også på med å gjøre mitt til at disse barna også kan være velfungerende i dette landet. Vi jobber daglig med oppdragelse, fokus på kosthold, søvn, sosialt liv, kjærlig grensesetting osv. Bare hyggelig, barne- og familieminister. For det er jo én sak hvor mange barn vi føder; det er en annen sak hvordan disse barna utvikler seg til voksne mennesker. For det statsministeren egentlig sier, er vel at vi vil ha flere velfungerende mennesker som kan være med på å drive staten Norge videre på en fornuftig måte? Altså, produktivitet som genererer produksjon?

Nå er det jo sånn, at alle mennesker er verdifulle, absolutt uansett produktivitet. 100% produktiv og 100% verdifull = sant, og 1% produktiv og 100% verdifull = like sant. Bare det å rangere produktiviteten i prosent får det riktignok til å vri seg i magen min. MEN, uavhengig av denne produktiviteten, er det også godt for hvert enkelt barn, og for hver enkelt voksen, at vi får brukt de evnene vi har. Og det er viktig for hvert menneske å leve etter de verdiene vi har. Å leve etter sine verdier vil for mange av oss (alle?) si å blomstre.

For meg har det i de siste årene vært mulig å være sykepleier i full jobb. Bare hyggelig, helse- og omsorgsminister. Blant annet på grunn av at min mann og jeg samarbeider om dette på fulltid – bare hyggelig, kultur- og likestillingsminister. Jeg kunne også skrevet om prioriteringer, arbeidstid, besteforeldre, avstand til jobb, om helse og annet. Men en viktig faktor oppi dette er også trivselen på jobb. Kanskje er dette en av de viktige kjernene ved mange av utfordringene staten Norge står overfor i dag? Hvordan er den enkeltes trivsel og muligheter for utvikling på jobb? Det ønskes tross alt at «alle» skal jobbe? Og hvordan påvirker dette livet til den enkelte? Og familien rundt?

Jeg tror at trivselen på jobb virker inn på både fysisk helse, psykisk helse, arbeidsevne ved sykdom, sjans for uførhet ved langtidssykdom, antall år på samme arbeidsplass, trivsel til kolleger, og også produktiviteten i jobben.

Og hva handler egentlig trivsel på jobb om? Hva er det som avgjør om jeg trives på jobb eller ikke? Forslag:

• Er jobb og arbeidsoppgaver knyttet opp til mine verdier? Jobber jeg på tvers av, eller tett opp til, mine verdier?
• Er det mulig å gjøre mine arbeidsoppgaver innenfor den tiden og stillingen jeg har til rådighet?
• Hvordan er det sosiale fellesskapet? Er alle en gjeng; fra golv til topp?
• Hvordan jobber ledelsen nedover mot de øvrige ansatte?
• Er det en viss utvikling/videreutvikling i bedriften/muligheter for egenutvikling?
• Blir jeg hørt og sett?

I tillegg er det en viktig faktor at hver av oss tar ansvar for å gjøre det til en trivelig arbeidsplass – at ikke dette bare er ledelsen sin jobb, men hver enkelt sitt ansvar

For dersom alle hadde hatt en jobb der trivselen var opp mot 100%

- hadde færre blitt uføre?

- hadde de fleste bedrifter blitt mer produktive?

- hadde sykemeldingene være færre?

- hadde antall pasienter i Norge gått ned?

 Jeg tror det.

Trivsel på jobb er kjempeviktig, og henger sammen med hvordan vi har det i resten av livet vårt.

Og når det er sagt – livskvaliteten er ikke avhengig av å ha en jobb. Ikke alle velger å jobbe, og heller ikke alle kan jobbe. Jobben kan også være hjemme.

I tillegg til at det er viktig å både leve og jobbe etter våre verdier/ha med den åndelige dimensjonen, er det viktig at også de andre elementære dimensjonene blir tatt vare på i hvert enkelt sitt liv; den fysiske, den psykiske og den sosiale. Får vi leve som hele mennesker både hjemme og på jobb, så tror jeg det påvirker bærekraften til både hjemmene, arbeidslivet og lokalsamfunnene i Norge. Det kan også være med på å bidra til at arbeidskraften i Norge kan svømme sammen med eldrebølgen og hindre at vi drukner i den. Selvfølgelig i tillegg til en vurdering av antall arbeidstakere, lønn, hvordan er utdannelsestilbudet, organiseringen av arbeidet/etatene/tjenestene og sikkert mye mer.

Min egen trivsel i min jobb er én av flere grunner til at jeg jobber fullt. En sykepleier som trives fungerer mye bedre enn en syk pleier som ikke trives – men felles for begge; de er 100 % verdifulle.