Tilliten verdig

Arbeidslivet, som resten av tilværelsen, er avhengig av ulike funksjoner og samspill. Hverdagsvalg, personvalg og verdivalg. I bunn ligger en eller annen form for tillit. Hva gjør tillitsvalgte spesielle; er det særlig spesielt?

Arbeidstilsynet skriver følgende på sine hjemmesider: «Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger, eller ved konflikter. Den tillitsvalgte, eller representant for de ansatte er et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte».

Aldri anonyme

Mange personer har funksjoner som drives av klare mål. Egen vinning, penger, makt, sosial posisjon, eller ulike kombinasjoner av dette. Er det annerledes med tillitsvalgte? Bestillinga til rollen kan forstås ulikt og må bekles av den enkelte tillitsvalgte med de kunnskaper vedkommende besitter. Personlige egenskaper vil naturlig nok prege formen. Innholdet kan derimot være mer unison. Men anonyme er vi aldri.

Derfor er det lettere å være enige om at tillitsvalgte er der for en gruppe snarere enn for seg selv. Ikke sjelden er det ingen personlig fordel å være den budbringeren andre møter. Ikke alle er like gode til å skille mellom budskapet og overbringeren. Vi er mange som har fått kjenne mye på dette.

Tillit er ferskvare

Særlig vanskelig blir det når den du skal samarbeide med ikke spiller etter de samme notene som deg selv. Når vedkommende ikke deltar i den avtalte og forventede formen samarbeidet skal ha. I arbeidslivet kan det koke litt over i slike saker. Imidlertid er det menneskelig å feile og medmenneskelig å bidra til feilretting. Det beste er da å innrømme saken, gå tilbake og erkjenne status. Alt blir lettere når parter snakker sammen og lytter til den andre før neste svar utleveres. Samarbeid er ingen konkurranse man skal vinne. Samarbeid skal gjøre laget bedre.

Motsatt, når den antatt sterkeste glemmer den gjensidige informasjonsplikten i et partsforhold, blir det verre. Om en til og med tuller det hele til med å omskrive fakta, eller lage sin egen historie fordi den «passer bedre», så er et tillitsforhold på avsporingskurs. Da behøves virkelig rak rygg og kloke hoder. Tillit er ferskvare. Derfor kan den ofte gjenopprettes. Det starter med innrømmelser og erkjennelser. Og det fortsetter med ærlig samarbeid. 

Vi betyr noe

Etter sju år som hovedtillitsvalgt for kommunale sykepleiere vet jeg litt om dette også. For ikke lenge siden, mens jeg og en venn spaserte i sentrum før butikkene stengte, ble jeg regelrett praiet på åpen gate. Hun kom rett mot meg, unnskyldte seg, men fortsatte: «Du! Du skal ha mange tusen takk for at orker. Jeg er så imponert av at du gir oss et ansikt i møterom og i avisa, og at du formulerer deg så godt på våre vegne. Jeg kjenner så mange som snakker godt om oss – etter å ha samarbeidet med deg!»

Du verden, tenkte jeg. Takket. Jeg fikk en klem av dama som selv var på vei ut av arbeidslivet. Hun hadde en annen arbeidsgiver enn meg. Vi var ukjente. Jeg ble litt perpleks, men mer stolt. Vi betyr noe ...

Tillitsvalgte er viktig. Jeg utgjør en forskjell. Arbeidslivet er i ferd med å bli nærdemokratiets frontsone, og tillitsvalgte er i førstelinja. 

Å fylle rollen på ordentlig gjør oss tilliten verdig.

Dette er en kronikk som først ble publisert i Adresseavisen 26.01.19.