Kan sykepleiere lære medisinstudenter noe?

Blogg 0 kommentarer

Sykepleiere og leger skal beherske mange av de samme ferdighetene. 

Vi skal kunne snakke med pasienten, grunnleggende pasientundersøkelse, HLR, defibrillering, førstehjelp og praktiske prosedyrer. Spesialsykepleiere, som eksempelvis intensivsykepleiere, jordmødre og anestesisykepleiere, deler et enda større repertoar med leger.

Allikevel brukes både sykepleiere og spesialsykepleiere i svært liten grad både i undervisning og praktisk trening av medisinstudenter. Samtidig klager medisinstudenter over manglende øving på praktiske prosedyrer, manglende en-til-en-øving i praksis og for lite trening på praktiske prosedyrer.

Førsteårs medisinstudenter sendes ut i praksis med leger, i stedet for å tilbringe noen uker sammen med sykepleiere for å lære grunnleggende prosedyrer, systemforståelse og pasientkommunikasjon.

Vi forventer alle at leger skal kunne ta blodtrykk, puls og respirasjon, og kunne kommunisere godt med pasienten. Selv om leger ofte ikke må gjøre en del sykepleierprosedyrer, så forventes det at de også kan utføre disse, som for eksempel PVK, kateterisering, injeksjoner, medisinhåndtering og sårstell.

En praksisperiode sammen med sykepleiere hadde vært en gyllen mulighet til å øve på slike prosedyrer, samtidig som de lærer om de andre yrkesgruppene. Dette vil kunne bidra til betydelig bedre kommunikasjon og gjensidig respekt i fremtiden.

Selv har jeg kurset utallige medisinstudenter, fra første til siste studieår, i alt fra førstehjelp, PVK og medisinhåndtering til avansert hjerte-lunge-redning. Det at jeg har mye relevant klinisk erfaring, har blitt satt stor pris på, og kursene er blitt godt evaluert. Hvem vil du skal lære deg prosedyrer, noen som gjør dem i sitt daglige virke, eller noen som gjør dem tidvis?

I oktober arrangerte Norsk medisinstudentforening i Pécs (Ungarn) en faghelg for 200 norske medisinstudenter. Her ble en rekke kurs avholdt, og blant instruktørene fant vi både leger, spesialsykepleiere, sykepleiere og medisinstudenter. Sykepleiere og spesialsykepleiere holdt kurs som PVK og injeksjoner, legemiddelhåndtering, akuttmottakssimulering, nyfødtresuscitering, AHLR og luftveishåndtering.

Kursene ble godt mottatt og svært godt evaluert. På kurs i avansert hjerte-lunge-redning møtte medisinstudentene sykepleiere og spesialsykepleiere som hadde lang erfaring fra akuttmottak, legevakt, ambulanse og legebil. Dette var profesjonelt helsepersonell som selv hadde deltatt aktivt i flere situasjoner med hjertestans.

Luftveishåndteringskurset ble holdt av anestesisykepleier, en yrkesgruppe en må kunne si er knakende gode på grunnleggende og avansert luftveishåndtering. Tidligere har det også vært jordmor i Pécs og undervist om grunnleggende fødsel og gynekologi.

Jeg sier overhodet ikke at sykepleiere skal overta det faglige ansvaret for medisinstudenter eller den teoretiske undervisningen. Det jeg derimot hevder, er at praksis og trening med sykepleiere og spesialsykepleiere er en gyllen mulighet for læring og trening for fremtidens leger.

En økt forståelse for hverandres utdanning og fagfelt er en ekstra bonus. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at sykepleiere ofte får hjulene til å gå rundt på norske helseinstitusjoner, vi kjenner både de formelle og uformelle reglene for hvordan ting fungerer. En praksis med sykepleier vil derfor også bidra til økt systemforståelse.

Det ironiske er at sykepleiere og spesialsykepleiere brukes mye i kursing av ferdig utdannede leger. Vi underviser på akuttmedisinkurs for leger og sykepleiere ved legevakt, PHTLS, AMLS, ATLS, nyfødtresuscitering, AHLR, HHLR etc. Det er derfor ikke tvil om at de også kunne vært en svært god ressurs for medisinstudenter. Det samme gjelder også for andre yrkesgrupper som for eksempel paramedic, som en også finner som instruktører på mange av de samme kursene.

På samme måte som jeg synes medisinstudenter skulle hatt noe praksis med sykepleiere, mener jeg også at sykepleierstudenter burde hatt noen vakter sammen med leger. Dette hadde bidratt til en bedre forståelses av hverandres roller og hvordan vi best utfyller hverandre. Selv lærte jeg svært lite om andre yrkesgrupper på sykepleierstudiet, det tok faktisk lang tid før jeg forsto hva legene drev på med ettersom jeg kun møtte dem på legevisitten.

Litt tverrfaglig praksis og trening bidrar sterkt til faglig utvikling og forståelse for hverandres roller og utdanning. For eksempel vil et par dager i ambulansen for både leger og sykepleiere forhindre dumme spørsmål som «Har dere oksygen i ambulansen?».

Flere universiteter har allerede begynt med samtrening og noe tverrfaglig praksis. Dette ser jeg på med stor glede. Håpet mitt er at dette rulles ut i stor skala. Frem til det skjer, oppfordrer jeg med dette alle sykepleiere til å tilby medisinstudenter å bli med en vakt eller to for å øve på prosedyrer etc.

Leger, dere oppfordres til å også se sykepleierstudenten, ta dem med på prosedyrer og undersøkelser når dere har tid, still spørsmål til dem på visitten og forklar ting. Kontaktsykepleiere kan i stor grad bidra til dette, selv ble jeg puttet med både leger og spesialsykepleiere av mine kontaktsykepleiere.

Universitetet i Pécs har innført seks ukers obligatorisk sykepleiepraksis for medisinstudentene, håpet mitt er at vi ser noe liknende i Norge. Da presset på praksisplasser for sykepleiere allerede er stort, er muligens seks uker mye å be om, men noe bør vi kunne få til.

Alle yrkesgrupper har mye å lære av hverandre, få yrkesgrupper arbeider så mye sammen og er så pass avhengige av hverandre som legen og sykepleieren. Det er helt nødvendig at vi møtes allerede i studietiden og utvikler gode relasjoner tidlig. På samme måte som sykepleieren og helsefagarbeideren møtes og samarbeider tidlig i sykepleierstudiet.