10. oktober var det verdensdagen for psykisk helse. Jeg husker jeg var med på markering av denne dagen allerede for 20 år siden, i 1998, da jeg var sykepleierstudent.

Den gang holdt jeg et innlegg for Rådet for psykisk helse i regi av Spiseforstyrrelsesforeningen om det å bli veiet og målt i 3. klasse på barneskolen – og det å bli satt i bås i forhold til en «normal» hva gjelder høyde og vekt.  Jeg fikk råd for å komme meg nærmere «normalen», i likhet med de som var i andre enden av skalaen – men jeg er ganske sikker på at vi fikk ulike råd …

«Ja-mat» og «nei-mat»

Jeg fikk plansjer med «ja-mat» og «nei-mat», de fra motsatt ende av skalaen fikk også råd, men deres «ja-mat» var ikke den samme som min. Så ved å følge disse rådene skulle vi altså alle komme nærmere «normalen».

Ingen nevnte noen gang at dersom vi hadde det godt med oss selv og spiste når vi var sultne og stoppet når vi var mett, ville kroppen helt på egen hånd finne den vekten og balansen som passet for akkurat meg, eller akkurat deg.

Heldigvis endte debatten med at man i Norge sluttet å veie og måle 3. klassinger på samme måte som før! Det hjalp å snakke høyt om hvordan dette opplevdes, og å sette fokus på hva som egentlig trengs for et ungt barnesinn, og hva som absolutt ikke trengs!

Årets tema er «Vær raus!»

Etter min erfaring er det raushet som har gitt meg aller mest Livsglede gjennom livet! Raushet med meg selv, raushet med andre, raushet til å akseptere ulikheter med andre og andres «feil og mangler» i tillegg til mine egne! Det å ikke være så streng med alt og alle, og ikke minst seg selv, er utrolig befriende!!

Dersom vi ikke har så mange tanker om og regler for hvordan ting bør eller skal være, setter vi heller ikke så mange begrensninger for oss selv eller andre. Begrensninger som holder oss borte fra den naturlige Livsgleden som finnes i oss alle! Som er helt naturlig til stede så fort vi ikke lytter så hardt til alle tankene om hvordan ting «burde» vært. Som er der så fort vi ikke driver og står i veien for oss selv og vår egen Livsglede.

Foto: Truls Melbye

Dersom vi er nysgjerrige på å se etter hva som er likt mellom mennesker i stedet for å se på hva som er forskjellig, skjer det noe med relasjonen. Jeg har utforsket dette litt i mine relasjoner, og hver gang jeg fokuserer på det som er ulikt, øker avstanden mellom oss – når jeg derimot fokuserer på det som er likt, øker nærheten.

Kanskje er det derfor så mange er så opptatt av å være lik alle andre? Fordi det gir en følelse av nærhet, fellesskap?

Men når i all verden ble kropp, utseende, klær, materielle ting, sosial status osv. en reell måleenhet på hvem vi er? Alt dette er jo i konstant endring, og sier ingenting om hvem vi er som mennesker!

Heller ikke hudfarge, legning, nasjonalitet eller tro er noen god måleenhet på hvem vi er. Jeg kjenner folk som er lyse og mørke i huden, som blir forelsket i både motsatt og samme kjønn, som er fra ulike steder i verden, og som tror på alt mulig forskjellig – og de er akkurat like unike og forskjellige som alle andre!

Se etter det som ER likt

Det som virkelig ER likt for oss alle, er at vi alle er mennesker. Vi har alle en kropp som, forutenom når vi er syke, fungerer helt vilt godt og forsøker å holde oss i balanse selv om vi utsettes for både kulde og varme, syrer og baser, bakterier, virus og alle mulige ytre påvirkninger.

Vi har alle følelser og tanker som varierer fra dag til dag. Vi har gode og dårlige dager, og vi gjør alle det beste vi kan, ut fra det vi ser i øyeblikket, for å ha det best mulig, alltid. Noen dager ser vi klart hva som er best for oss selv og andre, og andre dager ser vi det ikke klart i det hele tatt!

DE dagene liker jeg aller best å møte andre som er rause …

Dersom en ser etter det som er felles for alle hos alle en møter, kan en oppleve mye nærhet og fellesskap – helt uten å passe inn i «normalen»!

Kathrine Aspaas, forfatter av boken Raushetens tid, skriver dette om raushet:
 

Raushet er å unne andre suksess.

Raushet er å våge åpenhet.

Raushet er å lytte til andre.

Raushet er å våge å feile.

Raushet er å tillate andre å feile.

Raushet er å hjelpe andre.

Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.

Raushet er å tilgi oss selv – og andre.

Raushet er å konfrontere med vennlighet.

Raushet er å sette grenser med vennlighet.

Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.
 

#VærRaus – ikke taus! <3