På jobb spiller vi aldri domino. Det er mulig vi har det tilgjengelig for brukerne, men vi ansatte spiller aldri domino. I alle fall ikke bevisst. Men det gikk akkurat opp for meg – at er det noe vi gjør mye på jobb, så er det akkurat det – å spille domino.

Dominobrikkene er ofte svarte med hvite prikker. De er firkantede, og ser i første omgang helt like ut alle sammen. Vi mennesker er ikke så like som dominobrikkene, men vi kan likevel sammenlikne oss med dominobrikker.

Dominobrikkene kan stå ved siden av hverandre i en lang rekke. Hvis de står akkurat passe fra hverandre, så kan vi dytte den ene i ryggen, og så legger de seg ned den ene etter den andre. Også kalt dominoeffekten. Sånn som når noen mennesker mener noe, så følger mange mennesker etter, og legger seg «langflate» etter hva den andre sa. Eller når en ny retningslinje innføres på en arbeidsplass, og alle må følge denne – da har dette en «dominoeffekt».

Å jobbe med turnus er et spennende pusle-arbeid, synes jeg. Men det er utfordrende å ikke vikle seg for dypt inni den, for da kan jeg bli sittende fast i virvaret. Med tunga rett i munnen kan det med små grep gjøres gode endringer i en turnus.

Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så må vi ha nok folk på plass til enhver tid i en 24/7-turnus. Vi må ha mange nok både på dagtid, kveldstid og nattestid. Å balansere hvilke vakter den enkelte skal ha, hvor stor stilling, hvor ofte helg, og hvilken kompetanse til enhver tid – dette er en del av den spennende og utfordrende sykepleierturnus-kabalen.

Å unngå ufrivillig deltidsstillinger og samtidig ha folk nok til å jobbe helger er en balansekunst som krever både innsikt i turnus, stor velvilje, god organisering og gode regneferdigheter. Og sannsynligvis vil det også kreve noen sykepleiere som i en livsfase ønsker å jobbe i en liten stilling. Noen dominorekker begynner å rase nesten uansett hvilken innfallsvinkel vi bruker.

I en løpende årsturnus får ett vaktflytte konsekvens for x antall andre sykepleiere. Flytter vi på én sykepleier en konkret dag for eksempel på grunn av et kurs, får det konsekvenser for de andre sykepleierne på samme vakt, som igjen kan få konsekvenser for dem som kommer på neste vakt, og så videre.

Eller, dersom jeg som sykepleier ikke gjør min jobb en dag – kan dette få konsekvenser for den som kommer på neste vakt – og det kan få konsekvenser for pasientene – eventuelt lederen min – eventuelt hele organisasjonen. For ikke å snakke om ett flytt i en grunnturnus.

Noen dominoeffekter får større konsekvenser enn andre. Og i vårt helsevesen er det ikke bare ei rekke med dominobrikker – nei, det er mange rekker som påvirker hverandre.

Heldigvis er det av og til noen som hopper litt ut av rekka, og på den måten får et noe større mellomrom til neste brikke, og på den måten kan forhindre at hele rekka raser, dersom det gjelder en negativ dominoeffekt. Eller det kan være noen som støtter seg til hverandre, og blir sterkere enn ei brikke alene – og på den måten forhindrer at hele rekka raser.

Men er det snakk om en endret retningslinje, er det ønskelig at de ansatte forholder seg til dette, uten å stoppe effekten av endring.

Kongen, statsministeren og helseministeren er personer som sitter som knyttepunkter for svært mange dominobrikke-rekker. Dersom disse setter i gang en dominoeffekt, kan det få svært store konsekvenser i landet vårt. Bra konsekvenser, eller mindre bra konsekvenser.

Dersom lille meg setter i gang en effekt, får det færre konsekvenser. Men vi har alle våre ansvarsområder som er viktige på våre områder og våre steder.

Når en retningslinje endres, skjer det en ønsket dominoeffekt (forhåpentligvis). Når en sykepleier blir syk samme dag som to andre har syke barn, skjer det en uønsket dominoeffekt. Eller når en ansatt snakker negativt om en annen ansatt – da kan det skje en negativ dominoeffekt, om ikke noen stopper det.

Husk at DU kan forhindre ei rekke i å rase. Du kan forhindre en negativ dominoeffekt ved å trekke deg ut, eller ved å gjøre deg sterkere sammen med andre. Det viktigste er at du er bevisst på dine valg, slik at du ikke bare lar deg velte videre på neste uten å være klar over hva du er med på.

Og som arbeidstakere har vi plikt til å forholde oss til en ny retningslinje til arbeidsgiver, og da er det ønskelig at vi ikke stopper denne effekten. Vi som er sykepleieledere, kan av og til måtte gi en brikke en vennlig dytt, eller få inn nye brikker når det trengs.

Måtte vi alle bruke kløkt og fornuft, slik at vi skiller mellom negative og positive dominoeffekter – den ene bør stoppes, og den andre bør sannsynligvis få lov til å falle.

Lykke til med hverdagens dominoeffekter!