fbpx Pakken som falt ut av pakkeforløpet Hopp til hovedinnhold

Pakken som falt ut av pakkeforløpet

Hallo! Hallo, kan noen høre meg?? 

Noen har pakket meg for å sende meg – og de leverte meg på post-i-butikk. Noen andre la meg inn i en postbil sammen med mange andre pakker og kjørte meg til et posthus et sted.

Sammen med de andre pakkene ble vi tatt inn i huset og sortert. Jeg og de andre pakkene som skulle til samme sted, ble lagt på et rullebånd, og i enden datt vi ned i en kasse. Det vil si, jeg falt utenfor kassen og trillet under disken.

Og her ligger jeg! Vaskemoppen har vært borti meg og skjøvet meg enda lengre under, og det er ingen som ser meg her jeg ligger nå. Jeg roper så høyt jeg kan, men jeg vet ikke helt hvem jeg skal rope på. Så nå har jeg ligget her i flere uker, og håper noen finner meg snart. Kanskje ei barnehånd klarer å få tak i meg?

Menneskepakken: Dette har jo for så vidt gått bra helt fram til nå. Jeg ble syk, fikk beskjeden av fastlegen, og etter noen måneder fikk jeg sykehustimen min. Det har gått slag i slag fra undersøkelsen på sykehuset til innleggelse med operasjon – og de sa til og med at hele svulsten var fjernet.

Så nå er jeg hjemme og friskmeldt. Og så har jeg aldri følt meg så syk som akkurat nå! Alle andre er glade, ja de feirer meg, men det er jo jeg som er hovedpersonen. Og hovedpersonen er … tja … i alle fall ikke lykkelig. Bare fryktelig fryktelig sliten.

Var det verdt det, tenker jeg. Jeg har ingenting å bestille fastlegetime for, og jeg har ingen timer på sykehuset – skulle få kontrollinnkallelse i posten etter hvert.

Så da sitter jeg her. Orker i alle fall ikke å gå ut. Alle sier det er fint at jeg er blitt frisk, og jeg har lyst til å gråte hver gang.

Dette er opplevd, for jeg har hørt det i jobben min som sykepleier. I noen kommuner har de kreftkoordinator som kan fange opp disse, men en del kommuner har takket nei til denne ordningen. I kommuner uten kreftkoordinator kan de gjerne begrunne det med at de har folk med kompetansen, og de ønsker derfor ikke å bruke penger på det.

Problemet er at folk med kreftkompetanse ikke har tid til å besøke friskmeldte kreftpasienter dersom de ikke har avsatt tid til det – slik som en kreftkoordinator har. For noen av kreftpasientene blir det heldigvis presentert et tilbud om kreftrehabilitering – og så får de muligheten til å velge dette om de vil.

Dette kan være svært nyttig både rett etter friskmelding og flere år etterpå. Seinvirkninger kan komme i lang tid etter friskmelding, både fysisk og psykisk, og dermed også sosialt.

Kjære fastleger og andre som er i kontakt med friskmeldte kreftpasienter: Sjekk ut hvordan de har det under overflaten, og tilby kontakt med kreftkoordinator, rehabiliteringssenter eller andre instanser som kan være til hjelp i etterkant av kreftbehandling og friskmelding.

Annonse
Annonse