Kaossommeren – nå er det på tide å lære!

Sommerferien er en av helsevesenets største utfordringer, spesielt med tanke på bemanning og rett kompetanse. Likevel virker det som at sommeren og ferieavviklingen kommer like overraskende … år etter år. De fleste av oss som jobber i løpet av sommeren gruer oss i større eller mindre grad. Vi har tidligere kjent på frustrasjonen over stadig nye og ukjente vikarer. Men vi tar imot dem så godt vi kan, og kanskje ser vi også igjennom fingrene når de gjør små feil.

Sykdom blant de faste ansatte, tar heller ikke slutt til tross for at det er sommer. Sykefravær kommer som ekstra belastning i tillegg til den vanlige ferie avviklingen. Konsekvensene for oss som er igjen med helsa i behold er en enda høyere arbeidsbelastning, overtid, doble vakter og til sjuende og sist kanskje vi også «bukker under».

Dårlig logistikk

Andre utfordringer er leger som er på ferie, eller leger som har fått delegert altfor mange oppgaver fra arbeidsgiver, slik at de får mindre tid til pasienter. Ledere og vaktmestere tar ferie uten stedfortredere, eller det blir oppnevnt en ukjent stedfortreder som kjemper for å holde hodet over vann.

I løpet av ferien blir det mangel på medisinsk utstyr og annet materiell for eksempel lintøy. Fordi ingen er opplært til å ivareta disse oppgavene. Vikarene som kommer mangler ofte nødvendige tilganger på journalsystemer, til medisinrom og bygg. Hvorfor er dette et tilbakevendende problem - hver sommer?

Er det virkelig så vanskelig å få orden på?

Hardtarbeidende ufaglærte

Jeg har snakket og sludret til flere som kun jobber med personalformidling i løpet av sommeren. De begrunner kaoset med at det blant annet ikke finnes nok faste ansatte, særlig sykepleiere. Men også leger og fagarbeidere av alle slag. Dessverre må det til sjuende og sist tys til ufaglærte vikarer og vikarbyrå. Sykepleier- og fagarbeiderstillinger blir fylt opp av ufaglærte vikarer, det er uheldig med tanke på å ivareta kontinuitet og faglig nivå på avdelingen.

Når det er sagt, så er min erfaring at de fleste ufaglærte vikarene er hardtarbeidende, lærevillige og initiativrike. I flere år er det blitt snakket om sykepleiermangel, eller nå nærmer vi oss en sykepleierkrise … det er for få av oss! Men det er også for få av fagarbeiderne i faste og anstendige stillingsprosenter. Hjelpepleierne med alle sine års erfaring, er gull verdt! Jeg vet at jeg selv ikke hadde klart meg uten dem, de er uvurderlige og i mange tilfeller de som kjenner pasienten best.

Flere faste stillinger

Jeg mener det er helt nødvendig at det opprettes flere faste stillinger, i anstendige stillingsprosenter for begge yrkesgruppene. Det er trengs for å ivareta forsvarlighetskravet, samt for å tilby pasienter og brukere et likeverdig tilbud året rundt. Det skal ikke være mer risikabelt å bli sjuk om sommeren enn i jula, fordi avdelingen har redusert bemanning, i tillegg til nye og ukjente vikarer. Tross alt er det menneskene, deres kompetanse og kjennskap til rutiner som gjør en institusjon bra, og ikke institusjonen i seg selv.

Avhengig av vikarbyrå

Som jeg nevnte blir det også tydd til vikarbyrå, i den grad arbeidsgiverne bestiller tidsnok. Det er en ekstra kostnad for kommunen, men etter det jeg har observert gjennom min korte karriere, er helsevesenet fullstendig avhengig av vikarbyråene. De er avhengig av dem for å ivareta forsvarlighetskravet og for at det rett og slett ikke skal gå ad undas, fordi de har for lav grunnbemanning og et høyt sykefravær. Men dersom en kommune eller et helseforetak, skal bruke vikarbyrå så må det planlegges og bestilles. Allerede fra januar kommer de første bestillingene inn til vikarbyråene. I likhet med det offentlige helsevesenet, har heller ikke vikarbyråene en ubegrenset mengde vikarer. Ofte er det derfor forgjeves å bestille en vikar to uker før vedkommende trengs.

Tilby mer lønn

Jeg tror det finnes andre løsninger for få bukt med bemanningsproblemet og kompetansemangelen. Et forslag er å øke grunnbemanningen og rekrutteringen til disse stillingene. Om sommeren kan kommunene og helseforetakene tilby incentiver eller sommerbonuser, på lik linje med vikarbyråene, til ansatte som ønsker å ta på seg ekstravakter i tillegg til sin vanlige turnus. Lønn er et sterkt virkemiddel i tillegg til bedre turnuser, og ikke slikt fornærmende vås som 45-minutters nattevakter!

Vi fortjener en stor takk

Til tross for alle utfordringene og frustrasjonen holder vi stand; ledere, leger, sykepleiere, fagarbeidere, sosionomer, fysioterapeuter og ergoterapeuter, og alle andre yrkesgrupper som ikke blir nevnt, men som er med på å dra lasset. Vi anvender vår kunnskap og yter vår omsorg i den grad vi har mulighet til. Vi biter tennene sammen og holder tårene tilbake. Vi fortjener alle sammen en stor takk, en klapp på skuldra og en lønnsøkning for innsatsen vi legger ned i arbeidet vårt! Alle har vi gått fra jobb med dårlig samvittighet. Men heldigvis er ferieavviklingen ved veis ende, for denne gang … Nå tror jeg det viktig at det gis rom for refleksjon og et tilbakeblikk over sommeren som gikk. Hva gikk bra? Hva fungerte ikke? Hva kan gjøres med problemene? Det er på tide at arbeidsgiverne lærer av sine feil, og lytter til tilbakemeldingene fra oss som jobber «på gulvet». Tross alt er det kommunen og helseforetakenes ansvar å sikre at forsvarlighetskravet blir opprettholdt, med tanke på bemanning og riktig kompetanse.

Lytt til oss på gulvet

Det skal være sagt at det er enkelt for meg å skrible ned disse tankene på et tastatur, men jeg håper at det settes et større fokus på å arbeide med bedre løsninger for neste års ferieavvikling. Man kan ikke forutse alt, men det er mulig å forberede seg!

Jeg etterlyser et synligere og bedre samarbeid på tvers av ledernivåene, innenfor den enkelte institusjon, helseforetak og kommune. Kjære ledere, ikke glem å lytte til oss som jobber «på gulvet», og sammen kan vi finne bedre løsninger. Kjære politikere og Bent Høie, ikke lukk øra fra skrikene om hjelp fra våre ledere, lytt til dem! Vi må dra lasset sammen, men det må gis bedre rammer for at lasset kan dras. Tross alt ønsker vi alle et godt arbeidsmiljø for ansatte, et forsvarlig og likeverdig tjenestetilbud til pasienter og brukere året rundt … et helsevesen Norge kan være stolt av! Nå er det på tide å lære av våre feil, eller hva …?