Ved å stoppe opp og slippe inn refleksjonen kan du høste av nye innfallsvinkler. Hvordan gikk det egentlig? Fikk du til det du hadde planlagt? Håndterte du uenigheten så godt som mulig?

Jeg som menneske må være åpen for nye perspektiver for å hindre utvikling av tunnelsyn. At du kan vurdere andres syn selv om du «har rett». At du er villig til å ta den sjansen. At du ikke har rett. 

Har du lett for å bli blendet av din egen kompetanse eller effektivitet? Det kan blokkere for at du kan overveie andre(s) innspill, som kan gi relevant merverdi til neste gang du er i manesjen. 

Selv har jeg begynt å tvinge meg selv til å sette av tid etter møter, samtaler og oppdrag. Det gir en ro og sunn nysgjerrighet og minsker selvkritikk og devaluering. Jeg har også kjent at denne metoden hjelper meg å være til stede – bare være. Kun kjenne etter hva som skjer her og nå. Og det gjør godt. Å bli minnet på det. 

Det er essensielt å reflektere jevnlig om du ønsker å være oppdatert – på deg selv. En som leverer gode ting. En som er hel ved. Hastigheten i dagens arbeidsliv kan forårsake at verdifull innsikt mistes på veien.

Ettertanke – et annet ord for refleksjon – er et verktøy som hjelper deg. Refleksjon er unikt. Det er evnen til å legge nye erfaringer på de gamle. Det gir deg muligheten til å se flere nyanser og få større forståelse. Refleksjon gir anledning til å være utenfor deg selv, til å betrakte en situasjon fra et «helikoptersyn».

Dette muliggjør:

  • å bedre forstå dine egne handlinger og mønstre (høyne eget bevissthetsnivå)
  • å leve deg inn i andres ståsted
  • å skille ut dine egne følelser fra andres
  • å se større sammenhenger

Forleden erfarte jeg at deltakere på et lederkurs ønsket mer tid til refleksjon enn det som sto i programmet. De oppdaget hvor nyttig det er å fordøye og reflektere over ny kompetanse og snakke sammen om felles erfaringer. Erfaringen var at dette er sjelden kost. Nyttig. 

Det er ikke slik at vi bare kan presse på med flere oppgaver og plikter. God utnyttelse av tid handler paradoksalt nok også om å ikke gjøre noe annet enn å «tenke over» det som har skjedd. Refleksjon fremmer evnen til konsentrasjon og nytenkning. 

Her er noen teknikker for refleksjon jeg har prøvd med hell:

Egenrefleksjon

Du kommer langt med å reflektere på egen hånd. Den skiller seg fra «grubling» ved at den er målrettet og «positivt ladet»: Hva skjedde på møtet? Hva var grunnen til at jeg ble taus? Hva ville jeg gjort annerledes i dag? Hvordan kan avvisningen forstås?

Målet er ikke å finne rett eller galt, men å forstå bedre mine egne reaksjoner og handlinger i en konkret situasjon. Det gir større handlingsrom neste gang du er i samme situasjon. Da er du mer forberedt. 

Refleksjonsgrupper

Det blir mer og mer vanlig i arbeidslivet å organisere systematiske grupper for refleksjon. Fasilitator sørger for rammer, metoder og gruppeprosess. Deltakerne har med egne temaer eller situasjoner de ønsker å tenke høyt rundt. De fleste lederutviklingsprogram inkluderer refleksjonsgrupper.

I helsevesenet kaller vi dette for veiledningsgrupper.

Presentasjoner

Å fortelle andre om et tema, et kurs eller en artikkel vil skape refleksjoner rundt et konkret emne. Erfaringer fra mitt eget liv vil komme til bevisstheten. Du kan kjenne deg igjen. I etterkant anbefales summegrupper eller samtale i plenum for å dvele ved andres refleksjoner rundt et tema.

Spørsmål kan være: Hvilke tanker gjorde du deg under foredraget? Hvilke erfaringer har du på området? Hvordan kan foredraget tilføre deg noe?

Dialoger

Den vanligste formen for refleksjon er i dialoger med én samtalepartner. Du setter ord på opplevelser du har hatt, og du får spørsmål som: Hva skjedde her? Hva var grunnen til at du valgte som du gjorde? Hva er årsaken til at møtet ikke ble vellykket? Hva kunne du ha gjort annerledes? Hva kan du lære her?

Gjennom refleksjon og tid til å sortere og «tenke gjennom», finner du ofte gode svar.

Refleksjonsnotater

Mange lederutviklingskurs har obligatoriske oppgaver for deltakerne. Blant annet å skrive ned hva som «skjedde med deg» i løpet av en dag på kurs. Spørsmål kan være: Hva kjente du gjorde mest inntrykk? Hva har beveget deg? Hva likte du ikke så godt? Hva tenker du at du ønsker å gjøre annerledes etter kurset?

Refleksjon er et nødvendig verktøy om du ønsker å være aktiv i din egen personlige utvikling. Det hever ditt presisjonsnivå og gir deg større innsikt i deg selv. Å reflektere systematisk på jobb og i eget liv generelt tilfører nyanser og innsikt som beriker ditt liv som menneske.

Har du siste oppdatering?