Øk lønna eller dau uten oss!
«Vi tror det nå må et skikkelig lønnsløft til for sykepleierne, som merkes i lønningsposen hver måned. Det vil gi yrket økt status, og være et virkemiddel for å demme opp for flukten fra en nøkkelrolle i helsevesenet.» Nordlys, størst i Nord-Norge, skrev dette på lederplass 27. mars i år. Noen har våkna. Flere må følge etter.
Hvor tydelige skal vi bli før arbeidsgivere i norske sykehus og kommuner forstår alvoret vi står overfor? Sagt på en annen måte: Spiller det i det hele tatt noen rolle om vi leverer kvalitet i vårt arbeid?
– Er du ikke litt drøy nå, Solberg, tenker du kanskje?
Vel. Jeg hadde vært enig om det handla om statsminister Erna. Jeg skulle vært villig til å gå med på at hun ikke visste bedre. På tross av samtaler og konsultasjoner med helseminister Høie og eldreministeren fra Frp. Likevel, de har jo både embetsverk og statssekretærer med peiling og retningssans.
Så derfor, om dette handler om meg, en tilfeldig hovedtillitsvalgt på sjuende året i en større norsk by med styreplass i Forbundet, så vil jeg faktisk tilføye følgende:
– Vi er for få. Tallenes tale er klokkeklare, og pilene peker feil vei. Strategien for å endre dette er enkel og velprøvd, og kjent fra både privat og annen offentlig virksomhet. Noen konkrete krav må være:
1. Øk lønna til sykepleierne, og vi blir værende lenger i stillingene. I dag utdannes det to sykepleiere for hver eneste som blir værende i hel stilling. Vi er mangelvare, og så tilbys vi ikke engang hele stillinger! En av fem stikker av til annet yrke i løpet av ti år. For dårlig lønn er et viktig moment. Enkelt å gjøre noe med er det også, Erna! (For tenk, dette er samfunnspolitikk.)
2. Øk antallet kolleger vi skal samarbeide med, både av sykepleiere og annet nøkkelpersonell der vi arbeider, og arbeidsmengden blir mer å leve med. Da øker trivsel og yteevne, samt tida vi fortsetter på post.
3. Organiser arbeidet i retning kvalitet og pasientfokus. Slutt å la økonomiske tildelinger danne grunnlaget for hvordan en framtidig sykepleiertjeneste kan levere best kvalitet. Ingen hjemmesykepleie blir bedre av at grensegangene er satt av økonomiske eller geografiske parametre som ikke har faglig fokus eller helsegevinst. Sykepleiere er mangelvare som ikke skal sløses bort av dårlig tjenesteorganisering.
Nylig hørte jeg om en leder som fikk tildelt midler for 1,9 avdelingsleder. Dette skulle dekke hennes to avdelingslederes lønn og totale driftsutgifter. 1,9 årsverk for 2 hele stillinger. Hvem lurer på hvorfor tjenestekvalitet ikke får fokus når butikken styres sånn?
4. Gi gode ledere mulighet til å styre etter kvalitet, og gi dem mulighet til å vokse i oppgaven. Sykepleiere er investering i velferd for alle, og skal ikke betraktes som en offentlig utgiftspost i statlige og kommunale regnskap. Ledere for velferdsstatens omsorgslim fortjener bedre!
5. Vær litt rausere med hverandre! Det er gratis, og medmenneskelighet har den bieffekten at den smitter over til andre. Medmenneskelighet fremmer et mer tolerant samfunn, kall det gjerne hjertevarme. Det er en gratis forsikring for et samfunn som forebygger med god mentalhygiene. Det er folkehelsearbeid, og det er god sykepleie!
Jeg kunne fortsatt en stund til her, for nå er jeg godt i gang. Du tar imidlertid tegninga, ikke sant? Eller er du dau allerede?
I år skal vi høre et Unio som snakker sykepleierlønna høyt opp. Både i sykehus samt i kommunene. Fordi samfunnet må ha det, og fortjener oss. Vi skal høre en arbeidsgiver som forstår alvoret, og som tar grep i forhandlingsrundene. Som legger planer for en felles framtid i et kvalitativt godt rustet helsevesen. For barn, unge, voksne, ja hele befolkninga!
I år skal denne tilfeldige hovedtillitsvalgte bli overbevist om at vi går rett vei. Som Unio. Sammen. For et helsevesen som skal verdsette, og sikre, en stabil nasjonal sykepleierkompetanse.
Norske ordførere og rådmenn sier unisont at den største oppgaven nå er å rekruttere og beholde sykepleiere. De samme folka har imidlertid ingen eller få planer for hvordan dette skal skje. Det holder ikke! Muligheten finnes i årets sentrale lønnsoppgjør. Øk lønna, eller dau uten oss!
