Såpeopera

Blogg 0 kommentarer

Mediebildet den siste tiden har vært preget av en politisk såpeopera. Vanligvis bærer nyhetsbildet i Norge preg av norsk politikk på en eller flere måter – der ulike saker og temaer blir berørt. Men den siste tiden har det vært mye mer enn bare bruddstykker å lese om i norske medier, om – nettopp – norsk politikk.

Det har vært spennende lesning. Nyhetene har rett og slett hatt et «følg med i neste episode»-preg daglig den siste tiden. Jeg vil påstå at vi har vært vitne til en såpeopera det har vært klasse over. Ikke fordi det har vært lystbetont, men spenningen har blitt bevart fra episode til episode. Det ble kanskje ingen happy ending heller, men til slutt klarte de involverte å komme med THE END.

Hvem som var barna i episodene, og hvem som var de voksne, hersker det riktignok tvil om. Det kan vel også hende at det var enkelte ungdommer til stede, i alle fall ryktes det om smelling i dørene. Om dette var en storm med orkan styrke, eller om det var storm i et vannglass – det er det heller ikke full enighet om. Men: Denne stormen varte i 11 dager – noe som ifølge enkelte tilskuere var altfor lenge.

Alle har både underveis og i ettertid analysert både egne og andres ord, motiver, tanker og argumenter. Andres meninger om ytterligere andres motiver blir satt opp mot disse ytterligere andres meninger om de andres motiver. Slikt blir det bråk av.

I høst var det svært mye snakk om verdier. Det ser ut til at det nye ordet er anstendighet. Og hva er det å være anstendig? Side bukser og genser med høy hals? Hva er i så fall en anstendig debatt? Ap vil tilbake på et godt spor – er det anstendig?

Hva betyr det å tillegge andre politikere intensjoner? Og at dette er et grunnlag for politikerforakten? Er det bare meg, eller er dette politikk-ullspråk som egentlig ikke gjør oss så mye klokere? Listhaug kunne ikke være seg selv i Justisdepartementet. Hvem var hun da, og hvem sitt ansvar var det? Noen mener at Listhaug hadde hatt det bedre som mann, og selv mener hun at en spade fortsatt er en spade.

Om «beklager» egentlig er et unnskyldende ord, er det ikke enighet om, heller. Noen tar på seg oppdragerrollen her – for et voksent menneske som sier unnskyld, må vi vel kunne tro på? Eller?

Det er mye spennende kommunikasjon her i alle fall. Om det innbyr til tillit? Tja. Om det er en invitasjon til å bli toppolitiker? Tja. Tinget ligger bare et steinkast fra Nationaltheatret – kan det være en ukjent link her? Passer løven egentlig godt nok på nå? Har vi sett siste episode?

Disse politikerne er også satt til å lede vårt helsevesen fremover. Fra Solberg til meg er det mange ledd og vinkler, og et ukjent antall organisasjonskart. For at vi skal ha tillit til politikerne våre, må de vise seg tilliten verdig. De klarte på et vis å lande på begge beina denne gangen. Men jo mindre meningsløst politiker-ullspråk, jo mindre såpeopera, og jo færre åpenbare projeksjoner og skuespill – desto lettere er det kanskje for oss som prøver å følge med?

En av konklusjonene er at det ligger mye LÆRINGSPOTENSIAL i denne saken. Det er spennende. Hva vil framtida da vise? Vi trenger ingen helsesåpeopera, selv om enkelte foretak ser ut til å prøve på akkurat dette. Vi har derimot mye helsesåpe på grasrota – og den bruker vi til å vaske oss med …

Kjære politikere: Vi heier på dere, og på et vis er dere forbilder for oss. Det skal dere vite. For meg er det riktignok ikke så interessant hva de andre partiene gjør feil – vi blir IKKE klokere av at dere hakker på hverandre. Nei, vis heller hva DU og DITT parti kan gjøre bra for meg og resten av befolkningen i Norge.

Det er kanskje flere enn meg på grasrota som stoler på at dere også vil lede Helse-Norge på en klok, anstendig og voksen måte fremover, og gjerne uten skuespill og politisk ullspråk. Vi vil gjerne skjønne hva dere sier.