Hygiene er en fin ting. Alle har hygiene. Noen har dårlig, andre har god. Ikke på den måten at noen av oss nødvendigvis lukter vondt, men dårlig hygiene trenger dessverre ikke å lukte vondt. Dersom dårlig håndhygiene hadde luktet vondt, hadde det vært mye lettere å få flere til å holde god håndhygiene. For dårlig håndhygiene trenger ikke være synlig. Det er ofte helt usynlig. Dessverre igjen. For dersom vi hadde sett tydelig at dårlig renholdte hender var skitne – da hadde det også vært lettere å få flere til å holde god håndhygiene.

Nei, hygiene er delvis usynlig, og det er en utfordring.

Filmen «Den usynlige utfordringen» av Folkehelseinstituttet beskriver dette bra.

Det handler ikke om å være «på tuppa» eller «helt ekstrem». Det handler rett og slett bare om å ta nødvendige forholdsregler, og som sykepleiere og annet helsepersonell har vi et faglig ansvar. Vi har et ansvar både i samfunnet og for den arbeidsplassen vi eventuelt har. Vi har et ansvar for å gjøre det vi vet er forebyggende i forhold til spredning av bakterier, og dermed spredning av smitte og sykdommer.

Min erfaring er at i sykepleiegruppa er det bare unntaksvis enkelte som ikke er opptatte av håndhygiene, mens i de øvrige yrkesgruppene i helsevesenet er det bare unntaksvis enkelte som brenner for håndhygiene.  

Leger har overrasket meg mer enn en gang. Jeg husker som student på en kirurgisk avdeling, at en kirurg satte seg i sengen hos en smittepasient. Jeg lurte da på om det var jeg som hadde misforstått dette med smitte, men jeg våget ikke spørre. Etter at jeg ble sykepleier jobbet jeg på en medisinsk avdeling en sommer. Der kom det inn en pasient med spørsmål om smitte, og legen sa at vi behandler ham som ikke-smitte-pasient inntil vi har tatt prøver. Jeg var ikke enig, men ble ikke hørt. Senere på min vei som sykepleier var jeg på hospitering på en poliklinikk. Legen jeg var med denne dagen, vasket forhåpentligvis hendene i lunchen, men bortsett fra det vasket han ikke hendene én gang i løpet av dagen. Jeg var sammen med ham hele dagen, og han hadde rundt 15 pasienter, deriblant 2 med sår. Ingen håndvask og ingen hånddesinfeksjon.

Er det rart at bakteriene sprer seg? Nei, det er ikke rart. Vi som er helsepersonell HAR et ansvar, om vi liker det eller ikke.

Sykepleierutdannelsene setter naturlig nok hygiene høyt, men jeg synes det er rart at ikke andre helseutdannelser prioriterer å lære studentene om hygiene? Eller gjør de det?

Men at hygiene må ha sitt utspring fra toppen, fra ledelsen, det tror jeg er viktig. Det må spres i hele organisasjonen som en del av kulturen. Fra toppen til grasrota. At én utsendt eller brennende sykepleier springer rundt og passer på alle andre – det holder ikke i lengden. De andre blir lei og sykepleieren blir utbrent. Sannsynligvis er kunnskap om smitte og bakterier første bud, og videre kunnskap om hygiene og smittespredning. Praksisen må innøves og gjøres til vane – for en vane kan gå av seg selv.

Ta gjerne en titt på visualiseringen av bakterier i filmen fra Folkehelseinstituttet:

(https://www.youtube.com/watch?v­TkjnUWvF4M4)