Jeg lover! Å si fra mot dritt er en nødvendighet!

  • Uerfarne og ufaglærte ansatte på jobb, både som fastvakt og som en del av den faste arbeidsgruppen.
  • Dårlige språkkunnskaper
  • Manglende forståelse for egen manglende kunnskap
  • Dårlige rutiner.
  • Splittende ledelse.
  • En delt ansattgruppe der det var vanlig å snakke nedsettende om sine kolleger.
  • Avvikshendelser relatert til kraftig utagering/uro hos syke pasienter, avvikshendelser som bare lukkes.
  • Fall direkte relatert til manglende kompetanse hos innleid fastvakt med smitteeffekt av uro til naborom.

Jeg kunne fortsatt lenge. En god del av disse punktene finnes i mitt avvik til fylkesmannen i Rogaland i april i år.

Nå skal jeg være sint en stund.

Fordi mitt sinne er en følelse, og den følelsen kan ingen ta ifra meg. Den er min, den bor i meg, det er jeg som eier den. Det er også jeg som kontrollerer den og som kan roe den.

Jeg er forbanna sint, faktisk.

Fordi jeg er en varsler. Jeg er sykepleier som har varslet min arbeidsplass til tilsynsmyndigheten. Min arbeidsplass er et kommunalt sykehjem i Stavanger. Jeg jobber natt der, og jeg elsker møtene med pasientene i skumringen og i gryningen. Du møter et helt annet menneske da, enn du gjør på dagen. Det er givende, det er krevende, det kan være vanskelig. Men jeg elsker det.

Jeg mener at alle pasienter fortjener det aller beste. De fortjener vår respekt, vår forståelse, vår tålmodighet. De fortjener vår veiledning, rettledning, irettesettelse når det må til. Og de fortjener vår omsorg, våre varme hender, kloke hoder, rause hjerter og klare blikk. For ikke å snakke om våre åpne sinn og lyttende ører.

Det er dette jeg prøver å formidle til mine studenter når jeg har veiledningsansvar for studenter i praksis. Uansett om de er på medisinsk eller kirurgisk avdeling, i bofellesskap, i rusbolig, hjemme hos pasienten eller i sykehjem. Alle pasienter fortjener den samme respekten, uansett. Det er et kompromissløst faktum.

Så, hvorfor er jeg sint?

Fordi da jeg som sykepleier og fagperson sa fra internt skjedde lite. Jeg fikk beskjed om at man hørte hva jeg sa, men at det ikke gjorde noen forskjell. Jeg måtte også huske på hvordan jeg påvirket arbeidsmiljøet negativt med mine avvik. Jeg minnet mine ledere om min plikt som helsepersonell, om å si fra om kritikkverdige forhold. Det spilte ikke noen rolle. Jeg kunne skrive så mange avvik jeg ville, fikk jeg fortalt. Praksis ville uansett fortsette slik den var.

Jeg er ikke lojal mot min arbeidsgiver i dette tilfellet. Jeg er forbanna på min arbeidsgiver. Jeg er sint på Stavanger kommune, som har verdier og en visjon som ikke henger på greip med virkeligheten. Man snakker om åpenhentspraksis, at alle skal kunne si fra om kritikkverdige forhold, at man vil ha varslere.

Vet dere hva? Det er pisspreik. Det er løgn.

Det er umulig å gi beskjed om en praksis som den jeg sa ifra om, som flere andre har gjort i andre virksomheter, uten å bli uglesett, fryst ut og mistrodd. Jeg har blitt innkalt til utallige møter, jeg har fått ubehagelige mailer både dag og seine kvelder, jeg har blitt en personalsak, jeg er negativ, jeg er vanskelig. Prosessen er håndtert feil, av meg. Jeg skulle ikke vært så åpen som jeg har vært. Jeg har til og med opplevd at kolleger med verv som krever både diskresjon og overholdelse av taushetsplikt, har snakket om meg bak min rygg. Ja, jeg har faktisk opplevd å bli fjerndiagnostisert av egne kolleger, påhoppet på sosiale medier og så videre.

Poenget mitt? Det krever sin kvinne eller mann å varsle. Men vi kan gjøre det! Vi klarer det! Vi skal gjøre det! Vi må gjøre det! Slutt å være en av de feige som holder kjeft. Gjør opprør du også, hvis du ser urett eller kritikkverdige forhold.

Å være varsler er tøft, men det er samtidig et privilegium. Man får kjent på så mange følelser, så mye kjærlighet og så mye mening. Man får være sint, man får hylgrine, man kan banne og man får snakket med så mye forskjellige mennesker. Det er verdt det! Jeg lover. Fordi du får gjort det eneste rette. Du får stått opp mot systemer, ledere, strukturer og rutiner, ja og mot politikere, som ikke fungerer, som vedlikeholder ikke bærekraftig drift. Det eneste rette er å si fra.

Gjør det!