Tilbake i hvitt

Blogg 0 kommentarer

Jeg har hatt mine første uker tilbake i hvitt. Inntrykkene hagler, skriver Line Spiten.

I starten er dagene intense. Jeg er spent. Er hverdagen slik jeg tror den er? Gjør sykepleiernes kompetanse og erfaring en forskjell i møte med pasientene? Hvordan er forholdet mellom helseministerens målsettinger, sykehus hverdagen og pasientens opplevelse?

Ved Brystdiagnostisk senter i Drammen diagnostiseres og behandles pasienter med brystkreft. Mine kollegaer er spesialsykepleiere med høy kompetanse og lang erfaring innen kreftbehandling. Det er sykepleiere som har jobbet her i mange år og som har vært sentrale pådrivere for etableringen av det tilbudet senteret har idag.

Mine kollegaer er også kirurger, radiologer, radiografer, patologer, hjelpepleiere og kontorpersonell. Her jobber vi i team. Et høykompetent team som er bygget opp rundt pasientene. Målsettingen er at pasientene skal få den beste behandlingen på kortest mulig tid. Jeg lar meg imponere og er stolt av mine kollegaer. Jeg håper at de vet at deres kompetanse gjør en forskjell for pasientene. Jeg ser at den gjør det.

Hos oss henvises mange pasienter i pakkeforløp for kreft. En viktig og mye omtalt helsepolitisk målsetting. Min kjennskap til dette har til nå vært gjennom rapporter og tall. Jeg er derfor nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis.

«Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart av behandling”. Slik beskrives pakkeforløp av helsedirektoratet.

Helseministeren omtaler pakkeforløp som en suksesshistorie. Han viser til at pasienter og pårørende får en bedre hverdag med større trygghet og forutsigbarhet. Det gir raskere avklaring av om pasientene har kreft eller ikke. Jeg ser raskt at trygghet og forutsigbarhet sammen med kort ventetid er viktig i møte med pasientene her. Mindre venting gir mindre tid til bekymring. Her setter pasientene ord på det.

Men hva er egentlig pakkeforløp for kreft?

Slik jeg ser det handler det om å sette ting i system. Det handler om å planlegge og koordinere på tvers av avdelinger og mellom yrkesgrupper. Dette skal sikre at nødvendig kompetanse er tilgjengelig i utredning og behandling av pasientene, slik at pasientene flyter gjennom systemet på en god måte. Jeg tror ikke at våre helsepolitikere vet hvilket apparat som kreves for å få dette til å fungere, og det er langt fra en selvfølge at det fungerer slik som det gjør her i Drammen. Sykepleierne her forteller at de jobbet slik før pakkeforløpene ble innført. Jeg tenker at noe av nøkkelen til suksess ligger her.

Listen over refleksjoner og erfaringer fra mine første uker tilbake i hvitt er lang. Og selv om jeg aldri har vært i tvil, er det utrolig godt å kjenne på den gode følelsen det gir å se hvordan sykepleier spiller en nøkkelrolle. Når livet brått blir snudd på hodet. Når fremtiden plutselig blir usikker. Da er sykepleierne der som en viktig støtte og trygghet. Jeg ser at sykepleier gjør en forskjell.