En stor del av bacheloren er nemlig ikke sykepleiefaglig. Det oppgavetekniske er omtrent likestilt har jeg inntrykk av, skriver Kari Bjerkli.

«Miiine bobler» sier fisken Nemo, og kaster seg over alle bobler han kan finne.

Han kan godt få mine, noen trenger jeg ikke lengre, andre vet jeg ikke helt om jeg vil ha. Jeg snakker selvfølgelig om alle disse «boblene» som studenter til enhver tid befinner seg i. Praksisbobla, eksamensbobla, oppgavebobla, og til slutt selve finalebobla. Bacheloren. I en boble. Bachelorbobla. 

For mens heltidsstudentene nå danser rundt i nystrøkne bunadskjorter og vifter med roser og vitnemål, kravler vi nettstudenter inn i bachelorbobla. Småforvirra, forventningsfulle, kanskje litt kjepphøye. Dette kommer til å gå sååå fint. Helt til vi innser at sommeren kommer til å gå med til analyse av artikler og speeddating med støvete sykepleieteoretikere. Og valg av metode! La oss ikke glemme det. Helt essensielt er nemlig valg av hvilken metode vi skal bruke for å skrive denne avsluttende finalen. Skal det være kvantitativt? eller kvalitativt? Hvem skal vi intervjue, og hvorfor har Dalland sagt at dette er lurt? Det er mye teori bak det å velge en metode. Personlig går jeg for essay. Naturlig nok, ettersom en av mine selverklærte gode sider er skriving. 

En stor del av bacheloren er nemlig ikke sykepleiefaglig. Det oppgavetekniske er omtrent likestilt, har jeg inntrykk av. Hvordan har vi funnet denne artikkelen, og hva gjorde den for oss? I hvilket århundre vandret damen med lampen rundt, og hva gjorde hun, som påvirker hva vi gjør i dag?

Innholdsfortegnelsen skal ha minst ti under-under-overskrifter og antall ord skal telles presist. Minus litteraturlista. Som også er et kapittel for seg selv. Hvilken mal skal vi bruke? Og hvor skal det være fornavn og sidetall med i teksten? Kjenner allerede nå at jeg utvikler en pre-krystallsyke, indusert av tanken på hva som kommer. 

Først skal vi nemlig lage en prosjektbeskrivelse. Hvor vi, naturlig nok beskriver prosjektet. Her skal vi greie ut, gjøre rede for og vise at vi har skjønt hvordan vi skal gjøre dette. FØR vi kan starte med å greie ut, gjøre rede for og sette teori, praksis og erfaringer sammen til noe som andre kan skjønne. I hodet mitt ser det veldig bra ut. Jeg ser for meg oppgaven ligge ferdig på kjøkkenbordet. 9467 ord tipper jeg at den ender opp på. Jeg kommer til å ha lyst til å klistre stjerneklistremerker og smilefjes på forsiden, eller så kommer jeg til å prøve å tørke av tåreflekkene, og lappe sammen over bitemerkene. Det kommer til å være vinn eller forsvinn! 

Men oppi alt dette styret rundt, så skal vi nå bevise hva vi har lært etter snart fire år på universitet. Vi skal vise at vi behersker å tilegne oss ny kunnskap. Vi skal være åpen for forskning og kunne analysere de funnene vi gjør gjennom artikkel og litteratursøk. Vi skal være kritiske til kildene, og vi skal reflektere over hva litteraturen forteller oss. 

Vi står fritt til å velge tema, og som mange andre har jeg valgt noe som jeg ønsker å lære mer om. Jeg vil bruke disse siste månedene som student til å suge til meg mest mulig kunnskap om noe jeg mener er viktig i min kommende hverdag som sykepleier. Selv om jeg fortsatt ikke skjønner hvorfor jeg ikke bare kan få skrive, fordype og reflektere. Hva har metodevalg med sykepleie å gjøre? Kanskje kommer det klarere frem etter hvert, men akkurat nå vil jeg bare skrive.

Og du, fisken Nemo, du kan få alle boblene. Jeg vil ikke ha dem. Jeg skal nemlig bli sykepleier snart, og da kan man ikke valse rundt i sin egen boble.