Speil, speil på veggen der, – hvem byr lavest i landet her?

Blogg 0 kommentarer

Med en liten vri på teksten i eventyret «Snehvit og de sju dvergene» oppførte arbeidsgiver ved Helse Sør-Øst seg som den onde dronninga, når de flagget ut sine IT-tjenester, med konsekvensen at folk som ikke skal ha innsyn i 2,8 millioner nordmenn sine mest intime opplysninger, nettopp fikk det via deres helsejournaler.

Det er en gedigen tabbe, som var stilt kritiske spørsmål ved fra tillitsvalgte uten at de ble hørt. Likevel valgte Helse Sør-Øst å sette det ut på anbud, og ut av landet ble resultatet. 

Av hensyn til pasientene får man inderlig håpe at dem som har vært inne og lest har vett nok til å ikke misbruke opplysningene. Bare tanken på den belastningen det er for pasienter ved lekkasje av sensitiv personlig informasjon er skrekkelig. 
For Helse Sør-Øst sin del bør de beklage, lære, hive seg på arbeidet med skadebegrensning og gå i skammekroken.

Gapestokken er imidlertid offentlig, takket være media ved NRK, som har fulgt opp saken, og ikke gitt seg til tross for at oppdragsgiver har benektet omfanget.

Sånn kan det gå når anbudshoreriet får lov til å gå bananas.

Laveste pris blir vinneren og pasienten blir taperen. Den skade og belastning som blir forvoldt har ingen konsekvenser for bestiller av anbudet så langt. Ansvaret fragmenteres og usynliggjøres når det er en gedigen oppdragsgiver som et regionalt helseforetak er. Måtte de bare lære.
At man skal sikre seg at det ikke inngås kontrakter som er i strid med habilitetsregler er rett og rimelig. Veien er riktignok svært lang til der det kan synes at valget faller i dag. Interessenter hiver seg på i anbudshoreriet, som er som en omvendt auksjon.
By lavest og du er vinneren av kontrakten.

Ved å flagge ut oppdraget, skapes det heller ingen norske arbeidsplasser. Når vi sender det til utlandet, vet vi ikke noe om hvilke rettigheter dem som arbeider har. Sanksjonsmuligheter har vi mer eller mindre sagt fra oss. 
Bare prisen er lav nok, og de kan fylle oppgaven som er bestilt er det greit.

Kvalitet i arbeidsprosessen er i hvert fall ikke ivaretatt her. Trygghet og vern for dem som har deler av sine liv i journalene er kasta over bord, og de må bare håpe det går godt. Å være så naiv har ikke en så stor bestiller lov til å være.
Det er med gru jeg tenker på hva som vil slå inn når eldrebølgen skyller inn for fullt. 

For alt jeg vet vil de omtales i kolli når en ribber vekk det som betyr noe,- kvalitet, trygghet, sikkerhet, menneskeverd etc. 

Settes et ukjent antall eldre ut på anbud også, til en annen kommune eller et land? De skal mates 4–6 ganger pr. dag, snus annenhver time, vaskes osv. Tar du et kolli med 6 stk. eller 12 stk.? Leveres og hentes etter en rundreise rundt jorda på et lasteskip.

Penger er tall og har ikke så mye mer ved seg, enn at det kan være høyt eller lavt på en skala. At det offentlige helsevesen er den som kaster de gode og rette verdiene i søpla er begredelig. Tallene er vinneren, dessverre, og overskygger oppgaven de er satt til å utføre. Økonomi trumfer alt, – fagene inkludert.

Snehvit vant kampen mot den forkvakla dronninga takket være de hjelpsomme sju dvergene. At det gode er det som vinner til slutt er ulykksaligvis forbeholdt eventyrene. 

I virkeligheten må det nok mer bevisst politisk styring til for at det skal gå bra, og ikke minst en ideologi som har tanke for mer enn det som kun kan telles.