Om dører som lukkes og nye som åpnes

I bokhyllen min hjemme står barnebøkene sammen med bøker om ledelse og ledelsesteorier, om makt og påvirkningskraft. Småbarnsmor og foretakstillitsvalgt. Lite visste jeg som nyvalgt foretakstillitsvalgt at jeg på disse årene skulle bli så fasinert av og lære så mye om ledelse, relasjoner, makt og påvirkningskraft.

Nå står nye utfordringer for tur og det er tid for å gjøre opp status. Jeg har levd med fine helsepolitiske føringer og en kjent beskrivelse av utfordringsbildet. Men hva har egentlig skjedd? Det holder ikke bare å anerkjenne problemet, Det trengs handling.

10 års erfaring fra tillitsvalgtarbeid på ulike nivåer i sykehus har gitt meg en unik erfaring og innblikk i hvordan sykehus ledes og organiseres. Jeg har lært om helsepolitikk og føringene som legges for den daglige driften i sykehusene. Ikke minst har jeg blitt kjent med utrolig mange dyktige og dedikerte mennesker som har en genuin interesse for det de gjør. Sykehushverdagen fasinerer fra utsiden. Befolkningen ser opp til og har høy tillit til de som jobber der, og det har de gode grunner til.

Jeg vil forsøke å oppsummere og dele med dere noe av det jeg har lært og tar med meg på veien videre i mitt sykepleierliv. Fordi sykepleietjenesten spiller en nøkkelrolle i helsetjenesten og fordi vår stemme er viktig. Vi har et ansvar for å delta i samfunnsdebatten på vegne av sykepleietjenesten for å påvirke poltikken og de føringene som legges for våre tjenester.

Sykepleiemangel, knappe ressurser, flere eldre og stadig sykere pasienter. Deltidsproblematikk og et stort press på sykepleiernes arbeidstidsordninger. Det tar ikke lang tid før jeg konstaterer at utfordringene er de samme nå som da.

Jeg har erfart hvordan våre sykepleieledere tar et stort ansvar. De fungerer som en buffer for de utfordringene ansatte opplever i sykehusene i dag. De har en stor personalgruppe å følge opp, liten innflytelse på egne ressurser og samtidig har de et stort ansvar for forsvarlig pasientbehandling. Det er derfor ikke uten grunn at sykepleieledelse har vært ett av mine viktigste fokusområder som tillitsvalgt. Ledere trenger støtte og ressurser til å utøve god faglig ledelse. Deres rammevilkår må styrkes. Det vil være avgjørende for det tilbudet vi gir til våre pasienter i fremtiden. De spiller en nøkkelrolle.

Jeg kommer ikke utenom trepartssamarbeidet når jeg sitter her og ser tilbake på årene som har gått. Den norske modellen som vi er så stolte av settes på prøve, og det er med stor uro at jeg konstaterer et økende press på trepartssamarbeidet. Særlig fordi min egen erfaring er at dette samarbeidet er selve grunnlaget for å få til gode løsninger. Sammen finner vi løsninger vi ikke finner alene. Arbeidstid er et tema vi tillitsvalgte har mye kunnskap om og hvor jeg vet at vår kunnskap gjør en forskjell. Arbeidstidsutvalgets forslag om å frata tillitsvalgte avtaleretten på turnus er feil vei å gå. Forslaget innebærer at arbeidsgiver skal kunne sette opp turnus uten avtale med tillitsvalgt og vil i praksis si at turnusen kan få flere kvelds- og nattevakter, flere vaktskift og kortere hviletid mellom vakter uten at innsigelser fra tillitsvalgte blir hensyntatt. Maktforskyvning og mer belastende turnuser. Jeg har ingen tro på at hverdagen i sykehusene blir lettere ved å redusere ansattes innflytelse og medbestemmelse. Og når forskningen i tillegg kan fortelle oss at det er nær sammenheng mellom ansattes medbestemmelse og kvaliteten i pasientbehandlingen, er det god grunn til å ta dette på alvor. Med kunnskap om trepartssamarbeidets betydning for dagens arbeidsliv burde våre politikere vite bedre.

I 2014 sa jeg ja til en oppgave jeg var usikker på om jeg ville mestre. I dag sier jeg oftest ja. Fordi jeg vet at med ett nytt ja følger ny lærdom og erfaring. Det gir mot og tro på at jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har blitt bevisst betydningen av å tørre og å våge. Det har også gjort at jeg har motivert og heiet frem andre. Utfordringene er kanskje de samme, men jeg står bedre rustet til å møte dem. Med kritiske spørsmål, politisk engasjement og ved å delta i samfunnsdebatten.

Og jeg kommer ikke til å gi meg.

Jeg vet at sykepleie gjør en forskjell. Jeg vet at min stemme er viktig og at min kunnskap trengs.