Kvinnemas om turnus

Kjære arbeidsgiver!

Jeg skriver dette til deg, uansett hvem du er og hvor du er leder, fordi du trenger å høre det. Fra meg. Jeg er mann, har bred erfaring, kan fremdeles jobbe i ulike sektorer, men velger altså å forbli akkurat her; i helsevesenet.

Her finnes de flotteste kollegene og den (for meg) mest meningsfulle samfunnsoppgaven. Jeg er en som er best med folk, som er en katalysator for andre. Fagperson med kompetanse som etterspørres av flere.

Jeg har noen korte beskjeder å gi, og jeg vet du har dårlig tid. Det har jeg etterhvert fått med meg, derfor skriver jeg dette. Kort, og forhåpentligvis konsist. Det er så lett å misforstå alt dette om arbeidstid, har jeg hørt. Så jeg prøver på denne måten nå, og håper du rekker å lese alt sammen. Jeg ser mange kolleger som sliter med å være tilstede for sine nærmeste fordi de er på jobb for andre, i den tilgjengelige tiden for sine egne. Vi vet alle at helsevesenet aldri stenger, men resten av samfunnet tar ikke hensyn til verken oss eller våre arbeidstider. Derfor håper jeg du gjør det.

Det er her du egentlig styrer mesteparten av driftsbudsjettet ditt, og det er her du lykkes eller bommer på kvalitet og pasientsikkerhet. Rett kompetanse på riktig tid og i forsvarlig mengde. Vi er nok enige om teorien, men dette skal overleve møtet med økonomien du er satt til å styre. Det er ikke alltid tildelingene inn til deg tar hensyn til hele ansvaret ditt, det er jo derfor du med din kompetanse er på plass akkurat der du er. Ellers kunne økonomen overtatt her også, ikke sant?

Skulle det det være behov for oppklaring vil jeg gjerne få beskjed. Skriv til meg eller legg inn noen kommentarer til innlegget. Jeg tar meg alltid tid til å høre på forbedringsforslag. Det tror jeg vi alle kan tjene på.

Her kommer det:

Hvorfor maser helsefolka, og disse fagforeningene i turnus? De som er der for dem som ikke kan ta vare på seg selv. Hva så?

Er det ikke nok å kunne ta fri en fredag, lørdag og søndag uten å stadig gå i møter eller på talerstoler å snakke vondt om dem som ikke kan ta fri etter fredag, lørdag og søndag?

Er det ikke godt å kunne oppleve felles fritid med venner og familie uten å være nødt til å omdøpe helga fra fredag, lørdag og søndag til mandag, tirsdag og onsdag - for en dag er en dag og bare en dag, liksom?

Eller, er det ikke fint å kunne jobbe når arbeidsgiver ser behov for det, og få betalt deretter uten å alltid måtte sjekke at alle tillegg og lønn hver gang skal være riktig utbetalt? For det er vel sånn du har det, er det ikke?

Enten har du fri hver fredag etter jobb, og lørdag og søndag (samt de rundt ti betalte bevegelige helligdagene ekstra årlig - som dagarbeider) eller du har godt og riktig betalt for å unngå akkurat det?

Hvorfor maser helsefolka, og disse fagforeningene i turnus?