Tall, tull og fortielse
Alle kan telle. På ett eller flere språk, og den numeriske orden er universell. Likevel, og kanskje nettopp derfor, forstår vi tall så ulikt. Fordi kontekst avgjør verdiene de representerer. Hvordan verdsetter du et arbeidsliv, en utdanning, et menneskeliv?
Kontekst. Sammenhengen du setter det hele inn i, eller den iboende medfølgende virkelighet vi alle går inn og ut av. Roller; profesjonelt, privat, kulturelt, geografisk. Rammeverket spiller inn. Verdisetting og målemanier er ikke nytt. Konteksten, derimot, endrer det hele. Tallfesting avgjør, bokstavelig talt, liv og død. Verdisetting i et samfunnsøkonomisk perspektiv besegler skjebner. Den som mener at dette ikke angår en selv bes vennligst forlate lokalet nå. Hele vår nasjonale virkelighet bygger på denne, for oss, opplagte logikk.
Kanskje ligger dette bak at kvinnedominerte yrker, såkalte ”softies”, verdisettes slik at den samfunnsøkonomiske verdien skårer lavt. Faktorene som teller inn i regnestykkene mates inn fra ulike metaperspektiv, og dermed gis det et bilde av faglig uangripelighet og overordnede samfunnsbyggende perspektiver. Det kan til og med være deler av det hele som er verdinøytralt sant, men det er like fullt et kontekstuelt utvalg – foretatt av noen. Disse noen finner du ikke blant oss ”softe.” Ikke bare, men også derfor, får vi kommunesjefer som forsvarer sykepleierlønninger som ikke er til å leve helt og fullt av for alle. Stillingsandeler som ikke dekker husleier eller husholdningsutgifter. Pensjonsgrunnlag som ikke opparbeider rettigheter ut over minstepensjon. Det er da tall fører til tull. Det angår oss alle.
Fortielse om dette er en unnlatelses-synd. Når du ikke vet hva du velger vekk, så tar du ikke bevisste valg. Høgskole- og universitetsutdannede mennesker i Norge har oftest studielån, og denne kostnaden regnes ikke inn i lønnsløpet i en samfunnsøkonomisk verdiskala. Noen påstår at det skjer, men i virkeligheten har vi nettopp sett en rekke kommuner som utlyser bitte små faste stillinger til slike kompetente personer. Sykepleiere er en del av dette. Kvinneyrket, samfunnsgarantisten som ryggrad i helsevesenet. Menn som leder slike organisasjoner, som tilbyr ”softies” slike elendige framtidige samfunnsøkonomiske kår, skal vurdere hvordan de vil leve sine liv uten oss. Det blir ikke nødvendigvis verken enkelt eller pent.
Poenget er at tall teller. Lav verdsetting fører til tull i sluttsummen, både i stillingsandel og i lønn. Tilslutt blir det umulig å forsørge seg selv om ulykka, skilsmissen eller uføretrygda tar deg. Er du i tillegg ung, og har trodd at pensjon er for oss over 45, så må du bråvåkne nå. Det er de lange kolonnene, tall som fortsetter over tiår, som gjelder. Du har hørt det før; let etter sammenhengene som gir talltull. Gi beskjed! Har du behov for en samtale om ståa, så ring en venn. Gjerne meg, eller en av mine tusenvis av tillitsvalgtkolleger. Sjekk medlemsweb’en. Vi vet litt mer, og kan peke vei. Vi har nettopp bedrevet voksenopplæring for åpen scene, og er alltid klar for medlemservice.
NSF virker!
