Julestemning

Blogg

Det nærmer seg jul, og i år har jeg gjort bare halvparten av alle juleforberedelser som jeg ellers pleier å gjøre…ikke fordi jeg har gått inn for det, men jeg har bare ikke tenkt så nøye over alt jeg skal gjøre i år – og det viser seg at julestemningen har slått til for fullt likevel!

 

Tidligere har jeg tenkt at det var alle disse sortene, tradisjonene, pynten, bakingen, vaskingen, røkelsen, musikken og alt det andre som SKAPTE julestemningen inni meg… Men jeg tror ikke lenger at det er sånn det fungerer. Jeg tror julestemningen skapes INNI meg, gjennom mine tanker i øyeblikket.

 

Jeg tok meg i å ha skikkelig julestemning på nattevakt i natt…da jeg gikk mellom byggene på St Olavs med en dårlig pasient. Det var mørkt og stille, noen julelys utenfor og i vinduene, men ikke et eneste snøfnugg i sikte. Likevel var det noe med stemningen. Portøren var så hyggelig og hjelpsom, pasienten hadde fått all tilgjengelig hjelp og behandling i forløpet, pårørende var takknemlig og veldig hyggelig. Jeg har jobbet mang en jul på St Olavs hospital, og ofte har jeg kjent på akkurat denne følelsen av ro og stillhet. Ingen i korridorene, som om hele huset sov…selv om det nok var full aktivitet bak flere dører.

 

Da jeg kom fram til avdelingen ble jeg møtt på en litt trasig måte. Sykepleierne var tydelig oppgitte og litt sinte. Mistanken om tentativ diagnose hadde endret seg i løpet av ferden via CT og dette gjorde at sykepleierne måtte omstille seg i forhold til mottak av pasienten på post. Det kan være slitsomt på nattevakt, det skjønner jeg…men jeg skjønte ikke hvorfor de var så sure mot meg. Så jeg spurte de om det hadde skjedd noe på avdelingen siden alle var så sinte…?!

Det hadde det ikke, men de mente det var seint å få beskjed om dette like før vi kom. Det er også greit, men ingen god grunn for å bli sint på meg. Hoppet mellom den fine samtalen og roen på vei bortover til det vi møtte var så stor at jeg måtte snakke med sykepleieren om det. Hun var utrolig fin å snakke med og skjønte hva jeg mente og beklaget at det hadde blitt sånn.  Det skulle ikke skje igjen, de var egentlig veldig trivelige damer, sa hun – det hadde hun rett i.

 

Ellers hadde jeg kanskje tatt det personlig at jeg ble møtt på denne måten og tatt det ille opp og vært litt snurt tilbake, som definitivt hadde avledet meg fra den gode julestemningen….men det som skjedde ble egentlig ganske fint og jeg VET at de kommer til å møte meg med et smil neste gang jeg kommer! For å ha det på det rene ble både pasient og pårørende tatt imot på best mulig måte og fikk straks den omsorg og hjelp de hadde behov for.

 

På vei tilbake til akuttmottaket tenkte jeg litt over dette med julestemning – hva det egentlig er?

For meg er julestemning ro, tid til å drikke en ekstra kopp kaffe når jeg er innom venner eller familie med gaver, å kose seg med middagen i stedet for å løpe videre til neste gjøremål, å kjenne et behov for å være ekstra god mot de rundt, eller ekstra tålmodig med andre – og seg selv! DETTE er julestemning for meg!!

 

Og hvis julestemningen da ikke handler om alt rundt, men om hva vi kjenner inni oss, er det mulig å få den gode julestemningen uansett om man jobber dag, sein eller natt, har fri eller er sammen med familie eller ikke. 

 

Kanskje er det til og med mulig å få julestemning resten av året også…?

 

God jul, alle sammen!!