Et godt nytt fremmed år?
Jeg har sett for mye dritt til å tie. Jeg heller litt malurt i begeret nå, jeg mener vi trenger det.
Kanskje var det dette som skjedde: En mandag ettermiddag i desember slaktes en 14 år gammel mørkhudet gutt ned på en skoleplass i Kristiansand. Udåden skjer av en jevngammel lysere gutt. En tilfeldig tilstedeværende tobarnsmor i slutten av førtiårene ser det hele mens hun er ute og lufter hunden, og iler til for å stoppe det hun opplever som et brutalt angrep. Hun blir belønnet med dødelige knivstikk. Begge ofre fraktes til nærmeste sykehus, men det er for sent og skadene for store.
Nyheten ryster landet, og mange er spørrende til at dette skjer. Noen andre er ikke fullt så overrasket. En rekke nettsteder har i årevis bedrevet grov innvandrerhets, og først og fremst: hatretorikk basert på rasisme.
Religion og etnisk bakgrunn blandes i en giftig miks. Deler av denne retorikken har klangbunn helt inn i den norske regjering, og det er forbi skammelig. Det er farlig, og det må adresseres av langt flere som er opptatt av det humanistiske perspektivet i vårt åpne samfunn.
Like lite som sykepleiere skal bry seg om pasientens hudfarge og religion, like lite skal dette definere menneskeverd i vår verden. Den som tier, samtykker. Språk er makt, og ord kan være ammunisjon om det ikke avvæpnes tidlig og kraftig nok.
Vi har så alt for mange eksempler på dette, og kan ikke late som om vi ikke vet. Vi er et reisende folkeferd, og som resten av verdens befolkning får vi mange impulser på våre veier. Både hjemme og ute.
I Stavanger sitter eldre menn i institusjonen "Blidensol" og insisterer på at helsepersonell ikke kan bruke hijab på jobb. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at dette strider mot norsk lov, og kommunen forteller sykehjemmet at de skal akseptere hijab som arbeidstøy. Styret ved institusjonen sier nei.
Helsearbeiderne som velger å jobbe i sektoren, som tilfører ettertraktet arbeidskraft, er plutselig et problem. Hva har så dette med hatretorikk å gjøre? Begge disse sakene, uansett sannhetsvalør, har fokus på det som skiller og oppfattes som ulikt. Dermed bidrar alle slike saker, og slike retoriske grep, til økende konflikt og dypere skillelinjer mellom medmennesker. For det akkurat det vi alle er: Medmennesker.
For under hundre år siden hadde de aller fleste sykepleiere hodeplagg som til forveksling ligner en hijab. Noen nonner har det fremdeles. For et femtitalls år siden hadde alle norske utdanningsinstitusjoner for sykepleiere andre typer hodeplagg. Hva ville de sagt om oss?
Vi har alle et valg hvordan vi møter nye mennesker. Alltid! Er ikke det flott?
Jeg er helt sikker på at alle dem som påstår at ukjente mennesker potensielt er skumle saker, ikke minst dem som kan se annerledes ut enn meg selv, ikke tenker over følgende: hver eneste dag legger vi livene våre bokstavelig talt i hendene på slike ukjente folk. For hva gjør vel de aller fleste når vi forflytter oss lenger enn en liten gåtur? Vi kjører. Bruker du buss, bil, båt eller bane? Uansett er du avhengig av den som kjører og de du møter. Kjører du bil har du potensielle banditter både foran og bak, for ikke å snakke om alle dem du møter på den andre siden av veien. Ingen tror at en gul malingstripe i midten beskytter noen mot fremmede. Likevel går det meste riktig bra. Fordi vi alle er avhengige av hverandre for å lykkes både alene og sammen!
Fremmede mennesker er altså nye potensielle venner du ennå ikke har møtt, og du kan selv bestemme hvordan du vil reagere når møter dem. Forskning har videre vist oss at måten vi tenker om møter med ukjente, påvirker selve møtets innhold - og vår gjensidige oppfatning av hverandre.
Så hva vil vi ha? Venner eller uvenner?
Med kunnskap, pågangsmot og nysgjerrighet skal landet videreutvikles. Av samarbeidende individer uavhengig av hudfarge, etnisitet, legning og religion. Det er først og fremst skremmende enkelt. Måtte vi alle få et flott nytt arbeidsår, gjerne med dem vi trenger mer av: nye fremmede kolleger!
