fbpx En slitesterk kommunehelse? Hopp til hovedinnhold

En slitesterk kommunehelse?

Innovasjon. Smak på ordet, og du vet du har kjent det før. Er det den umiskjennelige smaken av en godbit, eller er du litt usikker på hvordan du skal klassifisere det hele? I så fall skjønner jeg deg godt. Du vet du må ha det, du vet altså hvorfor - men kanskje ikke helt hvordan?

Mye er i spill i norsk helsevesen akkurat nå. Vi har en statsråd som over år uttaler hva han mener om profesjonsnøytralitet, uten at det får betydning i politiske innretninger og proposisjoner. Bent er god når han i det Høie slår fast at profesjonenes egenart er en forutsetning for å lykkes med økt samhandling. Det er korrekt. Hvorfor er det da så vanskelig for Bent Høyre å få gjennomslag for dette i en regjering som uttaler slike ønsker?

Trolig bunner det i en rekke politiske og profesjonsaktige konflikter. Skal noe endres, vil noen potensielt miste makt og innflytelse. Akkurat der endres politisk fokus fra «Pasientens helsetjeneste» til en mer stillestående agitasjon. Pasientene får ikke bedre behandling når sykehusenes budsjetter er strammere enn murpussen på de planlagte nybyggene det spares til. Pasientene får ikke bedre samhandling mellom sykehus og kommuner når det ikke er nok sykepleiere og stillinger til spesialister i kommunale helsetjenester. Pasientens Helsevesen er ikke på plass når valgfriheten består i om arbeidsgiver ønsker å benytte sykepleiere eller andre profesjoner, i et profesjonsøytralt lovverk. I denne konteksten er det lov å lure litt på hva innovasjon faktisk kan bety.

– Sykepleiere kan utrette fantastiske ting, var en av mange meldinger fra professor Philip Darbyshire fra det sørlige Australia under Sykepleierkongressen, høstens store happening. Helsearbeidere tåler mye omstilling, men de tåler ikke å bli utsatt for toskeskap, var en annen. Moralen er klokkeklar: Si hva du mener, gjør det du sier. Lytt til erfarne helsearbeidere og pasientnære sykepleiere. Da får du de rådene god ledelse behøver. I Norge betyr det at i stedet for å snakke om hvordan det kan bli, så er tiden inne for å gjøre det. Statsåd Høie ligger milliarder bak egne løfter, og bør unngå å havne lysår bake sine egne uttalte ønsker om retning i utvikling. 

For hva skjer i lokale budsjettprosesser nå? Har vi en slitesterk kommunehelse? En helsetjeneste som tåler økt slitasje på lav bemanning, og flere pasienter? NOVA-rapporten fra Høgskolen i Oslo og Akershus og NSF tyder ikke på det. Statsråden betegner den som en alarm, for i neste setning å konkludere med at glasset ikke er halvtomt - men halvfullt. Det er underlig at en nasjonalt omfattende systemalarm kan settes på slumring omtrent automatisk. Alle som vet hva det betyr, aner at problemet i beste fall bare er utsatt. Sykepleiere må samtidig bli tydeligere og mer samstemte, både i presisjon av beskrivelse og i rapportering for bedre løsningsforslag. Vi trenger et felles og bedre kodeverk. Utdanningsinstitusjoner, utøvende sykepleiere og bevilgende myndighetspersoner må forstå språk og kontekst mer på likt. Da nærmer vi oss et pasientens helsevesen. 

Økonomisk målstyring er svaret på veldig mye i offentlig sektor. Samtidig finnes statssekretærer som ikke vil høre mer om New Public Management (NPM) fordi det er så gammeldags. Slikt er tøv, og en titt inn i enhver offentlig lederutdanning beviser det motsatte. I bakhodet kan vi ha Oslo-byråd Geir Lippestad (A) sine ord under Sykepleierkongressen: «New Public Management har ødelagt mye for mange i helsevesenet». 

Historisk NPM har en rekke avløsere og knoppskytinger. Felles for dem alle er ideologien som ligger bak det hele; den økonomiske styringen som kan være mer basert på markedskrefter enn bare ren forvaltning. Derfor skal vi ha dette i mente når det flere steder nå innføres nye lederledd i kommuner, med faglige begrunnelser om økt presis ressursstyring som mål. Inkludert økt faglig kvalitet i en tjenesteleveranse. Tanken om bedre presisjon og høyere faglig fokus er god. Intensjonene om mer presis ressursutnyttelse kan være riktig. En forutsetning for å lykkes er imidlertid at alle verktøy er på plass, og slik er det ikke. Både når det gjelder kompetanse, språklig presisjon, bedre og felles elektroniske datajournaler, og felles datagrunnlag for bedre anbefalte handlingsplaner.

Løfter vi blikket finnes det læring å hente i Portugal. ICNP er et internasjonalt kodesystem som i Portugal er blitt en nasjonal standard. Slikt bidrar beviselig til økt pasientvennlighet og faglig kvalitet, og mer presis ressursbruk. Sykepleien blir mer presis, og pasienten bedre forstått. Ofte også flinkere til å håndtere egen sykdom. Skal du lykkes med bedre samhandling, må de samhandlende være tilstede hos begge parter. I dag mangler for mange sykepleiere i kommunene, både generalister og spesialister. Dette er et overordnet ansvar, som må håndteres før kommunal helse havarerer. På sjøen er det alltid lettere å lense båten for vann før den synker. Samme prinsipp gjelder i arbeidslivet også. Alt starter med en erkjennelse, fulgt av handling. 

Et samfunnsoppdrag bør ikke stoppes på ideologisk (altså ikke logisk) grunnlag. Svar kan ligge hos mange, men kan også oppsummeres som professor Pål Gulbrandsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo gjorde på helsedirektoratets nasjonale helsekonferanse i Oslo mai 2015: Deler du glede, blir det mer glede. Deler du sorger, blir det mindre sørgelig. Deler du ansvar, blir det borte!

Annonse
Annonse