Stress eller StressLess?

Blogg

Vi hører stadig snakk om stress, gjerne i negativ forstand - i alle mulige former, og i alle varianter.

Vi snakker om det som om det er noe som finnes der ute, utenfor oss selv, og som vi rammes av i større eller mindre grad gjennom livet.

Det virker som en etablert «sannhet» at mer arbeid automatisk fører til mer stress. Jeg mener dette ikke nødvendigvis er sant!

Hva ER egentlig stress??

Det hele begynte med en samtale med min søster på en sykkeltur i nord. Hun har jobbet hardt hele sitt voksne liv med å drive møbelbutikk. Hun har tilgang på mang en StressLess i hverdagen, men du ser henne sjelden i en sånn…  Hun er oppdratt med en filosofi om at en skal jobbe hardt, hver dag, hvis det skal bli resultater. Likevel virker det som hun noen ganger kan gjøre mye uten å oppleve stress, og andre ganger kan oppleve stress selv om hun ikke får gjort så mye.

Da jeg spurte henne hvor stresset kommer fra svarte hun først; ”fra de ytre omstendigheter” – men så ombestemte hun seg og sa; ”nei, de kommer fra hodet mitt – men de avhenger av de ytre omstendigheter”.

Stresset skapes inni

Min erfaring gjennom 15 år som sykepleier er at de gangene jeg har opplevd stress på jobb (og det er en del ganger…) har det stort sett handlet om hva som skjer i meg når jeg IKKE får gjort alt jeg må få gjort innen en viss tidsramme.

På en måte henger det sammen med de ytre omstendigheter, for når det hoper seg opp med pasienter jeg ikke får tatt imot eller alle de behov pasienten har som jeg ikke får dekket, skapes det stress inni meg. Min kapasitet harmonerer ikke alltid med de oppgaver som ligger foran meg. Den velkjente ”tidsklemma” blir plutselig en realitet som jeg forholder meg til, uten å stille spørsmål ved hvor opplevelsen kommer fra.

Ro ned – og prioriter!

Når jeg ser ting klart er det lett for meg å skjønne at jeg må prioritere de oppgaver jeg har foran meg, gjøre det som haster mest først og ta unna resten etter hvert. Da opplever jeg kanskje å ha det travelt, å gjøre mye, men det oppleves ikke som stress fordi jeg ikke tenker på hva jeg IKKE får gjort.  

Jeg opplever å få gjort utrolig mye mer når jeg har denne roen, evnen til å prioritere og fokusere på de oppgaver jeg gjør der og da, uten å bruke tid på å tenke på alt jeg skulle gjort samtidig. Faktisk vil det frigi masse kapasitet når jeg ikke ”stresser” (vi har til og med laget et verb ut av denne opplevelsen)!!

Når jeg ikke har denne roen, virker det som om alle oppgaver haster like mye! Litt som når en tenker over alt en skulle gjort hjemme…DA kjennes det ut som det haster veldig med å få vasket huset!!

Hva får vi igjen for å forstå hvordan stress oppstår?

I en tid hvor det virker som om sykepleiers oppgaver i stadig større grad overstiger kapasiteten tror jeg det er viktig å reflektere over nettopp hvor stresset vårt kommer fra. Jeg mener at det kommer tre viktige goder ut av denne forståelsen:

  1. Pasienten opplever i større grad at sykepleier er tilstede i relasjonen og føler seg tryggere og bedre ivaretatt.

  2. Sykepleieren får gjort mer, fordi han/hun ikke bruker energi på å tenke på alt han/hun ikke får gjort samtidig.

  3. Sykepleieren opplever mindre stress og jobber med et klart hode som tenker bedre og dermed prioriterer bedre ut ifra hva som haster mest for pasienten og driften.

Jeg sier ikke at det er lett å finne denne roen når det ”ryker og fyker” på avdelingen. Det å se at listene over pasienter vokser og blikkene fra alle som ønsker en bit av deg kan lett gi en følelse av å ikke strekke til og kickstarte tankespiralen som skaper stress…

Men når jeg ser hva som faktisk skjer når jeg opplever dette, har jeg lettere tilgang på den roen som skal til for at jeg skal kunne jobbe effektivt samtidig som jeg er mer tilstede og har en bedre følelse med jobben jeg gjør.

Jeg har planer om å være i dette yrket lenge, og da er det viktig for meg å ikke bare løpe hodeløst fortere etter hvert som kravene vokser mens stresset herjer inni meg! Jeg vil jobbe på en måte som gjør at jeg kan holde ut lenge, og ha det godt med jobben jeg gjør!