Epidemien som rammer Norges helsevesen, «kutting»
Om et år er det igjen Stortingsvalg, og politikerne begynner igjen å smøre tjukt på i sin retorikk om lovnader for bl.a. et bedre Helsevesen. Helsevesenet skalalltid bli mer effektivt; flere skal raskere få behandling, det skal tilrettelegges for at de eldre skal bli boende lengst mulig i hjemmet, og kommunene skal i større grad ta over tradisjonelle sykehusoppgaver. Men viktigst av alt… Helsevesenet skal bli mer kostnadseffektivt!
Denne ambisjonen er noe alle politikere har til felles, og denne fellesambisjonen fører til at sykehusene og kommunene blir tvunget til å kutte, kutte og atter kutte i utgiftene. Fenomenet er som en sykelig epidemi som sprer seg direkte fra Oslos hjerte, til landegrensene av vårt vidstrakte land.
De første symptomene på sykdommen «kutting», kommer snikende og er diffuse…litt slik som ved noen typer kreft. Som sykepleier vil jeg kanskje at mesteparten av arbeidstøyet er slitt, og må kaste bort dyrebar tid på å finne et arbeidstøy som ivaretar en estetisk og hygienisk standard. Men etter hvert vender jeg meg til dette, «slik er det bare» - tenker jeg. Sykdommen vokser seg stadig sterkere og begynner nå å metastasere i helsevesenets organer. Nå begynner sykdommen å prorgregrere raskere og raskere; det blir vanskelig å få tak i nytt medisinsk teknisk utstyr, det er mugg i veggene på sykehusene, og pasientene kan ei lengre forsyne seg av vann fra vaskene på rommet på grunn av rust i vannrørene. Innbitt fortsetter leger, sykepleiere og helsefagarbeidere å gjøre så godt vi kan. Men til hvilken pris? Misnøyen og den dårlige samvittigheten øker.
Det neste stadiet i sykdomsforløpet er at helsepersonell blir sykmeldt på grunn av stress på arbeidsplassen, i de fleste tilfeller fører dette til økt dårlig samvittighet ovenfor kollegaer spesielt og en enda lenger sykmelding. De som fremdeles har helse til å holde ut, merker at arbeidsmengden stadig blir tyngre, rutiner blir vanskeligere å overholde, siden stadig nye vikarer blir satt inn på avdelingene. Undervisningssituasjonen til sykepleierstudenter blir farget av dette arbeidsmiljøet, hvilket fører til at mange med sykepleierutdanning velger å finne en annen jobb.
Så rammes neste offer av sykdommen kutting, pasientene. De opplever å få trykksår over natten som kunne vært forhindret, eller en urinveisinfeksjon siden de må ligge med våt bleie over natten. På grunn av UVI’en blir de returnert fra sykehuset uten operasjon og må vente lenger. I tillegg vil noen kanskje oppleve å bli feilmedisinert, symptomer på alvorlig sykdom blir oversett eller glemt i dokumentasjonen, i hjemmesykepleien blir en pasient glemt om natten og får ikke hjelp. Hvis dette er helsevesenet politikerne og arbeidsgiverorganisasjonene ønsker, så er de på god vei!
Dersom politikerne lar epidemien fortsette å invadere helsevesenet, hva slags helsevesen ender vi opp med? Et to-delt helsevesen der klasseskillet blir større mellom de som kan betale for private tjenester, og de får påført unødvendige UVI’er i det offentlige? Vi er allerede i et svært presset helsevesen…realiteten er dessverre slik at god behandling og å jobbe for god helse er kostbart og dyrt. Men ytterst nødvendig for at vår velferdsstat skal gå rundt. Politikere, NÅ MÅ DERE VÅKNE! Gi oss en kur mot denne epidemien av kutting! Gi oss som er helsepersonell, muligheten til å yte vårt beste og gå hjem med godsamvittighet. På kort sikt er det kostbart, men på langsikt mer lønnsomt. Dog er det også essensielt å spare i helsevesenet for å sikre velferdsstaten, men det må spares på riktig måte og riktig sted. For slik det er nå, kjære politikere, gjør dere oss ikke bedre og mer effektive...dere gjør oss bare dårligere.
