Skummelt å uttale seg om andres kompetanse
Det er skummelt å skulle påstå at andre ikke er gode nok i jobben sin. I vår siste artikkel som kom «på trykk» nylig, hevder vi at helsepersonell i eldreomsorgen ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi god nok helsehjelp til syke eldre. Vi sier at det er store huller i kompetansen, peker på hvor disse hullene er og hvem som har de. Det vi finner som særlige bekymringsfullt er at helsepersonell ikke gjør riktige observasjoner av pasienter til rett tid, ikke gjenkjenner sykdomsforverring, ikke setter i gang riktig tiltak til rett tid, ikke håndterer det omfanget av prosedyrer de bør kunne og ikke dokumenterer helsehjelpen i tilstrekkelig grad.
Forskning.no gjorde dette intervjuet om forskningen vår og fremstiller resultat og konsekvenser på en forståelig måte: http://forskning.no/helse-aldring-sykepleievitenskap-samfunn/2016/02/syke-eldre-far-ikke-den-hjelpen-de-trengergod-nok. Sykepleien.no skriver også om forskningen vi nå har publisert: https://sykepleien.no/2016/02/avdekker-store-kompetansehull-i-eldreomsorgen
Vår bekymring er at pasienter som utvikler eller forverrer sin sykdom IKKEblir fanget opp slik at de kan få helsehjelp og behandling tidlig nok. Konsekvenser av dette kan være at pasienter blir dårligere enn de må, blir flyttet mellom ulike tjenester i stedet for å få adekvat hjelp ett sted, får dårligere livskvalitet og en dårligere slutt på livet, eller dør tidligere enn det de «må».
Det er med andre ord tøffe ting vi påstår i artikkelen ( http://www.biomedcentral.com/1472-6955/15/5). Min bekymring er allikevel om vi gjør vondt verre ved å hevde det vi gjør? Jeg synes det er skummelt å skulle hevde at andre ikke er gode nok i jobben de gjør. Først og fremst fordi det kanskje kan få en arbeidsstab som allerede strekker seg svært langt, og gjør så godt de kan, til å miste motet. Det å hevde at de ulike yrkesgruppene i eldreomsorgen ikke kan nok vil kanskje være vanskelig å ta som en systemkritikk for den enkelte sykepleier eller helsefagarbeider, og heller fanges opp som en kritikk av enkeltindivider. Når jeg er i fora der det hevdes at det er et gap mellom teori og praksis i sykepleierutdanningen, opplever jeg det som en generell kritikk av utdanningen. Men jeg er ikke fri for at jeg går i meg selv og vurderer meg selv som lærer, formidler og veileder opp imot dette. På samme måte vil kanskje helsepersonell i eldreomsorgen føle seg støtt av denne forskningen. De vil kanskje tenke at det er svartmaling av en bransje som faktisk gjør veldig mye bra. Og det er kanskje ikke med på å heve status og omdømme?
Det er også skummelt å hevde at andre ikke er gode nok i jobben av andre grunner. Med hvilken rette gjør jeg det? Hva bedømmer jeg det ut i fra? Klarer jeg å fange opp i tilstrekkelig grad den sammensatte arbeidshverdagen som helsepersonell i eldreomsorgen står i?
Som forsker er det viktig og nødvendig å reflektere over hvor ens verdier og normer kommer i fra, og ut i fra hvilke kriterier jeg bedømmer noe. Til tross for at jeg har samme yrkesbakgrunn og har mange eksperter på eldreomsorg som støtter det rammeverket jeg bedømmer kompetansen ut ifra, så vil det allikevel være med et blikk utenfra eller ovenfra at jeg ser på helsepersonellets kompetanse. Dette kan være nyttig, særlig hvis man da benytter kunnskapen i et systemperspektiv og ikke som en vurdering av enkeltindivider. Ulempen ved dette litt fjerne blikket er allikevel at jeg nok ikke vil kunne formidle hvordan det oppleves å stå i stressede og pressede situasjoner med en pasient som er blitt akutt dårlig, samtidig som en kollega ringer og må ha hjelp, neste pasient venter på deg, du har fortsatt ti pasienter du skal til den dagen hvorav fire også er dårlige, du har glemt blodtrykksapparatet på kontoret og fastlegen tar ikke telefonen. Da er det mange kompetanser som skal tre i kraft samtidig, det trengs mestringsstrategier og godt samarbeidsklima. Forskningen vår er en sterk forenkling og oppstykking av slike vanlige situasjoner i eldreomsorgen, men den gir tross alt et bilde. Forskningen vår forsøker å gi et bilde av at det kreves enormt mye kompetanse for å gi god nok helsehjelp i dagens eldreomsorg, OG at de ansatte i eldreomsorgen må bli prioritert i forhold til strategisk kompetanseheving og tilsetting av tilstrekkelig (les: avansert) kompetanse.
Det er for at den syke eldre bestemoren min og din skal få den helsehjelpen hun trenger og fortjener at vi skriver om dette. Da får det heller bare være at det er litt skummelt å uttale seg om andres kompetanse.
Noen må si det.
