Hvem skal bestemme i helsevesenet?
Det er partallsår og helseministeren har nettopp justert de regionale helseforetakenes (RHFenes) styrer. Der er det svært mange avveininger å ta. Det skal være riktig kompetanse, riktig antall kvinner, grei fordeling geografisk og helt sikkert mye mer. Det man har gått litt mer bort fra, er politikere.
Det er litt «fy» å ha partipolitikk i slike viktige fora. Dette er styrer som forvalter milliarder av skattebetalernes penger, derfor skal man for all del ikke ha noe partipolitisk spill.
Geografi er også komplisert. Styrene skal jo representeres fra hele regioner, men alle medlemmene skal ha et overordnet blikk på saker. De skal ikke stemme etter «postnummermetoden». Samtidig kan styremedlemmer som er profesjonelle nok til å gjøre disse overordnede prioriteringene bli offentlig ydmyket på alle lokalavisers forsider dersom de innser at deres eget lokalmiljø må lide for at helheten skal ivaretas. Det er jo sikkert skikkelig moro i kø på lokalbutikken… «Se unger, der er judasen som mener dere ikke lenger skal ha …. (putt inn det som til en hver tid passer)»
Og for mye fagpersonell skal man ikke ha, de er for lojale til pasienter og fag virker det som. De kan finne på å se bort fra økonomien for å ivareta pasientene og da får ikke politikerne gjennomfør sine flotte reformer og prioriteringer som de vil.
RHFene skal nå senere justere litt i helseforetakenes (HFenes) styrer. Der kan det være minst like komplisert å velge de «riktige». Mange HF har flere sykehus ved flere lokasjoner, der er det jammen duket for geografiske vurderinger igjen. Fagfolk er fortsatt uaktuelt. Og politikere? Nei, når er de populære da? De kan i alle fall ikke brukes i styrene for helsevesenet. Det skulle jo ta seg flott ut om en politiker, fra et regjeringsparti for eksempel, måtte sitte i et styre og stilles til ansvar for partikollegaens prioriteringer... Det er ikke lett dette!
Flere styrer, på begge nivåene, har medlemmer fra privat næringsliv. Og det er jo fint med inspirasjon og nye tanker, for all del! Men hvor sammenlignbart er et sykehus og en fabrikk?
Bjarne Håkon Hanssen forsøkte seg riktignok på bedriftsbesøk hos Toyota for å hente inspirasjon til sykehusdrift, jeg vet ikke hvor vellykket det var..? Noe er nok kanskje sammenlignbart, men langt fra alt.
I dagens økonomiske situasjon så er kanskje økonomien sammenlignbar, det er like ille i enkelte private bedrifter som det er i sykehus. Forskjellen er at vi i sykehusene er godt vant med sparekniven fra flere år med minusbevilgninger fra flere helseministre. Men er det riktig at folk fra privat næringsliv, uten noen form for helsefaglig kompetanse skal prioriteres? Eller kanskje man skal begynne å benytte noe av den kompetansen man allerede har?
Det finnes etter hvert mange i dette lille landet med både bakgrunnskunnskap og en del erfaring fra helsevesenet, hvorfor skal ikke disse benyttes i styrer for sykehus? Eller er kompetansen og erfaringen kanskje akkurat det man IKKE skal ha? Det er jo så mye enklere med ukjente og uerfarne, de stiller ikke så mange vanskelige spørsmål de…
