Har laget lister
Å skrive håndbok er noe hun har tenkt på lenge.
– Da jeg først ble opptatt av dette, ville jeg opplyse hele Helse-Norge, men det ble litt i overkant.
Hun dro ut til et Oslo-sykehus og underviste. Det kom noen og hørte på, så gikk de av vakt, og på vakt kom nye som ikke hadde hørt budskapet.
Men å utvikle håndbok er dyrt. Hun sier ingen har sett nytten, før nå, og håper norske sykepleiere vil be om boken.
– En utfordring er at det er få ja- og nei-svar, sier hun.
– Legemidler er forskjellige, derfor må hver enkelt vurderes individuelt.
Men i boken har hun listet opp lyssensitive legemidler som blir gitt i kjemoterapi og i akutte situasjoner. Som for eksempel adrenalin.
– Listen er ikke utfyllende, men ved håndtering av alle legemidlene som står på disse listene, bør varsellampene blinke, sier hun.
– Det er mye å passe på?
– Ja. Jeg skulle ønske jeg hadde en ferdig liste, men dette er komplekse spørsmål, sier Hanne Hjorth Tønnesen.
– Jeg tror ikke man vil klare å lage en liste som dekker over alle mulige infusjonsblandinger. Men jeg ønsker meg finansiering, så jeg kan se på for eksempel de mest vanlige blandingene.
– Dekk til legemidler i glukose
– Har du ett råd sykepleiere må huske på?
– Alle legemidler som er fortynnet i glukose må alltid dekkes til. De er som små, tikkende bomber.
Grunnen til det, er at glukose ved sterilisering ved varme, såkalt autoklavering, brytes ned til et molekyl, som i nærvær av lys kan påvirke legemiddelet og ødelegge det.
En annen ting Hanne Hjorth Tønnesen trekker frem, er at det ikke bare er posen med parenteral væske som er utsatt, men også infusjonssettet, og særlig slangen. Der er væsken enda mer utsatt for lys, fordi en større del av overflaten blir eksponert, der den renner i et tynt lag som får lys på seg fra alle kanter.
Hun trekker særlig frem nyfødte i lysbehandling.
– De er særlig sårbare for dosejusteringer, og ligger ofte med mange infusjoner, påpeker hun.
– Behandlingen gir optimale forhold for nedbryting av stoffer som er sensitive for lys.