Norske sykepleiere i første verdenskrig
24 sykepleiere dro til London og Østfronten under første verdenskrig for å pleie sårete soldater. Studien løfter frem deres erfaringer og bakgrunnen for at de dro i NSFs regi.
24 sykepleiere dro til London og Østfronten under første verdenskrig for å pleie sårete soldater. Studien løfter frem deres erfaringer og bakgrunnen for at de dro i NSFs regi.
I Norge er det cirka 75 000 personer med demens. Pårørende er ikke bare en mulig ressurs for helsetjenesten, men også en viktig gruppe som har behov for støtte, skriver forfatterne.
Mange av intensivpasientene kan ikke uttrykke om de har vondt, eller hvor vondt de har. Smerten må derfor kartlegges med et egnet verktøy for at de skal få rett smertebehandling.
Slagpasienter fikk redusert oral helse og tap av egne tenner som følge av mangelfull tannhelsefaglig oppfølging etter hjerneslaget. Bedre tverrfaglig oppfølging kunne trolig hindret det.
Alvorlig sykdom og et usikkert sykdomsforløp kan redusere foreldrenes omsorgskapasitet for barn. For å imøtekomme både foreldres og barns behov bør hele familien støttes.
Helsepersonell erfarer at energirike smoothies ikke alltid virker etter hensikten. Noen pasienter blir obstiperte eller kvalme, og underernærte legger ikke på seg.
Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.
Intensivsykepleieren har et stort ansvar for å ivareta intensivpasientens søvnkvalitet. Mange av de foreslåtte endringene er enkle, og overførbare til praksis.
Mageleie kan forårsake trykksår, perifer nerveskade og fuktrelaterte hudskader. En ny anbefaling foreslår tiltak som kan redusere risikoen for slike komplikasjoner.
LHBTIQ-personer som har behov for helse- og omsorgstjenester, er ekstra sårbare. Hvordan kan helsepersonell yte likeverdige helsetjenester som imøtekommer et kjønns- og seksualitetsmangfold?