To av tre demenssyke hadde smerter
For personer med langtkommen demens kan smertelindring ha stor innvirkning på livskvaliteten, konkluderer Hanne Marie Rostad.
For personer med langtkommen demens kan smertelindring ha stor innvirkning på livskvaliteten, konkluderer Hanne Marie Rostad.
Anders Christoffersen har sett seg grundig lei på hvordan yrket hans blir misforstått og fremstilt. Nå gir han ut bok om egen sykepleierhverdag, før han selv bytter tittel til lege.
– Jeg mener bestemt at alle er best tjent med å konsentrere seg om det de er utdannet til, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. I dette innlegget sammenlikner hun utdanningene for sykepleie og vernepleie.
Det hjelper fint lite å være god, varm og snill når pasienten holder på å dø av sepsis, skriver sykepleierstudent Sara Selstad Berget.
– Tid er en viktig dimensjon i møte med de unge. Vi som skal hjelpe og støtte dem, må vise at vi gir dem tid til å bli kjent med oss, bli trygge på oss og erfare at de ikke alltid trenger å snakke, skriver innleggsforfatterne.
– Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men vi må også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.
Trygghetspakken slo an i Bergen. Den er funnet opp av sykepleierstudenter.
Pasienter med demens deltar ikke selv i siste kapittel av sin livshistorie, skriver Håkon Johansen.
Marie Aakre lurer på om sykepleiere er moralsk sjenerte.
Sykepleiere må aldri slutte å stille spørsmål ved hva slags praksis de arbeider i. Når debattene kommer, er det et sunnhetstegn for sykepleieprofesjonen, skriver Elisabeth Sveen Kjølsrud.