Tverrfaglig og balansert om velferdsteknologi
Godt plassert i både forskning og empiri er denne boken en solid, akademisk innføring i velferdsteknologi.
Godt plassert i både forskning og empiri er denne boken en solid, akademisk innføring i velferdsteknologi.
Minst 226 norske kommuner tilbyr nå sine brukere minst én type velferdsteknologi på lik linje med andre tjenester, ifølge ny rapport. Gevinstene kan være store, men det koster å komme godt i gang.
Helsearbeiderne må ha mer tid til å lære å bruke og forstå hvordan vi kan utnytte teknologien. Og vi som lager teknologi må bli flinkere til å forstå hva helsearbeiderne faktisk trenger.
Et hjelpemiddel som gjør en pasient tryggere, kan oppleves som en trussel av en annen. For å vurdere om teknologien er til det beste for pasienten, må sykepleiere gjøre etiske og juridiske vurderinger før velferdsteknologiske løsninger tas i bruk hjemme hos en pasient.
Robotkjæledyr kan gjøre personer med demens roligere og mindre deprimert. Men blir de lurt til å tro at roboten er et ekte kjæledyr?
Kristin Mehre i Nasjonalt velferdsteknologiprogram synes kommuner som fremdeles sitter på gjerdet, må lære av dem som har gått foran.
Kreftsykepleier Martha Therese Gjestsen har sett på teknologiske løsninger som kan forebygge sykehusinnleggelser for eldre som bor hjemme.
Et norsk fond satser minst 100 millioner kroner på en leverandør av medisineringsroboter til kommunene.
Forskningsrådets fokus for velferdsteknologien blir for snever, mener Eli Gunhild By.
Implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten kan være utfordrende, tross store potensielle gevinster for alle parter.