Forsking med brukarar kan gi forbetra kvalitet på kols-tenester
Eit prosjekt der brukarar og tenesteytarar var medforskarar, identifiserte sårbare område, unytta ressursar og uimplementerte retningsliner i kols-omsorga.
Eit prosjekt der brukarar og tenesteytarar var medforskarar, identifiserte sårbare område, unytta ressursar og uimplementerte retningsliner i kols-omsorga.
Personer som har kroniske eller langvarige helseutfordringer får trolig større tro på egen mestring og færre depresjonssymptomer ved individuell behandlings- og oppfølgingsplan.
Stadig flere personer som lever med langvarige helseutfordringer, får delta i lærings- og mestringstilbud. Hva får de ut av det?
Det kan være psykososialt belastende å ha diabetes type 1. Diabetesrelaterte bekymringer kan kartlegges gjennom spørreskjemaet PAID.
Når barn og unge får kunnskap om hvordan de kan håndtere sine egne helseutfordringer, bidrar det både til bedre helse for den enkelte og kostnadseffektivitet for helsetjenesten.
Kronisk syke ungdommer kan få kultursjokk når de overføres fra barneavdeling til voksenavdeling. For å gjøre overgangen lettere, er det ved St. Olavs hospital innført et standardisert pasientforløp for unge revmatikere.
For pasienter med kronisk utmattelsessyndrom kan fysisk oppmøte på lærings- og mestringskurs være anstrengende. Nettkurs kan være et godt alternativ.
Det blir vanskeligere å observere og gjøre kliniske undersøkelser. Heller ikke alle pasientene har gode nok digitale ferdigheter eller tilstrekkelig helsekompetanse.
Ulike typer lærings- og mestringstilbud er gode og kostnadseffektive tiltak for å sikre en mer likeverdig helsetjeneste.
Når ungdommer får diabetes, er det en stor følelsesmessig belastning for mødrene. De trenger hjelp av helsepersonell til å mestre den stressende situasjonen.