Vi er godt kjent med språkutfordringer i praksis
Flere av våre brukere forstår svært lite norsk. Derfor er det en stor fordel at jeg har vært på utveksling i en annen kultur, skriver Synne Tonil D. Bussesund.
Flere av våre brukere forstår svært lite norsk. Derfor er det en stor fordel at jeg har vært på utveksling i en annen kultur, skriver Synne Tonil D. Bussesund.
Det er viktig at barns informasjonsbehov når foreldrene får kreft forankres i avdelingens kultur og rutiner.
Det er ikke slik at «vi alle» ser på bakterier på samme måte på tvers av kulturer.
Når norsken forsvinner og personalet er ukjent med pasientens kultur, kan det være vanskelig å gi et godt tjenestetilbud.
Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.
Man skulle tro at eldre er mer ensomme i Norge enn i andre europeiske land. Særlig om man tar i betraktning andre kulturer som mer familieorientert. Slik er det visstnok ikke.
– I dag er det leger som har rett til å forskrive legemidler i Norge. Forskrivningsmyndighet gitt til andre yrkesgrupper, forutsetter endring av lover, forskrifter, kultur, hegemoni, utdanning og tilsynskrav, skriver professoren.
Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.
Kultur- og likestillingsdepartementet har invitert forskjellige samfunnsaktører til å komme med innspill før de oppnevner mannsutvalg.
Det er lite å lære i tause kulturer og umoralske handlinger får lettere plass.
Spørsmålet dukker opp på alle slags seminarer om praktisk etikk. På ulike vis styrkes refleksjonsarbeidet i sykehjem og i hjemmetjenester. Men så dukker altså spørsmålet opp, skal det være frivillig eller obligatorisk å delta?