Små organisatoriske grep kan gi bedre praksisveiledning på intensivavdelinger
Tiltak som bli-kjent-dag, tidlig løs-funksjon, gruppemøter og internundervisning ga store gevinster for veilederne og studentene på Oslo universitetssykehus.
Tiltak som bli-kjent-dag, tidlig løs-funksjon, gruppemøter og internundervisning ga store gevinster for veilederne og studentene på Oslo universitetssykehus.
Artikkelen viser at sykepleiere og studenter ble bedre til å finne og vurdere informasjon etter å ha fått opplæring.
Organiserte oppfølgingstiltak ser ut til å ha en direkte positiv innvirkning på fysisk og sosial fungering, mestringstro og livskvalitet.
Videokommunikasjon brukt i sammenheng med hverdagsrehabilitering eller telerehabilitering kan lette tilgangen til pleiepersonellet og gjøre brukerne i stand til å bo lenger hjemme.
Mer kunnskap om symptomer på delirium hos denne sårbare pasientgruppen kan føre til bedre nevrologisk utkomme og hindre unødig testing, gi kortere sykehusopphold og lavere mortalitet.
I vitenskapelige artikler finner man sjelden en inngående redegjørelse for forskningsetiske vurderinger.
Hvem var de første sykepleierne i Norge, og hvordan var de selv med på å forme yrket? Professor emerita Rannveig Dahle har oppsøkt sin egen barndoms boltreplass for å finne noen svar.
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Artikkelforfatterne har undersøkt hvilke sider ved sykehjemsarbeidet som gir mening for de sykepleierne som har arbeidet lenge på sykehjem.