Fortolkende beskrivelse er en egnet metode for sykepleiere og forskere
I denne artikkelen introduserer vi fortolkende beskrivelse, oversatt fra engelsk interpretive description (1), som en hensiktsmessig kvalitativ metode for medisinsk og helsefaglig forskning.
Metoden er utviklet av den kanadiske professoren i sykepleievitenskap, Sally Thorne og hennes medarbeidere (2–5), og tar først og fremst utgangspunkt i og anerkjenner at helsefagene er anvendte disipliner, og ikke teoretiserende av natur.
Forskningsprosessen og -spørsmål
Fortolkende beskrivelse henter inspirasjon fra ulike tradisjoner og tillater å bruke de analysemetodene forskeren vurderer som hensiktsmessige for å kunne besvare forskningsspørsmålet. Metoden blir derfor betegnet som pragmatisk og ikke-kategorisk.
I fortolkende beskrivelse utvikles metoden i et dynamisk samspill mellom forskeren og forskningsprosessen, der metoden tilpasses forskningen, og ikke omvendt. Samtidig respekteres grunntrekkene i ulike tradisjoner, og metoden er sterkt inspirert av fenomenologi og grounded theory.
Hvis forskeren skal benytte fortolkende beskrivelse, bør problemstillingen være praksisbasert og egnet til å ekspandere og utfordre eksisterende kunnskap.
Eksempler på forskningsspørsmål kan være følgende: «Hvilke erfaringer har slagpasienter med rehabilitering i eget hjem?» (6) eller «Hvilke psykososiale konsekvenser har prediktiv gentesting for akutt intermitterende porfyri (AIP) hos mindreårige?» (7)
Valg av deltakere
For at et forskningsspørsmål skal kunne bli besvart ved å bruke fortolkende beskrivelse, bør datamaterialet være rikt og variert, men det er også viktig å begrense antallet deltakere for å kunne håndtere bearbeidingen av dataene.
Det finnes ingen objektive kriterier for størrelsen på utvalget, og det anbefales at forskeren holder muligheten åpen for å utvide utvalget hvis det blir nødvendig.
I fortolkende beskrivelse anses ikke begrepet «metning» som et mål, eller som noe det er mulig å oppnå. Funnene skal ikke dekke hele spekteret av potensielt tilgjengelige fenomener, men presentere vesentlige erfaringer om temaet forskeren vil belyse.
Utvalget kan være strategisk, det vil si at forskeren velger deltakere med spesielle kjennetegn eller erfaringer som kan ha betydning for det forskeren ønsker å undersøke. I studien som undersøkte erfaringer med rehabilitering i hjemmet, intervjuet forskerne personer som selv hadde fått slik rehabilitering.
Forskerne kunne også ha valgt å intervjue pårørende eller behandlere, og sannsynligvis fått annerledes, men nyttig informasjon. Alternativt kunne de også brukt et teoretisk generert utvalg.
Begrepet stammer fra grounded theory og innebærer at forskeren etter å ha oppdaget «mønstre» eller kategorier forfølger disse kategoriene ved å lete etter spesielle caser som kan belyse kategoriene ytterligere.
Hvis det for eksempel i prosjektet med hjemmerehabilitering kom frem at en gruppe deltakere ikke hadde gode erfaringer, kunne forskerne aktivt prøvd å finne aktuelle kilder som kunne belyse det.
Valg av metode for datainnsamling
Aktuelle datasamlingsmetoder hvis man bruker fortolkende beskrivelse, er for eksempel intervju, deltakende observasjon eller dokumentanalyse, og datainnsamlingsmetodene kan gjerne trianguleres (5).
Stadig flere helsefaglige forskningsprosjekter benytter også mixed methods blant annet for å fremme samarbeid på tvers av fagfelter. Fortolkende beskrivelse anerkjenner bruk av både subjektiv og objektiv kunnskap og kan derfor være en spesielt egnet metode for prosjekter som benytter mixed methods (5. s. 49).
Analyseprosessen i fortolkende beskrivelse
Fortolkende beskrivelse tilbyr ikke et sett med ferdige analysetrinn som forskeren kan følge i analyseprosessen, men henviser til anerkjente metoder som den uerfarne (eller erfarne) forskeren kan støtte seg til. Selv har vi god erfaring med å bruke systematisk tekstkondensering (8) i analyseprosessen (6, 9, 10).
Kvalitativ analyse er en kreativ prosess
Ingen analysemetoder bør imidlertid benyttes ukritisk av forskeren fordi det da er fare for at oppmerksomhet på teknikk overskygger den kreative prosessen, slik at forskeren sitter igjen med tomme og meningsløse kategorier (5, s. 170).
Skal vi lykkes med å skape relevante og anvendbare forskningsresultater, trenger vi noe mer enn kvalitativ beskrivelse, ifølge Thorne (3). Fortolkende beskrivelse har derfor eksplisitt oppmerksomhet på det fortolkende aspektet, og målet er konseptualisering (begrepsdannelse) av fenomener og forståelse av meningsinnhold (5).
Ingen analysemetoder bør benyttes ukritisk av forskeren.
Selv om fortolkende beskrivelse ikke er en metodisk oppskrift, er det noen elementer i analyseprosessen som Thorne vektlegger og anbefaler: Datasamling og analyse gjøres fortløpende, slik at de gjensidig kan påvirke hverandre, såkalt konstant komparativ metode (1, 11).
Helhetsperspektiv og dybdeforståelse er viktig, og forskeren bør derfor unngå for detaljert eller tidlig koding. Kreativitet er vesentlig, men forskeren må gjøre rede for og anerkjenne sin tolkende autoritet.
Med det mener Thorne at kvalitativ forskning alltid inneholder et element av tolkning, samtidig som leseren trenger å vite at forskerens tolkninger er troverdige. Det er derfor viktig å gi tilstrekkelig informasjon om grunnlaget og bakgrunnen for de tolkningene som gjøres.
Forforståelsen må tydeliggjøres og utfordres
I tillegg må forskerens bakgrunn, forforståelse og perspektiv presenteres. Det å tilsidesette egen forforståelse, såkalt bracketing, som er et viktig element i fenomenologi, er derfor ikke et ideal i fortolkende beskrivelse (5).
Selv om noe opptrer hyppig, er ikke det ensbetydende med relevans eller viktighet.
Thorne (5) advarer mot en prematur avslutning av analysen fordi det kan forhindre en full utforsking av dataene. Hvis funnene passer for godt til forskerens antakelser, skyldes det sannsynligvis en bekreftelse av forskerens forforståelse og ikke ny kunnskap, såkalt over-inscription of self (5, s. 196), noe som er problematisk i all kvalitativ forskning.
Tolkning av observasjoner som forekommer ofte
Et annet punkt Thorne advarer mot, er å feiltolke frekvens. Selv om noe opptrer hyppig, er ikke det ensbetydende med relevans eller viktighet. For eksempel kan det hende at alle deltakerne i en fokusgruppe går med jeans, men vi vil aldri anta at å gå med jeans har noen betydning for funnene i studien.
På samme måte skal forskeren være forsiktig med å anta at en observasjon eller hendelse opptrer oftere enn den gjør.
Hvilke funn skal vektlegges?
Studiens hensikt og målgruppe har betydning for hvordan resultatene presenteres. Hvilke funn som vektlegges, kan derfor være styrt av hvem som er mottakerne av forskningen.
I en fokusgruppestudie som utforsket erfaringene til personer med en sjelden sykdom, porphyria cutanea tarda (PCT) (9), kom det frem at kløe var et stort problem for flere av deltakerne. Kløen var ikke et symptom som ble nevnt i tidligere litteratur, og forskerne kunne heller ikke trekke noen konklusjon om at kløen skyldtes PCT.
Like fullt ble problemet med kløe et viktig funn som ble oppfattet som interessant for fagmiljøet. Funnet bidro senere til at et spørreskjema ble endret for å fange opp mer informasjon om kløe hos pasientgruppen.
I annen kvalitativ forskning ville kanskje ikke dette temaet blitt betraktet som et spesielt spennende funn, og i et fenomenologisk prosjekt ville kanskje kløe som fenomen vært interessant å utforske. Her ble imidlertid fagmiljøet som målgruppe viktig for at nettopp kløe ble et av hovedfunnene.
Forskningens troverdighet
Hva som bidrar til en troverdig håndtering av feil og mangler som forskeren selv eller metoden påfører forskningsresultatene, vil alltid være en viktig diskusjon. Generelle og overordnede kvalitetskrav, akseptert på tvers av ulike kvalitative tilnærminger, gjelder også for fortolkende beskrivelse og er nøye beskrevet av Thorne (5).
Et av spenningsfeltene i den kvalitative debatten er avveiningen mellom å rendyrke og forholde seg strengt til én metodisk tilnærming (epistemologisk purisme), eller om forskeren kan mikse og låne der det er nødvendig (epistemologisk plurisme) (13).
Bruk av såkalte gullstandarder garanterer ikke kvalitet
Fortolkende beskrivelse oppfordrer til det sistnevnte og har en såkalt eklektisk tilnærming og plasserer seg slik langt ute på den pluralistiske siden. Pragmatisme og metodens anvendbarhet for det aktuelle forskningsspørsmålet er derfor viktigere for forskningens kvalitet enn å imøtekomme krav satt av såkalte gullstandarder (5).
Hvilke svakheter som bør trekkes frem i den enkelte studien, avhenger av det aktuelle forskningsspørsmålet, studiens formål og valgt metode. Når troverdighet i en fortolkende, beskrivende studie evalueres, må derfor leserens oppmerksomhet være på situasjonen heller enn på filosofisk tradisjon.
Fortolkende beskrivelse håndterer individuelle og faglige skjevheter (bias) ved å bruke dialog og transparente refleksjoner, slik at leseren selv kan følge forskerens beslutningsprosesser og vurdere om aktuelle avgjørelser har sitt utspring fra data eller ikke.
Forskningen må være relevant for praksisfeltet
At helsefagene ikke er akademiske disipliner i utgangspunktet, gir også spesielle utfordringer når det gjelder validitet. Fordi forskning basert på fortolkende beskrivelse søker å endre praksis, innebærer det spesifikke kredibilitetskriterier som Thorne kaller «moralsk forsvarlighet», «disiplinær relevans» og «pragmatisk obligasjon».
Med de nevnte kredibilitetskriteriene mener Thorne at vi må kunne forsvare at den kunnskapen vi henter, er nødvendig og nyttig for dem som studeres, at den er relevant for fagfeltet, og ikke minst at forskeren alltid må ha i bakhodet at kunnskapen som kommer frem, kan bli brukt i praksis (5, s. 236–7, 14).
Det må altså gjøres en grundig avveining av hvorfor forskningen er viktig, og hvordan forskningsresultatet kan komme både pasienten og fagfeltet til gode. På bakgrunn av slike spesielle utfordringer har helsefaglig kvalitativ forskning blitt foreslått som en egen under-disiplin innen kvalitativ forskning generelt (15).
Fortolkende beskrivelse er ikke en «snarvei» til kvalitativ metode gjennom anarkistisk bruk av ulike genrer. Den er heller utfordrende, fordi den krever at alle steg og valg i forskningsprosessen er gjort rede for, basert på intern logikk og sammenheng mellom problemstilling, utvalg, datasamling, analyse og presentasjon av resultatet (12).
Teoriens plass i fortolkende beskrivelse
Fortolkende beskrivelse tar utgangspunkt i helsepersonells nærhet til praksis og orientering mot pasienten. Møtet mellom pasienten og helsearbeideren vil alltid være praktisk og konkret, og innholdet formes av tid, sted og dem som befinner seg i situasjonen.
Helsefagene er i utgangspunktet ikke akademiske disipliner
Denne anerkjennelsen av at helsefagene er anvendte disipliner og ikke akademiske og teoretiserende av natur, er kanskje et av de viktigste skillene mellom fortolkende beskrivelse og de mer kjente kvalitative tilnærmingene som etnografi, grounded theory og fenomenologi.
Disse vitenskapsteoretiske retningene ble utviklet i akademiske tradisjoner som sosiologi, filosofi og sosialantropologi, tradisjoner der det har vært nødvendig å signalisere klart hvilken teoretisk diskusjon forskeren henvendte seg til.
Denne akademiske tradisjonen har medført en konvensjon om at all anerkjent kvalitativ forskning trenger en eksplisitt teoretisk forankring.
Et kunstig krav om teoretisk posisjonering
Resultatet er at en del forskere innen helsefaglig forskning har anvendt lite hensiktsmessige og «hule» forsøk på å imøtegå «kravet» om teoretisk posisjonering, eller at kravet til teoriforståelse har overskygget utviklingen av kunnskap som er anvendelig for helsefagene, som jo er vårt hovedanliggende.
Thorne mener derimot at en profesjon som for eksempel sykepleie og kunnskapen de bygger sin kliniske forståelse på, altså disiplinær tenkning, kan være et tilstrekkelig teoretisk grunnlag også for forskning.
Derfor trenger man ikke å tolke data gjennom andre mer eksplisitte teorier i anvendte fag som for eksempel sykepleie (16). På bakgrunn av dette har Thorne omtalt fortolkende beskrivelse som «grunnleggende ateoretisk».
Teoridanning er ikke et mål i fortolkende beskrivelse
Imidlertid er det omdiskutert at for eksempel sykepleie i seg selv kan forstås som teori (17). Det som er klart, er at teoretisering i seg selv aldri vil være et mål når man bruker fortolkende beskrivelse.
Teoretisering i seg selv vil aldri være et mål når man bruker fortolkende beskrivelse.
Satt på spissen kan vi si at der teoretisering er tenkt som et mål i seg selv i samfunnsvitenskapene, er teori for klinikeren et middel for å kunne forstå enkeltindividet, klienten eller pasienten (5, s. 27).
Tanken om at en metode kan være «ateoretisk», er imidlertid problematisk, fordi all (kvalitativ) forskning er basert på fundamentale ideer og strukturer, såkalt forforståelse (16).
Thorne foreslår derfor at kunnskapsgrunnlaget i en profesjon anses som teori fordi det påvirker hva vi ønsker å observere, hva vi ser når vi observerer, og hvordan vi oppfatter og forstår observasjonene (5, s. 74).
Kunnskapen som forskeren bringer inn i prosjektet, og problemets natur stammer fra ideer og strukturer som også har teoretiske elementer i seg. Forskning, som har til hensikt å influere praksis, er ikke tjent med å la seg dominere eller styre av underliggende teoretiske rammeverk, fordi forskeren risikerer bare å bekrefte det som allerede er kjent.
Fortolkende beskrivelse forutsetter derfor at forskeren synliggjør, utfordrer og raffinerer sin forforståelse og vurderer alternative tolkninger aktivt. Underveis i analyseprosessen kan imidlertid bruk av teori, i den hensikt å utvikle en dypere forståelse av det empiriske materialet, være hensiktsmessig (5).
Teori anvendt som en «boksåpner» (18) kan gi verdifull tilgang til forskningsfeltet og forskningsresultatene samt heve resultatene ut over det naivt empiristiske.
Teori forstås altså på flere måter, som disiplinær tenkning, som forforståelse, og som den mer klassiske bruken av begrepet, der en teori er eksplisitt og navngitt. Å kalle fortolkende beskrivelse «grunnleggende ateoretisk» er imidlertid etter vår mening upresist.
Hva er ulikt annen kvalitativ forskning?
Fortolkende beskrivelse er ikke en metode som hevder å være revolusjonerende ny, men den bringer likevel noe nytt og essensielt til det kvalitative forskningsfeltet.
Renate hevder i sin artikkel at ved ikke å følge en bestemt filosofisk eller akademisk tradisjon sorterer fortolkende beskrivelse under forskningsgenren generiske kvalitative metoder (19).
Selve analyseprosessen behøver ikke være nevneverdig forskjellig fra andre metoder, og de grunnleggende kvalitetskriteriene vil være de samme. Så hva er det da som skiller fortolkende beskrivelse fra andre kvalitative tilnærminger?
Det er lov å bryte genre
Ved fortolkende beskrivelse er det blant annet en klar presisering av at forskeren ikke nødvendigvis kommer frem til gode forskningsresultater gjennom å følge rigide metodologiske regler utviklet i andre forskningstradisjoner enn den helsefaglige.
Snarere tvert imot, ved å anerkjenne de kreative prosessene i kvalitativ forskning og benytte en pragmatisk tilnærming gjennom å låne der det er hensiktsmessig, trenger ikke forskeren være redd for å bryte genrer.
Forskjellene mellom fortolkende beskrivelse og de større kvalitative forskningstradisjonene tydeliggjøres best når vi sammenlikner målsetting og intensjon.
Formålet er anvendbar kunnskap
Der formålet med fortolkende beskrivelse er å utvikle klinisk anvendbar kunnskap, søker etnografi å forstå menneskets universelle natur ved å sette søkelyset på variasjoner slik de fremstår innen en gitt kultur.
Det har vært hevdet at fortolkende beskrivelse ikke bringer noe nytt til forskningsfeltet, men heller er en del av en «grounded theory -bevegelse» (20).
Ambisjonen med grounded theory er imidlertid å utvikle nye teorier på bakgrunn av sosiale prosesser og menneskelig handling. Søkelyset i fortolkende beskrivelse rettes, som i grounded theory, mot menneskelig handling utført i samsvar med og på bakgrunn av en tolkning av omgivelsene.
Men der grounded theory har en teoridannende målsetting, er fortolkende beskrivelse tydelig på at teoretisering ikke er en målsetting.
Forskeren kan ved å bruke fortolkende beskrivelse også utnytte ekspertkunnskap og egne holdninger i kunnskapsutviklingen.
Ved bruk av fenomenologi søkes essensen i levd erfaring, gjennom å sette til side sin egen forforståelse (bracketing), mens forskeren ved å bruke fortolkende beskrivelse også kan utnytte ekspertkunnskap og egne holdninger i kunnskapsutviklingen (1).
Forskeren velger da design og utvalg på bakgrunn av tidligere kunnskap og anerkjenner både teoretisk og klinisk kjennskap til feltet, samtidig som han eller hun ikke skal la denne kunnskapen «overvelde dataene» (3).
Fortolkende beskrivelse skiller seg også fra kvalitativ beskrivelse ved at den antar at helsearbeidere ikke nøyer seg med rene beskrivelser, men alltid vil søke mening og forklaring (3).
Vi gir her en svært forenklet beskrivelse av store metodologiske retninger, men peker også på at det ikke bør være nødvendig for den helsefaglige forskeren å sette seg inn i de store og dype metodologiske diskusjonene innen de tradisjonelle feltene for å kunne bidra med kvalitativ forskning av høy kvalitet.
Terskelen for å begi seg ut på et fenomenologisk prosjekt eller grounded theory -prosjekt kan være høy for forskere som ikke har sin grunnutdanning innen akademiske disipliner.
Ifølge Sandelowski bør helsefaglige forskere vie mindre oppmerksomhet på forskningens filosofiske forutsetninger, og heller øke oppmerksomheten på empiri, resultat og kliniske implikasjoner. Slik kan den helsefaglige forskeren bidra med sin unike kompetanse og utføre forskning som er relevant, praksisnær og anvendbar (2).
Konklusjon
Gjennom å presentere og diskutere grunnleggende kjennetegn ved fortolkende beskrivelse håper vi forskere som ønsker en praksisrettet vinkling på sine kvalitative prosjekter eller mixed methods -prosjekter har fått et innblikk i det vi mener er en hensiktsmessig og relevant forskningstilnærming.
Fortolkende beskrivelse har sitt epistemologiske ståsted i helsefaglig praksis, men anerkjenner samtidige teoriens plass for å utvikle dybdeforståelse av fenomener.
Derfor møter fortolkende beskrivelse et behov som ikke dekkes av mer teoretiserende og akademiske kvalitative metoder, med utspring i fagtradisjoner som filosofi, sosiologi eller antropologi.
Referanser
1. Lomborg K, Ankersen L. Fortolkende beskrivelse. Klinisk Sygepleje. 2010;24(1):7–15.
2. Thorne S. Interpretive description. California: Left Coast Press; 2008.
3. Thorne S, Kirkham S, O'Flynn-Magee K. The analytic challenge in interpretive description. IJQM. 2004;3(1):1–11.
4. Thorne S, Kirkham SR, MacDonald-Emes J. Interpretive description: a noncategorical qualitative alternative for developing nursing knowledge. Res Nurs Health. 1997;20(2):169–77.
5. Thorne S. Interpretive description. 2. utg. California: Left Coast Press; 2016.
6. Taule T, Strand LI, Skouen JS, Råheim M. Striving for a life worth living: stroke survivors' experiences of home rehabilitation. Scand J Caring Sci. 2015;29(4):651–61.
7. Andersen J, Sandberg S, Raaheim M, Gjengedal E. Psychosocial aspects of predictive genetic testing for acute intermittent porphyria in Norwegian minors. JIMD Rep. 2011;1:1–7.
8. Malterud K. Systematic text condensation: a strategy for qualitative analysis. Scand J Public Health. 2012;40(8):795–805.
9. Andersen J, Gjengedal E, Sandberg S, Raheim M. A skin disease, a blood disease or something in between? An exploratory focus group study of patients' experiences with porphyria cutanea tarda. Br J Dermatol. 2015;172(1):223–9.
10. Taule T, Råheim M. Life changed existentially: a qualitative study of experiences at 6–8 months after mild stroke. Disabil Rehabil. 2014;36(25):2107–19.
11. Thorne S. Data analysis in qualitative research. Evidence Based Nursing. 2000;3(3):68–70.
12. Hunt MR. Strengths and challenges in the use of interpretive description: reflections arising from a study of the moral experience of health professionals in humanitarian work. Qual Health Res. 2009;19(9):1284–92.
13. Whittemore R, Chase SK, Mandle CL. Validity in qualitative research. Qual Health Res. 2001;11(4):522–37.
14. Hunt MR. Book review: Sally Thorne interpretive description. Qual Health Res. 2011;21(2):292–4.
15. Morse JM. How different is qualitative health research from qualitative research? Do we have a subdiscipline? Qual Health Res. 2010;20(11):1459–64.
16. Thorne S. The science and art of theoretical location. Evid Based Nurs. 2014;17(2):31.
17. Malterud K. Theory and interpretation in qualitative studies from general practice: Why and how? Scand J Public Health. 2016;44(2):120–9.
18. Høyer K. Hvad er teori, og hvordan forholder teori sig til metode? I: Vallgårda S, Koch L, red. Forskningsmetoder i folkesundhedsvidenskab. København: Munksgaard; 2012. s. 17–41.
19. Renate MK. Generic qualitative approaches: pitfalls and benefits of methodological mixology. International Journal of Qualitative Methods. 2014;13(1):37–52.
20. Berterö C. Developing qualitative methods – or «same old wine in a new bottle». Int J Qual Stud Health Well-being. 2015;10(1):27679.
Forskningsmetoden tar utgangspunkt i helsepersonells nærhet til praksis og orientering mot pasienten. Formålet er å utvikle klinisk anvendbar kunnskap.
«Mixed methods»-design i helseforskning
Det er tre metodiske hovedretninger innen helsefaglig forskning: kvalitativ, kvantitativ og mixed methods.
Innen hver av disse hovedretningene er det en rekke ulike metoder og tradisjoner, men svært forenklet kan man si at kvalitativ forskning har til hensikt å undersøke og forstå mening som individer eller grupper tilskriver et fenomen eller menneskelig problem. Objektet for forskningen er individuell mening, kompleksitet og variasjon. Basert på en induktiv tilnærming, det vil si å oppdage mønstre og trekke slutninger fra det partikulære til det generelle, tolker forskeren dataenes mening. Eksempler på slik forskning er intervju, observasjon og tekstanalyse.
Kvantitativ forskning tester objektive teorier gjennom å undersøke forholdet mellom variabler. Variablene måles ved hjelp av instrumenter og gir nummererte data som kan analyseres med statistiske prosedyrer. Eksempler kan være eksperimentelle design, tverrsnittstudier og kohorter.
Mixed methods, heretter forkortet MM, innebærer å samle og integrere både kvalitative og kvantitative data. Hovedantakelsen bak denne tilnærmingen er at man gjennom å kombinere kvalitative og kvantitative data får en mer komplett forståelse av forskningstemaet enn ved å bruke hver enkelt tilnærming alene ( 1, 2, 3, 4).
Historisk utvikling
Forskere innen sosialantropologi og sosiologiske feltstudier mente på 1930-, 40- og 50-tallet at både kvalitative og kvantitative data var nyttige for å undersøke aktuelle forskningsspørsmål.
Campel og Fiske brukte begrepet «multippel operasjonalisering» og var i 1959 de første som viste eksplisitt hvordan man kunne bruke flere metoder som en del av en valideringsprosess for å kontrollere for at den forklarte variansen av et fenomen eller trekk ikke skyldtes metoden i seg selv. Dette var altså mer en form for måle- og konstruktvalidering enn en egen metodologi.
Begrepet triangulering ble brukt av Webb og medarbeidere i 1966, men ble først definert av Denzin i 1978 som «kombinasjonen av metodologier i studiet av det samme fenomenet». Fire typer triangulering ble beskrevet: Man kunne bruke ulike typer data, ulike forskere, ulike teoretiske perspektiver for å tolke resultatene, eller flere metoder for å studere et forskningsspørsmål.
Denzin skilte mellom å bruke enten flere kvalitative eller flere kvantitative metoder, såkalte «within-methods», og det å blande kvalitative og kvantitative metoder, det vil si «between-methods» ( 5).
Definisjoner
Å definere MM har vist seg å være utfordrende. MM innebærer mer enn bare å kombinere kvalitative og kvantitative data ( 1). Johnson og medarbeidere ( 5) har undersøkt hvordan ulike ledende forskere på feltet definerte MM. De fant at det var ulike synspunkter på blant annet hva det er som mikses, når i forskningsdesignet miksingen bør skje, og hensikten med å mikse forskningsmetoder.
Det var stor enighet om at det som mikses, bør være between-methods, altså å benytte både kvalitative og kvantitative data.
Det var likevel noen som mente at MM kan inkludere studier der man blander ulike typer kvalitative data eller ulike typer kvantitative data. Eksempler på slike within-methods er å bruke både deltakende observasjon og intervjuer i en kvalitativ studie, eller at man i en kvantitativ studie kombinerer såkalte objektive målinger, som biologiske parametere i en blodprøve, med et spørreskjema som fylles ut av deltaker.
Det var uenighet om når i designet miksingen bør skje. Et vanlig synspunkt er imidlertid at miksingen kan finne sted på alle stadier i forskningsprosessen. Dette innebærer at man kan ha relativt separate studier, men det må som et minimum være en integrering av de kvalitative og kvantitative komponentene i resultatdelen av studien for å kunne kalle den MM ( 5).
Hvorfor mikse?
Så hva er hensikten med å mikse i forskning? Et hovedargument er at miksing av metoder kan gi en bedre og dypere forståelse av tematikken man ønsker å belyse, og dermed styrke tilliten til konklusjonene ( 5).
I artikkelen Toward a definition of mixed methods research konkluderer forfatterne med at det er en viss konsensus om kjernen i MM, men at det også er en heterogenitet blant forskerne, noe de anser som naturlig, verdifullt og positivt for et nytt og voksende forskningsparadigme.
Det skilles mellom å mikse innad i en og samme studie og det å bruke ulike metoder i flere studier. De foreslår på bakgrunn av dette følgende generelle definisjon ( 5):
«Mixed methods research is the type of research in which a researcher or team of researchers combines elements of qualitative and quantitative research approaches (that is, use of qualitative and quantitative viewpoints, data collection, analysis, inference techniques) for the broad purposes of breadth and depth of understanding and corroboration. A mixed methods study would involve mixing within a single study; a mixed method program would involve mixing within a program of research and the mixing might occur across a closely related set of studies.»
Ulike måter å mikse på
Det finnes generelt tre typer miksing av forskningsdata ( 6). Samlet bruk innebærer at man samler både kvalitative og kvantitative data, men at disse i liten grad brukes sammen. Et eksempel kan være en forskningsrapport der resultater fra ulike kvalitative og kvantitative artikler og studier samles for en felles konklusjon. Dette er et eksempel på at miksing skjer helt på slutten av et prosjekt med individuelle deler.
Ved linking av resultater vil miksingen skje på resultatstadiet. Et eksempel kan være at man benytter en kvalitativ studie for å få informasjon om en intervensjon som man også har evaluert ved hjelp av et spørreskjema.
Integrering vil si at kvalitative og kvantitative komponenter assimileres. Resultater fra et intervju kan for eksempel omgjøres til tall som man kan analysere statistisk. Dette beskrives gjerne som «kvalitisering» og «kvantitisering» av data og er et eksempel på at man mikser allerede på datasamlings- og analysestadiet ( 6).
Mixed methods-design
Det finnes etter hvert en rekke metodebøker å støtte seg på, med ulike navn og definisjoner på de ulike designene. Likevel er det ett sett med grunnleggende forskningsdesign og analytiske prosesser som det er generell enighet om. Fordi disse er unike for MM og bidrar til å skille metoden fra kvalitativ og kvantitativ forskning, kan de kalles «signaturdesign» ( 7).
En vanlig forkortelse er at KVAL (engelsk QUAL) står for «kvalitativt» og KVAN (engelsk QUAN) står for «kvantitativt». Det som er skrevet med store bokstaver, regnes for å være det dominerende perspektivet i den aktuelle studien ( 8); se figur 1.
Tre grunnleggende forskningsdesign innen MM er sekvensielt forklarende design, sekvensielt utforskende design og triangulert design (figur 1) ( 7). Sekvensielt forklarende design vil si at man først analyserer data fra en kvantitativ del og deretter bruker disse for å kunne gå i mer detalj i en kvalitativ del av forskningen.
Sekvensielt utforskende design er det omvendte. Et eksempel er å bruke kvalitative data fra en intervjustudie til å utforme instrumenter eller til å velge ut instrumenter til videre forskning.
Et tredje hoveddesign er triangulert design, også kalt sammenløpende eller parallelle design. I slike forskningsdesign samler man typisk både kvalitative og kvantitative data omtrent samtidig og integrerer informasjonen i et overordnet resultat ( 9).
Selv om det er generell enighet om eksistensen av disse unike MM-designene, er det betraktelig uenighet rundt terminologi og definisjoner. Denne uenigheten øker når mer og mer komplekse typologier utvikles ( 7).
Paradigmestrid
Inkompatibilitetstesen, formulert av Howe i 1988 ( 10), sier at kvalitative og kvantitative forskningsparadigmer, inkludert deres assosierte metoder, verken kan eller bør mikses.
Denne tesen utgår fra den såkalte paradigmekrigen, som var filosofiske og metodologiske debatter mellom postpositivistiske, altså kvantitative, og konstruktivistiske, altså kvalitative, leire. Disse representerte ulike kunnskapssyn.
Slike kunnskapssyn, eller paradigmer, danner bakteppet for hvordan forskere observerer og samler inn data, og dermed også for hvordan spørsmål formuleres, og hvordan resultater av undersøkelser tolkes.
Ifølge inkompatibilitetstesen er disse verdenssynene, og metodene utledet av dem, så forskjellige at det ene utelukker det andre. Man får da det som kan kalles «metodologisk purisme», med kvalitative og kvantitative «purister» på hver sin side i debatten.
Pragmatismen
Forkjemperne for MM avviser en slik inkompatibilitetstese og hevder at å kombinere kvantitative og kvalitative metoder er både mulig og passende i mange forskningssituasjoner. I diskusjonen rundt hva som er eller bør være det paradigmatiske ståstedet for MM, mener noen at paradigmer er irrelevante (postpositivisme utelukker ikke kvalitative metoder, konstruktivisme utelukker ikke kvantitative metoder), mens andre hevder at det finnes flere paradigmer innen MM.
Pragmatismen er imidlertid det forskningsparadigmet som oftest er assosiert med MM. Med et slikt verdenssyn anser forskeren at det er forskningsspørsmålet som skal drive forskningen, og at spørsmålet er viktigere enn metoden.
Pragmatisme er, som navnet indikerer, en praktisk retning, hvor både induksjon og deduksjon er viktig. Både teorigenerering og teoriverifisering kan oppnås, og det oppfordres til metodisk pluralisme ( 1, 3, 7, 11).
Produktive MM-design
Ifølge tidsskriftet Journal of Mixed Methods Research ( 13) er artikkelen Methodological innovations in studying abortion in developing countries: a «narrative» quantitative survey in Madhay Pradesh, India ( 14) et eksempel på en god helsefaglig MM-studie.
En litteraturgjennomgang viste at tidligere studier av abort i utviklingsland stort sett tok for seg insidens og prevalens. Det som fantes av kvalitativ forskning, var gjort på kvinner som tok aborter på klinikker og institusjoner, og man manglet informasjon om både utbredelse og erfaringer fra fattige kvinner som gjennomfører abort i mer avsidesliggende områder.
Litteraturgjennomgangen viste at et MM-design kunne være velegnet for å bøte på svakheter ved tidligere forskning. Studien benyttet et sekvensielt design, der man på bakgrunn av kvalitative data fra fokusgrupper og individuelle intervjuer utarbeidet et «hybrid-spørreskjema» med både lukkete svarkategorier og åpne spørsmål med en fortellende tilnærming for sensitive problemstillinger.
Resultatene fra studien bidrar til mer fullstendig informasjon rundt både utbredelse av, erfaringer med og omstendigheter ved abort ( 13, 14).
I denne studien ble de kvalitative og kvantitative dataene integrert, ikke bare i utarbeidelsen av spørreskjemaet som brukes i den største delen av undersøkelsen, men også i det endelige resultatet. Det vil dermed si at de to komponentene integreres på både datainnsamlings-, analyse- og resultatstadiet av designet ( 13).
Uproduktive MM-design
Andre ganger viser imidlertid MM-prosjekter seg å være utfordrende. Et eksempel er det såkalte kneprosjektet ( 15). Kneprosjektet kan betegnes som uproduktivt, i og med at det ikke ble publisert noen samlete resultater.
I utgangspunktet ønsket man å få besvart to spørsmål. Det første var kvantitativt: hvorfor personer med kneskader viste ulike funksjonelle ferdigheter etter rehabilitering. Det andre var kvalitativt: å utforske hvordan pasientene så på rehabiliteringsprogrammet, og hvordan de praktiserte øvelsene i programmet.
At dette skulle bli en MM-studie, var motivert av de to forskningsspørsmålene, men også av et ønske om å utnytte potensialet som lå i at solid kompetanse på både fenomenologisk og fysiologisk forskning fantes ved samme institusjon.
I tillegg til å få mer kunnskap om rehabiliteringsprogrammet ønsket man også å bygge opp en kapasitet for interdisiplinært samarbeid på lengre sikt. Det var derfor fra starten av et ønske om å gjøre «forskning på forskningen», og en kvalitativ forsker utenom gruppen deltok som observatør.
Punsjefeil
Det viste seg at det ble store utfordringer knyttet til dataintegrering og samarbeid. Hovedproblemet i kneprosjektet var at man ikke klarte å integrere de ulike datasettene og komme videre med prosjektet ( 15).
De som ble kategorisert som «mestrere» i de kvantitative målingene, viste seg å være det motsatte i de kvalitative fortellingene. Dette ble vurdert som kategoriseringsfeil eller punsjefeil og ble ikke sett på som en ressurs, men som et problem.
Det er nærliggende å anta at hvis forskerne ikke hadde oppfattet motsetningene mellom de kvalitative og kvantitative funnene som et problem, kunne prosjektet kanskje fått frem genuin og verdifull kunnskap som var mer enn summen av det kvalitative og kvantitative til sammen.
Et viktig poeng ved MM er at integrering av data ikke nødvendigvis krever konsistente resultater og funn. Snarere tvert imot bør inkonsistens ses på som en ressurs ( 16). Det ble aldri gjort noen konklusjoner på dette. Så vidt man kjenner til, er ingen samlete resultater publisert, og prosjektet ble slik sett ikke fullført ( 15).
Utfordringer
Ifølge Journal of Mixed Methods Research er et hovedproblem med de empiriske artiklene som refuseres av dem, at de kun benytter enten bare kvalitative eller bare kvantitative komponenter, noe som tyder på en misforståelse av hva MM-forskning er. Andre mangler kan være en lite tilfredsstillende integrering av metode, analyse eller rapportering av data ( 13).
Genuin integrering vil det være der forskerne evner å analysere, tolke og skrive sammen sin forskning, slik at de kvalitative og kvantitative delene gjensidig belyser hverandre. Et viktig poeng ved MM er at sluttproduktet skal bidra med noe mer enn summen av de individuelle kvalitative og kvantitative delene.
Bryman ( 16) hevder at problemer med dataintegrering i liten grad er et tema som diskuteres, men at det som et minimum kan tenkes at man i så fall ikke får fullt utbytte av dataene man har samlet. Det kan skyldes at dette ikke blir vektlagt av forskerne i utgangspunktet, eller at det er praktiske vanskeligheter som svekker deres vilje og evne til å integrere funnene.
Det virker som om det er selve integreringen av de kvalitative og kvantitative komponentene på analyse- og resultatstadiet som er akilleshælen. En utfordring kan være at ulike publikum vurderer de ulike funnene forskjellig. Hvis man opplever at sluttbrukerne av et forskningsprosjekt verdsetter den ene komponenten over den andre, kan det føre til at denne delen av funnene får større plass.
Også publisering kan hindre integrering fordi noen tidsskrift foretrekker den ene typen funn fremfor den andre.
Metodepreferanser
Videre vil noen vektlegge ett sett av resultater fremfor et annet, fordi det er disse resultatene man har mest tiltro til. Det kan skyldes metodologiske preferanser, eller at man er mer fortrolig med den ene av de to tilnærmingene.
En måte å overkomme dette på kan være å sette sammen et team av forskere med ulik kompetanse. Men et slikt samarbeid kan også være utfordrende, på grunn av for eksempel ulike ferdigheter eller problemer med deling av roller og ansvar.
I kneprosjektet klarte ikke forskerne – som var erfarne og svært kompetente på sine fagfelt – å komme til enighet og fullføre prosjektet. Man kan undre seg over hvorfor dyktige og kompetente forskere ikke klarte å overkomme disse barrierene, men en årsak kan ha vært at de ulike miljøene hadde stor prestisje innen sine respektive felt: De hadde mye å tape og ingenting å vinne på å stille spørsmål ved egen metodologi og resultater ( 15).
Hensiktsmessighet
MM har sprunget ut av et ønske om å kunne bruke de metodene som man anser som mest hensiktsmessige for å besvare det eller de aktuelle forskningsspørsmålene. Dette har bunnet i et ønske om å komme videre fra dikotomien kvalitativt versus kvantitativt; MM anerkjenner begge tilnærmingene som viktige og nyttige.
Denne gjennomgangen har vist at det er mange utfordringer ved å velge et MM-design. Forskeren må ha kompetanse ikke bare på både kvalitativ og kvantitativ forskning, man må også delvis sette seg inn i en tredje metode, det som har blitt betegnet som en tredje metodologi ( 1).
Innen MM-forskningsfeltet finnes komplekse forskningsdesign og en rekke ulike navn og typologier. Dette kan være mye å forholde seg til og er noe man bør tenke godt gjennom før man begir seg ut i et MM-prosjekt, spesielt som ny og uerfaren forsker.
Forskningskulturer
Gjennom å arbeide i team kan man benytte seg av ulike forskningskompetanser og derved løsne litt på kravet om kompetanse på flere forskningsfelt. Men å delta i forskningsteam kan også innebære utfordringer knyttet til individuelle personligheter, særegenheter og kommunikasjon.
Selv om dette er utfordringer som kan oppstå uavhengig av metodologi, kan samarbeid på tvers av forskningskulturer ha sine egne utfordringer. Som et minimum må alle deltakerne være såkalt metodologisk tospråklige ( 17).
MM har imidlertid vist seg spesielt hensiktsmessig på enkelte områder. Et eksempel er der kvalitative data ligger til grunn for utarbeidelsen av måleinstrumenter og spørreskjema. MM er også økende innen utvikling og evaluering av helsefaglige intervensjoner ( 12).
Tilnærmingen har også blitt benyttet hypotesegenererende. Med bruk av et sekvensielt design kan man benytte kvalitative data for å generere en hypotese som man senere kan teste med kvantitative metoder. Vice versa kan man også bruke kvalitative studier for å utdype og forklare funn fra en kvantitativ studie ( 1, 16).
Konklusjon
Denne gjennomgangen av MM-design i helseforskning viser at feltet er komplekst og sprikende. Samtidig er helseforskning et område som spenner vidt, og som innebærer at verden ikke bare kan forstås i et postpositivistisk eller konstruktivistisk perspektiv alene.
Det å benytte både kvalitative og kvantitative metoder i prosjekter synes å være stadig mer vanlig – og i mindre grad problematisert enn tidligere. Ved å oppfordre til slik metodologisk tospråklighet kan man øke samarbeid på tvers av fagfelt og forskningstradisjoner.
Et enkeltstående helsefaglig forskningsprosjekt, det være seg kvalitativt, kvantitativt eller mikset, kan ikke alene gi et fullstendig bilde av et fenomen, men kan være et skritt nærmere en sannhet som er tentativ, kompleks og uuttømmelig.
Ved å innta en «mikset posisjon», med ulike perspektiver på kunnskap, metodisk pluralisme og en eklektisk tilnærming til helseforskning, kan man få en bredere og mer fullstendig forståelse av det temaet som undersøkes. Samtidig er det til sjuende og sist problemstillingen som bestemmer om MM er den rette tilnærmingen.
Referanser
1. Polit DF, Beck CT. Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. 9. utg. Philadelphia: Wolters Kluwer Health; 2012.
2. Creswell JW. Research design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. 4. utg. / International student ed. Los Angeles: SAGE; 2014.
3. Johnson RB, Onwuegbuzie AJ. Mixed methods research: A research paradigm whose time has come. Educational Researcher. 2004;33(7):14–26.
4. Curry LA, Nembhard IM, Bradley EH. Qualitative and mixed methods provide unique contributions to outcomes research. Circulation. 2009;119(10):1442–52.
5. Johnson RB, Onwuegbuzie AJ, Turner LA. Toward a definition of mixed methods research. Journal of Mixed Methods Research. 2007;1(2):112–33.
6. Sandelowski M. Unmixing mixed-methods research. Res Nurs Health. 2014;37(1):3–8.
7. Tashakkori A, Teddlie C. SAGE handbook of mixed methods in social & behavioral research. Thousand Oaks: SAGE; 2010.
8. Morse J, Niehaus L. Mixed method design: principles and procedures. Walnut Creek: Left Coast press; 2009.
9. Creswell JW, Plano Clark VL. Designing and conducting mixed methods research. Thousand Oaks: SAGE; 2011.
10. Howe KR. Against the quantitative-qualitative incompatibility thesis or dogmas die hard. Educational Researcher. 1988;17(8):10–16.
11. Wiggins BJ. Confronting the dilemma of mixed methods. Journal of Theoretical and Philosophical Psychology. 2011;31(1):44.
12. O’Cathain A, Murphy E, Nicholl J. Why, and how, mixed methods research is undertaken in health services research in England: a mixed methods study. BMC Health Services Research. 2007;7:85.
13. Mertens DM. Publishing mixed methods research. Journal of Mixed Methods Research. 2011;5(1):3–6.
14. Edmeades J, Nyblade L, Malhotra A, MacQuarrie K, Parasuraman S, Walia S. Methodological innovation in studying abortion in developing countries: a «narrative» quantitative survey in Madhya Pradesh, India. Journal of Mixed Methods Research. 2010;4(3):176–98.
15. Lunde Å, Heggen K, Strand R. Knowledge and power: exploring unproductive interplay between quantitative and qualitative researchers. Journal of Mixed Methods Research. 2013;7(2):197–210.
16. Bryman A. Barriers to integrating quantitative and qualitative research. Journal of Mixed Methods Research. 2007;1(1):8–22.
17. O’Cathain A, Murphy E, Nicholl J. Multidisciplinary, interdisciplinary, or dysfunctional? Team working in mixed-methods research. Qual Health Res. 2008;18(11):1574–85.
Et hovedargument for å mikse metodebruk er at det kan gi en bedre og dypere forståelse av tematikken man ønsker å belyse, og dermed styrke tilliten til konklusjonene.
Vi introduserer metoden fortolkende beskrivelse, som vi mener sykepleiere og andre helsefaglige forskere kan benytte hvis de ønsker en praksisrettet kvalitativ forskningstilnærming. Ved å bruke fortolkende beskrivelse kan forskerne utvikle anvendbar kunnskap som er tilpasset vår komplekse og kliniske hverdag. Metoden tar utgangspunkt i helsefaglig praksis. Den imøtekommer et behov som ikke dekkes av mer teoretiserende og akademiske kvalitative metoder fra fagtradisjonene filosofi, sosiologi og antropologi.