En mangelfull ernæringspraksis påvirker pasientsikkerheten
Dagens helsevesen preges av en mål- og resultatstyringskultur som kan heve pasientsikkerheten. Men den kan også gi motsatt effekt, skriver Inger-Lise Robertsen.
Dagens helsevesen preges av en mål- og resultatstyringskultur som kan heve pasientsikkerheten. Men den kan også gi motsatt effekt, skriver Inger-Lise Robertsen.
Helsepersonell er ofte ikke flinke nok til å ivareta ernæring hos pasienter på sykehus.
Likevel er det for få som screenes, og dokumentasjonen er mangelfull. Det er status etter et femårig ernærings- og dokumentasjonsprosjekt i Helse Stavanger.
– Dersom den mangelfulle dokumentasjonen som vi fant, faktisk speiler sykehusets ernæringspraksis, er dette dramatisk for pasientsikkerheten.
Sykepleiere og leger sier de mangler kunnskap for å identifisere og behandle sykdomsrelatert underernæring.
For å få godt nok utbytte av behandlingen, og for å beholde god helse og velvære, trenger eldre å spise nok og riktig. Vi tar ernæring alvorlig på utdanningen, likevel svikter oppfølgingen av eldre.
Godt kosthold kan bidra til at kreftpasienter tåler behandlingen bedre, får økt livskvalitet og lever lenger. Pasientens ernæringsbehov bør derfor kartlegges tidlig i behandlingen.
For å ivareta pasientens ernæringstilstand best mulig trenger sykepleiere en fast sykehjemslege som kjenner den enkelte pasientens ernæringsmessige ønsker og behov.
Forbrukerrådet reagerer på at fire av ti kommuner ikke har gjennomført brukerundersøkelser på sykehjemmene de siste årene.