Hverdagen etter nyre–pankreas-transplantasjon
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
Når helsepersonell kartlegger pasientenes sykdom, er det nødvendig å spørre hver enkelt om deres bruk av rusmidler og hvilken funksjon bruken har.
Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.
Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Etter oppholdet i det sørlige Afrika savnet sykepleierstudentene noen å dele sine sterke opplevelser med.
Pårørende bidrar til at pasienter kan bo hjemme lenger og er en viktig ressurs for velferdsstaten. Men de kan også bidra til urettferdig tildeling av sykehjemsplass ved å være pådriver for familiemedlemmer.
Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?
Rekruttering til Hjerteskolen virker tilfeldig, der «det gjelder å få dem på listen». Helsepersonell bør kommunisere bedre i fagmiljøet og utarbeide retningslinjer for rekrutteringen.
Modellen bidro til at praksisveilederne var mer forberedt på å ta imot studentene, noe som styrket læringskvaliteten. Men den forutsetter lederforankring, planlegging og faglige ressurser.