Dement i ukjent landskap
Når norsken forsvinner og personalet er ukjent med pasientens kultur, kan det være vanskelig å gi et godt tjenestetilbud.
Når norsken forsvinner og personalet er ukjent med pasientens kultur, kan det være vanskelig å gi et godt tjenestetilbud.
Hvorfor sier vi at «Magda» er dement fremfor å si at hun har demens? spør Maria Helene Hougen.
Begrepet «dement» gir inntrykk av å beskrive hele personen. Det fratar dem individualitet og verdighet, skriver Lisbet Rugtvedt.
Arne (85) veide 40 kilo og virket dement. Da dro hjemmesykepleier Gunn Marie Sævareid hjem til ham og satt sammen med ham når han spiste.
– Min mor er dement. Det skulle likevel mye til for å sikre henne en sykehjemsplass, skriver Ole Berthelsen.
Nylig døde en eldre kvinne som kom akutt til sykehus. Der kalte de henne dement. I virkeligheten manglet hun bare høreapparatet og gebisset sitt. Og ingen tok hensyn til at hun snakket samisk.
– Diskriminerende og stigmatiserende, mener sykepleier.
– Reinspikka overtro, sier språkprofessor.
Forskere, politi og interesseforeninger ber alle om mer bruk av GPS i demensomsorgen. I Larvik er dette for lengst rutine.
Helsepersonell er dem som oftest er ansvarlig for at pasienter blir transportert til feil sted. I alt er det klager og avvik ved 0,7 prosent av transportene.