Hvordan får vi til brukermedvirkning i forskning?
I Norge stilles det stadig oftere krav om brukermedvirkning i forskning. Her kan vi lære av erfaringene de har gjort i Storbritannia, skriver Tove Aminda Hanssen.
I Norge stilles det stadig oftere krav om brukermedvirkning i forskning. Her kan vi lære av erfaringene de har gjort i Storbritannia, skriver Tove Aminda Hanssen.
Brukermedvirkning er en overordnet mål i helsepolitikken. I hvilken grad pasienter og brukere av distriktsmedisinske senter får mulighet til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud er imidlertid lite studert.
Brukermedvirkning i forskning fremstilles ofte som nyttig, men samarbeidet kan også by på utfordringer og ulik rolleforståelse.
Vi vil på det sterkeste anmode Helsedirektoratet til å revurdere vedtaket om å redusere tilskuddet til MARBORG. Vi trenger denne brukerstemmen på alle områder av rusfeltet i Nord-Norge.
Helsepersonell kan ta beslutninger om innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov eller ha samhandlingsmøter med brukeren, og DPS-et og kommunen kan bli enige om ansvarsfordeling og tiltak.
Spørsmålet er ikke om pasienter skal medvirke, det er heller hvilken form en slik medvirkning skal ha og hvordan den skal gjennomføres.
Å bidra til myndiggjøring av pasienter gjennom samtale er lettere sagt en gjort.