fbpx – Sykepleierstudenter kan også sette vaksine Hopp til hovedinnhold

Vaksinering: – Sykepleierstudenter kan også sette vaksine

Bildet viser Kent Hanssen som er studentnestleder i Norsk Sykepleierforbund.
EN LØSNING: – NSF Student har om lag 14 000 medlemmer. Selv om man kun hadde tilbudt tredjeårsstudenter muligheten til å være med å sette vaksiner, kunne det ha avlastet helsetjenesten betydelig, skriver studentnestlederen i NSF. Foto: Kristin Henriksen, Norsk Sykepleierforbund

– Man diskuterer stillingsøkning, omdisponering og bruk av farmasøyter i mangel på helsepersonell i koronavaksineringen. Men ingen nevner sykepleierstudentene som en ressurs, skriver Kent Hanssen.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

27. Desember 2020 markerte Svein Andersen (67) startskuddet for koronavaksineringen her til lands da han ble første nordmann som tok koronavaksinen. Per 7. januar 2021 har 11 054 stykk fått første dose av vaksinen, og helseminister Bent Høie mener at alle kan være vaksinert til sommeren. Flere og flere begynner å se et lys i enden av tunnelen, men er alt like rosenrødt?

Skal vi tro Norsk Sykepleierforbund (NSF), er det ikke så enkelt, for ifølge NRK frykter sykepleiere at massevaksinering kan gå utover andre tjenester. Utfordringen ligger i at det mangler helsepersonell til å utføre vaksineringen uten at man skal måtte omdisponere personell, noe som igjen vil få konsekvenser for andre helsetjenester. Helseministeren har også uttalt til TV 2 at «Hovedutfordringen er mangel på personell».

Uoversiktelig og dårlig planlagt

Tidligere denne uken kastet også Sykepleien seg inn i debatten med spørsmålet: «Hvem skal sette sprøytene?». Artikkelen trekker frem stillingsøkning, omdisponering og bruk av farmasøyter som potensielle muligheter. Her konstaterer man, nok en gang, at det er behov for personell vi ikke har tilgang til.

For meg virker det som en nokså uoversiktlig og dårlig planlagt situasjon landet nå står foran. Vi har lenge vært klar over at vaksinene skulle komme, men samtidig har vi tilsynelatende ikke vært godt nok forberedt. På den ene siden ønsker vi å få vaksinert flest mulig på kortest mulig tid, men på den annen siden har vi ikke helsepersonell å avse til å kunne utføre vaksineringen.

I nærmere et år har vi levd i et slags vakuum med nedstengning etter nedstengning, sosial distansering, hjemmekontor, hjemmeskole og smittevernregler. Folk er slitne etter et annerledes år, og alle ønsker at pandemien skal ta slutt. Vaksinen er vår beste sjanse til å ende pandemien, og da er det synd om mangel på kvalifisert personell skal forsinke prosessen.

Se til studentene

At vaksinering er et viktig arbeid som krever kunnskap om både gjennomføring og observasjoner, er det vel ingen som betviler. Vi trenger kompetent helsepersonell til å kunne gjøre jobben. Mitt spørsmål er enkelt og greit: Hva med oss – sykepleierstudentene?

Vi lærer prosedyrer og observasjoner som brukes i forbindelse med setting av vaksiner.

I løpet av studiet lærer vi prosedyrer og observasjoner som brukes i forbindelse med setting av vaksiner. Etter hvert som vi kommer lenger ut i studiet, tilegner vi oss mer og mer av det kliniske blikket samtidig som vi lærer akuttsykepleie og klinisk sykepleie.

En vinn-vinn-situasjon

Allerede har enkelte kommuner søkt etter sykepleierstudenter som kan bidra i koronavaksineringen. Per i dag har vi i NSF Student om lag 14 000 medlemmer. Selv om man kun hadde tilbudt tredjeårsstudenter muligheten til å være med å sette vaksiner, kunne det ha avlastet helsetjenesten betydelig.

Tredjeårsstudentene er nå et halvår unna autorisasjon som sykepleier og sitter allerede på mye praktisk og teoretisk kunnskap. Å ansette sykepleierstudenter ville vært en vinn-vinn-situasjon. Da hadde man unngått noe omdisponering, og studentene ville fått en fantastisk arena for utvikling, erfaring og kunnskap.

Samtidig hadde de – nok en gang – fått bidratt med sine kunnskaper i pandemien. Her er det viktig å presisere at studentene kan bistå som arbeidstakere og ikke utnyttes som studenter i praksis.

Et uutnyttet potensial

For meg er det uforståelig at sykepleierstudentene ikke blir nevnt i større grad når man stiller spørsmålet om hvem som skal sette vaksinene. De vil uansett bli gitt opplæring i å sette vaksiner på lik linje med annet helsepersonell, også med hensyn til observasjoner og dokumentasjon som kreves i forbindelse med dette.

Sykepleierstudentene er en uutnyttet ressurs.

Jeg mener sykepleierstudentene her er en uutnyttet ressurs. De kan være en del av nøkkelen for å få vaksinekabalen til å gå opp. Her gjelder det å se mulighetene fremfor problemet. Så mitt spørsmål er egentlig: Hvem skal sette vaksinene? Kan sykepleierstudentene være en del av løsningen?

Les også:

Hvem skal sette sprøytene? Krevende vaksineringskabal for norske kommuner

Avdelingsleder Samira Benaissa gjør den første dosen med covid-19 vaksinen klar for forsendelse til et sykehjem i Oslo.
FORDRER STOR INNSATS: Mange kommuner legger krevende bemanningskabaler i forbindelse med koronavaksineringen. Her gjør avdelingsleder i Sykehusapotekene HF Samira Benaissa klar den første dosen med vaksine for forsendelse til et sykehjem i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

Smittesporing, testing og informasjonsarbeid har tæret på sykepleierressurser i norske kommuner det siste året. Nå står massevaksineringen for døren.

I pandemiåret 2020 har sykepleiere og annet helsepersonell mobilisert som sjelden før. Nasjonale og regionale beredskapsregistre for reservepersonell har blitt opprettet, og mange som er «sykepleier i bunn», har meldt seg til tjeneste. Rammer for overtid har blitt utvidet, og mange, ikke minst helsesykepleiere, har blitt omdisponert til koronarelaterte oppgaver.

Nå står en ny, krevende oppgave for døren når kommunene skal organisere og gjennomføre omfattende koronavaksinering av sine innbyggere.

Hver enkelt kommune er ifølge beredskapslovgivningen ansvarlig for å sørge for nødvendig vaksinasjon av sine innbyggere i en pandemisituasjon, og ansvaret omfatter blant annet å sørge tilstrekkelig opplæring og kompetent personell.

Regjeringen, ved helseminister Bent Høie, har understreket at fastlegene skal bidra i arbeidet, men mange sykepleiere og annet helsepersonell trengs også til det praktiske og omfattende arbeidet.

– Hovedutfordringen er mangel på personell, uttalte Høie til TV 2 onsdag 6. januar.

– Vi jobber hele veien med å se hvordan vi kan støtte kommunene med den utfordringen, men det er dessverre ikke en svær haug med ledig helsepersonell i Norge å ta av.

Mener apotekene kan bidra

Farmasiforbundets leder, Irene Hope, påpeker på sin side at hennes medlemmer står klare.

– Det er oppsiktsvekkende at apotek ikke er nevnt i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, til tross for at apotekene står klare med 4000 vaksinatører som består av apotekteknikere og farmasøyter, uttaler Hope via en pressemelding 7. januar.

Ifølge Hope har apotekene god erfaring med å utføre vaksiner på en trygg og god måte.

– Lokalene er tilrettelagt for vaksinasjon og apotekene har god logistikk og kompetanse på oppbevaring av legemidler og vaksiner. Alt ligger til rette for at apotekene kan bidra i dugnaden for å sikre rask og trygg vaksinering av befolkningen. Det er uforståelig at ikke myndighetene allerede nå involverer apotekene som en viktig ressurs i dette arbeidet, sier hun.

Tror kabalen vil gå opp

Søndag 27. desember klokken tolv fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første koronavaksinen i Norge. Til nå har drøyt 4000 nordmenn fått den første dosen, ifølge tall fra FHI.

– Foreløpig går det fint, men det kan bli mer utfordrende etter hvert som det store volumet av innbyggere skal vaksineres.

Det forteller kommunalsjef for helse- og omsorg i Ringsaker, Sverre Rudjord. 

Hans kommune er blant de sju som var først ute med koronavaksinering. Den innledende runden med rundt 300 doser ble satt av ansatte ved institusjonene der de høyest prioriterte vaksinemottakerne bor.

Foreløpig går det fint, men det kan bli mer utfordrende etter hvert som det store volumet av innbyggere skal vaksineres

Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker

I Ringsaker som andre steder, rigges det nå til for massevaksinering utover vinter, vår og sommer.

Rudjord forteller at 50 sykepleiere i kommunen til nå har fått nødvendig opplæring. Han håper og tror de vil klare å få kabalen til å gå opp uten at det rammer andre tjenestetilbud.

– I de neste fasene vil fastlegene bli sentrale. Sykepleiere ansatt i kommunen vil bistå og samarbeide med dem.

Utsatt pensjonisttilværelse

En helsesykepleier som skulle gå av i januar, skal ha sagt seg villig til å utsette pensjonisttilværelsen noen måneder for å bidra som koordinator for vaksinearbeidet i Ringsaker.

– Andre helsesykepleiere i kommunen vil derimot ikke bli involvert i vaksinasjonsarbeidet, annet enn i opplæringsøyemed, forsikrer Rudjord.

Han ser for seg at mye av vaksinasjonsarbeidet vil foregå på kveldstid.

– Ansatte som jobber deltid, vil måtte jobbe mer, og vi vet at mange ønsker å bidra. Vi er en såpass stor kommune at vi er robuste nok til å håndtere vaksinasjonsarbeidet, og mener vi er i ferd med å finne en god løsning på det.

LES OGSÅ: Frykter helsesykepleiere vil bli omprioritert igjen

Vaksineringen kommer på toppen av mye annet koronarelatert arbeid helsepersonell har måttet utføre de siste året.

– Per i dag er det mer utfordrende å bemanne til smittesporing enn til vaksinering, forteller kommunalsjef Rudjord.

På det meste var hele ni av kommunens 22 helsesykepleiere involvert i smittesporing. Nå er de nede i seks, og fra 1. februar vil det være tre helsesykepleiere som er frikjøpt til slike oppgaver.

Dette er personell som i utgangspunktet ikke finnes annet sted

Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker

For arbeid på teststasjoner har Ringsaker omdisponert helsepersonell fra andre deler av tjenesten, men ikke fra sykehjem eller hjemmesykepleie.

Ringsaker samarbeider på flere områder tett med nabokommunene Løten, Stange og Hamar. Rudjord forteller at regionen til sammen har behov for rundt 100 smittesporere.

– Dette er personell som i utgangspunktet ikke finnes annet sted, sier Rudjord.

Han forteller at jobben med å skaffe nok folk til smittesporing har pågått over lang tid – snart et helt år – og at den ikke på langt nær er over.

– Vi må hente inn nylig pensjonerte, personer som jobber deltid og kvalifiserte ansatte fra andre deler av tjenesten. Det er ikke lett.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.


 

Over hundre søkere i Sarpsborg

Sarpsborg er en annen av de sju kommunene som startet vaksineringsarbeidet allerede i romjulen.

– Smittesporing og smitteutbrudd har allerede krevd mye ressurser i kommunen. Derfor har vi gått ut og annonsert etter eksterne som kan bistå med vaksinering.

Det forteller konstituert virksomhetsleder for helse i Sarpsborg, Tove Kolstad Skadsheim

Utlysningen ga god respons. Ifølge Skadsheim kom det inn over 100 søkere, de fleste med nødvendige kvalifikasjoner.

Vi ser også på om det finnes personell som kan øke stillingsbrøken, men presset gjennom 2020 har vært så stort, at det ikke er så mye mer igjen å hente her

Tove Kolstad Skadsheim, konstituert virksomhetsleder for helse i Sarpsborg

– I tillegg har alle enheter i kommunen som har helsepersonell blant sine ansatte, blitt bedt om å melde inn dem som kan omdisponeres. Vaksinekabalen blir lagt med en kombinasjon av eksterne og interne krefter, sier Skadsheim.

– Vi ser også på om det finnes personell som kan øke stillingsbrøken, men presset gjennom 2020 har vært så stort, at det ikke er så mye mer igjen å hente her.

Stor usikkerhet

Skadsheim forteller at vaksineringen så langt har blitt utført av ansatte ved sykehjem og bofellesskap. Når det nå rigges til for vaksinering i befolkningen generelt, trengs mer personell.

– Jeg opplever at vi bruker, og har brukt, det vi har av ressurser innad i kommunen for å håndtere situasjonen. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvor lenge vaksineringen vil pågå.

Smitteutbrudd på institusjoner og bofellesskap i Sarpsborg har sendt mange ansatte i karantene og tæret ytterligere på tilgjengelig personell. Skadsheim både håper og tror likevel at de vil klare å håndtere vaksineringsutfordringene.

Pensjonister vil bidra i Fredrikstad

Også i Sarpsborgs nabokommune Fredrikstad legges bemanningskabalen for koronavaksinering.

Til nå har ansatte ved hvert enkelt omsorgssenter stått for vaksineringen, mens i neste fase vil fastlegekontorene bli involvert. Det er dessuten nylig besluttet at en helsesykepleier i Fredrikstad tas ut av sin nåværende stilling for å bli teamleder ved kommunens vaksinasjonssenter.

Dette opplyser Ragnhild Folde, som er virksomhetsleder for blant annet helsesykepleierne i kommunen.

– Befaring og valg av lokaliteter er gjort, og tilpasning av disse. Det er laget en bemanningsplan ut ifra kapasiteten i disse lokalene, skriver Folde i en e-post til Sykepleien.

Hun forteller videre at kommunen planlegger å ansette personell som kan bistå i vaksineringsarbeidet, og at flere allerede har henvendt seg for å bidra, deriblant pensjonister og tidligere ansatte.

– Vi kjenner ikke riktig omfanget enda, da det foreløpig ikke er en samlet oversikt over hvem som kan eller skal bidra inn i dette arbeidet. Det er noe det jobbes mye med nå og framover, skriver Folde.

Artikkelen fortsetter nedenfor vaksinasjonskartet.


 

Sykepleierforbundet bekymret

I et brev Norsk Sykepleierforbund (NSF) sendte til helseminister Bent Høie før jul, ble det uttrykt bekymring for en rekke sider ved vaksineringsplanene, deriblant bemanning.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener at forbundets tillitsvalgte i for liten grad blitt involvert i planleggingsarbeidet.

– Vi har hatt møte med alle våre elleve fylkesledere. Alle beskriver kommuner med manglende eller ingen involvering i sine fylker, uttalte Larsen til TV 2 onsdag denne uken.

På Twitter spør Larsen retorisk om «vaksinasjonen vil gå ut over gamle, barn/ungdom og psykiske syke fordi andre oppgaver må nedprioriteres».

Et dårlig tegn

Også lederen for helsesykepleierne i NSF, Ann Karin Swang, er urolig.

– Tilbakemeldinger jeg har fått fra tillitsvalgte, indikerer at mange helsesykepleiere vil bli brukt til vaksinering, men de har i veldig liten grad har vært involvert i planleggingen, sier Swang til Sykepleien.

– Mange helsesykepleiere vet ikke ennå om de vil bli omdisponert. Det er et dårlig tegn.

Man hadde jo lenge visst at kommunene måtte planlegge for vaksinering, men det virket som om mange ikke hadde tenkt tanken en gang før den fredagen

Ann Karin Swang, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i NSF

Swang har ved flere anledninger tidligere uttrykt sin bekymring for kaos og nye omdisponeringer av helsesykepleiere i forbindelse med koronavaksineringen.

Hun forteller at flere medlemmer tok kontakt med landsgruppen for helsesykepleiere rundt 18. desember, som var fristen kommunene hadde fått for å ha en detaljert vaksinasjonsplan klar.

– Helsesykepleiere fortalte at de nok en gang hadde blitt omdisponert, og situasjonen fremsto som veldig kaotisk. Jeg fikk litt sjokk. Man hadde jo lenge visst at kommunene måtte planlegge for vaksinering, men det virket som om mange ikke hadde tenkt tanken en gang før den fredagen.

Swang mener omdisponering til nå og i tiden fremover, går ut over både personell og tjenestetilbud.

– Vi må huske at det er de samme folkene som blir brukt til alt: Smittesporing, testing og vaksinasjon. Den samme lille håndfullen. Nå må man i større grad få inn ressurser utenfra, sier Swang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.