fbpx – En vanskelig situasjon har blitt enda vanskeligere Hopp til hovedinnhold

– En vanskelig situasjon har blitt enda vanskeligere

Siden mars har Norge vært stengt som et samfunn. Det har hatt stor innvirkning på de tjenestene vi representerer og de menneskene vi er satt til å hjelpe, skriver Nordaunet, Steen og Rolland i NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus.

Året 2020 kan hittil beskrives som et urolig år. Sett fra et globalt perspektiv går det kast i kast med politiske uroligheter, protester, forferdelige ulykker og en pandemisk situasjon som får de fleste lands helsevesen til å prioritere på en måte som de færreste har erfart tidligere. På et nasjonalt plan så er det nok mange som kjenner på en uro.

Det kan handle om frykten for å bli syk, få økonomiske problemer eller tanker om å miste jobben eller andre viktige ting. Det er liten tvil om at mange innbyggere vil få sin psykiske helse forverret som en konsekvens av pandemien.

Flere har meldt sin bekymring

Siden mars har Norge vært stengt ned som samfunn. Dette har hatt innvirkninger på de tjenestene vi representerer og ikke minst på dem vi er satt til å hjelpe. Lavterskeltilbud har vært stengt, ambulante tilbud har hatt tydelige restriksjoner i sitt arbeid, elektive tilbud har blitt prioritert ned og poliklinisk virksomhet likeså.

I tillegg har sykepleiere blitt omdisponert og måttet bruke sykepleiekompetansen på en annen måte i bekjempelsen av pandemien.

Dette har vært krevende for mange, og mange har måttet lide.

Det har vært krevende for mange, og mange har måttet lide. Blant annet kunne vi lese om Solveig på Napha.no som skriver at hun er «utsultet på fysisk kontakt», bekymret for nedstengte tilbud og isolasjon. Hun opplever store svingninger mellom et godt tilpasset helsevesen og frustrerende dager hvor DPS-et ikke kan prioritere henne. Flere med henne har uttrykt sin bekymring, og flere sykepleiere har også meldt sine bekymringer til vår faggruppe.

Nedstengningen har vært vanskelig

Redusert tilgjengelighet og kontaktflate i psykisk helse- og rustjenester i primær- og sekundærhelsetjenesten grunnet covid-19 gjør en vanskelig situasjon vanskeligere for våre brukere.

Nedstengningen av Norge var et nødvendig grep for å begrense smitte, og det ble tidlig i forløpet påpekt fra Helse- og omsorgsdepartementet at nedstengningen ville oppleves som belastende for mange. Etter hvert som den nye situasjonen gradvis gikk fra å være beskrevet som uvirkelig, krevende og omfattende, har pandemien endret seg til noe som vi innser vi må leve med i lang tid og som ikke øyeblikkelig vil endres når en eventuell vaksine blir masseprodusert.

Folkehelseinstituttet (FHI) har vært en sentral aktør i håndteringen av pandemien i Norge og viser til at endringene i innbyggernes livskvalitet indikerer liten variasjon sammenliknet med før og etter pandemien. Funn fra undersøkelsen viser at færre føler seg ensomme, mens flere opplever sine hverdagsliv som mindre meningsfulle sammenliknet med før virusutbruddet. Det som ikke fremkommer i undersøkelsen er hvordan mennesker med psykisk helse- eller ruslidelser opplever sine hverdagsliv før og etter pandemien.

Mens alle landets småbarnsforeldre og arbeidstakere stålsatte seg for en ny virkelighet, møtte mange av våre brukere stengte dører og nye måter å praktisere psykisk helsearbeid på.

Er urolig for fremtiden

Psykiske helsetjenester og psykiatriske avdelinger drives normalt sett som en arena for miljøterapi hvor det handler om mennesker som er sammen – i grupper, i aktiviteter og i hverdagslige gjøremål. Det danner gode vilkår for smitte som kan komme ut av kontroll, noe både NBC News og The New Yorker har skrevet om, og det har vært iverksatt mange tiltak for å begrense smitte. Samtidig har Helsedirektoratet uttalt at helsetjenestene skal sikre nødvendig helsehjelp med bistand fra primær- og sekundærhelsetjenesten.

Et stengt brukerrom for rusmiljøet i Oslo denne sommeren har vært utfordrende.

Til tross for Helsedirektoratets anbefalinger, setter Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse et kritisk søkelys på dette gjennom flere artikler. De skriver, blant annet, at 7 av 10 fikk det verre under pandemien. I en annen artikkel skriver de at lavterskeltilbudene aldri skulle ha stengt. – Vi må handle nå for å hindre dødsfall, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk i et intervju med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Med andre ord har et stengt brukerrom for rusmiljøet i Oslo denne sommeren vært utfordrende, noe også Dagsavisen har omtalt.

Bergens Tidende skriver at det er vanskelig å si, hittil, noe om reduksjonen i tjenestetilbudene har medført en økning av overdosedødsfall og selvmord. Landsstyret i SPoR (sykepleiere innen psykisk helse og rus) er urolige for konsekvensene det vil ha for brukere og pårørende av helsetjenestene med et tjenestetilbud som er redusert over tid, og hvordan dette vil utvikle seg i tiden fremover.

Hvorfor nedprioriterer man sårbare grupper?

Vårt ansvar som sykepleiere innen psykisk helse- og rusarbeid er, blant annet, å reflektere over hvilke negative konsekvenser endringer i helsevesenet kan ha for brukere, pårørende og dem som jobber i fagfeltet. Vi undrer oss over følgende: Hvorfor nedprioriteres sårbare grupper i slike kriser? Er ikke tjenestene vi representerer livsnødvendige, og kan de «enkelt» settes på vent når det er behov for å prioritere?

Dette er dessverre ikke et ukjent fenomen for oss som jobber innen tjenestene. Derfor er det ekstremt viktig at vi fortsetter vårt engasjement med å påvirke til å gi så gode helsetjenester som mulig til mennesker med psykisk helse og ruslidelser, alltid grunnet i sykepleiernes solidaritetsprinsipp. Menneskene vi er satt til å hjelpe, fortjener den beste hjelpen.

Nytt lys på sykepleierrollen

Lite visste WHO (World Health Organization) da de bestemte seg for å utpeke 2020 til det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre – til ære for 200-års fødselsdagen til Florence Nightingale – at verden ville bli overveldet av en viral pandemi av en skala vi ikke har sett maken til på over 100 år.

«God helse er ikke bare å føle seg vel, men også å gjøre god bruk av alle de ressurser som en måtte ha», uttrykte Florence Nightingale i sin tid. Hun er grunnleggeren av moderne sykepleie.

Sykepleierens rolle har fått en oppmerksomhet WHO bare kunne ha drømt om. Eller kanskje hatt mareritt om.

Allerede i Nightingales tid – altså på 1800-tallet – skriver hun at sykepleie er for innsnevret til å kun handle om medisiner og grøtomslag. Sykepleie burde heller bety riktig utnyttelse av frisk luft, lys, varme, renslighet, ro og riktig sammensetning av kosthold.

Renslighet og hygieniske tiltak har fått en ny renessanse i disse tider. Sykepleierens rolle har fått en oppmerksomhet WHO bare kunne ha drømt om. Eller kanskje hatt mareritt om.

Vi kjenner ikke langtidseffekten

Pandemisituasjonen får store konsekvenser for de menneskene vi er satt til å hjelpe.

Et av våre mål under pandemien har vært å bidra til å fremme gode helsetjenester og utøvelse av sykepleiefaglig psykisk helsearbeid for vår brukergruppe. Det må være et overordnet mål å tilby fleksible tjenester som tillater nærhet til den enkelte bruker samtidig som smittevernet overholdes. Vi ser at mange av våre medlemmer prøver å gjøre det beste ut av en krevende situasjon.

Vi er stolte av å representere sykepleiere innen psykisk helse- og rustjenester som er en gruppe sykepleiere som er høyt kompetente og har lang klinisk erfaring. Vi vet at det mange steder har blitt utviklet gode og kreative digitale løsninger, men troen på en full erstatning av menneskelige møter er overdreven, og langtidseffekten er ikke nok dokumentert.

Spørsmålet om hvorvidt tjenestene er rustet til å håndtere vår tids store helseutfordringer er ikke avklart.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse