fbpx Når tarmene vrenger seg i det Norge stenges – erfaringer fra et sykehusopphold Hopp til hovedinnhold

Når tarmene vrenger seg i det Norge stenges – erfaringer fra et sykehusopphold

Bildet viser to sykehussenger.

Dersom de samme hanskene var brukt systematisk gjennom hele rommet, hva var da risikoen, undrer sykepleierne etter at en av dem har vært på sykehus.

Norske helsemyndigheter og helsetjenester har vært under et stort press våren 2020, det er det ingen tvil om. I forberedelsene for å ta imot et ukjent antall covid-19-pasienter har flere påpekt manglende smittevernutstyr, sengeplasser og kompetanse.

Erfaringer fra et sykehusopphold har gitt oss et litt mer nærsynt perspektiv.

Når pandemien banker på døren

En alvorlig og akutt tilstand oppsto for en av oss forfatterne. Det medførte et langt sykehusopphold, som sammenfalt med at Norge stengte ned på grunn av covid-19-pandemien. Noen av erfaringene fra sykehusoppholdet gir grunn til bekymring ikke bare som pasient, men også for oss som utdanner sykepleiere. Bekymringene er knyttet til helsepersonellets travelhet, men også synlige mangler i basalt smittevern.

Det kan få alvorlige konsekvenser.

Travelheten hadde mange ansikt

Flere situasjoner avdekket at sykepleiere var en «mangelvare» i en ellers hektisk hverdag. Sykepleierne ble ofte avbrutt i oppgaver inne på pasientrommet for gjøremål andre steder. Og flere av sykepleierne hadde calling i lommen, de var klare til å løpe videre. Det dukket også opp sykepleiere som fortalte at de kom fra en annen post for å avhjelpe.

Disse tegnene på travelhet kan handle om nødvendig omdisponering av kompetanse for å møte behovene ved covid-19. Det kan også ha rot i ubesatte stillinger og mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere. Slike bemanningsutfordringer ble nettopp påpekt av Riksrevisjonen i 2019.

Sykepleie handler i stor grad om relasjoner, pasient-sykepleier-relasjoner, systematikk i observasjoner og grunnlag for videre beslutninger. Hvordan sikres dette i dagens travle helsevesen, hvor mangel på tid og kontinuitet truer pasientsikkerheten?

Blandet brukt og ubrukt

Når det er travelt kan det bli kaotisk både for pasienter og helsepersonell. En detalj var blanding av brukt og nytt utstyr på nattbordet. Alt var ikke bedre før. Men det ble et savn av den gamle rutinen, der glass og utstyr ble ryddet bort ved dagens slutt.

Rotet på nattbordet var imidlertid betydningsløst frem til hjemreisedagen. Da fant vi sprøyten jeg mente jeg ikke hadde fått kvelden før, men som var dokumentert som gitt.

Det var verre stilt med pasientklokken. Som oftest tok det tid, noen ganger lang tid, før noen kom, og da ofte med beklagelser. Og de mente det. Men, når det er travelt skal man ikke kimse av å være pasient på et firesengsrom, for her var det ressurser. Når klokkesystemet ikke fungerte og det virkelig gjaldt, da hjalp medpasienter hverandre med å rekke toalettet i tide, eller hente nødvendig hjelp.

Frisk ananas

Korridorplassen det første døgnet kom plutselig i et nytt lys. Korridorplassen «min» var i tett nærhet til vaktrommet og det var stadig noen «innom» med tilbud om hjelp. Kanskje var dette den tryggeste plassen?

Tiden er inne for en hederspris. Etter noen lange døgn med ekstrem tørste kom lysten på kald ananas. På tross av uttalt travelhet tok en erfaren helsearbeider seg tid til, og bryderiet med, å skaffe frisk ananas, crunche den – og servere den i et herlig glass med isbiter og sugerør.

Håndhygiene, gardiner og personvern

Kirurgene som gikk visitt skal ha honnør for kontinuitet, tid og vilje til daglig informasjon, undersøkelser og grundige forklaringer. Florlette gardiner beskyttet oss for innsyn for dette og annet på firesengsrommet. Men det så ut til at håndhygiene mellom pasientene manglet.

Når det gjaldt samtaler om behandling, liv og død så var de for alles ører. Akkurat dette er ingen nyhet, men reiser spørsmål om hensynet til personvern, i hvert fall hvis noen har god hørsel. Beskyttelsen kan ha vært at tilstanden hos oss pasientene var så dårlig at vi hadde nok med oss selv.

Drøm, mareritt – eller virkelighet?

Folkehelseinstituttet understreker at basale smittevernrutiner er en viktig forutsetning for å ivareta et effektivt smittevern i helsetjenesten. Og korrekt håndhygiene har også resten av befolkningen blitt godt kjent med de siste to månedene. Undervisning i basale smittevernrutiner som korrekt håndhygiene, hanskebruk, og tekstil- og avfallshåndtering, er godt integrert i vårt bachelorprogram i sykepleie. Imidlertid var det nettopp disse grunnleggende smittevernrutinene som viste seg som mangelfulle gjennom sykehusoppholdet.

Erfaringene ble motsetningsfylte, fra den kyndige sykepleieren, som med ro og trygghet la ned ny ventrikkelsonde på et blunk, prosedyremessig korrekt og uten ubehag, til en sykepleier som en grytidlig morgen ikke skiftet hansker mellom forrige pasient og meg.

Marerittet var at oppgavene var å tømme slikt som dren og urinposer for deretter å til slutt skifte intravenøs-koplinger. I et øyeblikk innså jeg ulempen med å være pasienten i den fjerde sengen, altså den siste pasienten, med mine tre typer slanger og koplinger. Jeg ble redd. Dersom de samme hanskene var brukt systematisk gjennom hele rommet, hva var da risikoen?

Avfall rett på gulvet

Som akuttpasient blir man sluset effektivt dit man skal. Imidlertid var det en fellesnevner for akuttenheten og posten. Tøy med oppkast eller blod, brukt sengetøy, men også annet utstyr og avfall, ble ofte ikke puttet i plastposer, men kastet eller lagt på gulvet.

En annen erfaring var en morgen der tøy og utstyr til morgenstell falt på gulvet i det skulle plasseres på nattbordet. Det ble plukket opp og forsøkt lagt på nattbordet på nytt. Akkurat dette handler om «gammelt nytt». Allerede på 1800-tallet påpekte Florence Nightingale hvor viktig det var med hygieniske tiltak, ikke bare ordentlige latriner og sanitære anlegg, men også rent sengetøy.

I år er det 200 år siden hun ble født.

Så kom covid-19

Noe endret seg midtveis i oppholdet. Covid-19 var kommet og Norge satte i gang de mest inngripende tiltakene i fredstid. På sykehuset innebar det jevnlig desinfisering av dørhåndtak, håndvask og andre flater på pasientrommet. Det ble montert fast søppelstativ ved håndvasken, men ikke av imponerende størrelse.

Tøy og utstyr havnet fortsatt inn imellom på gulvet. Badet og toalettet som vi fire pasientene delte, ble tilsynelatende vasket som vanlig.

Grepene som må til

I et intervju i VG, på selveste nasjonaldagen, uttrykte statsminister Erna Solberg bekymring for ny smittetopp med covid-19 og det refereres til at det er viktig å fortsatt gjøre de «små grepene».

Men det holder ikke med små grep!

Skal vi fortsatt lykkes med å hindre en ny smittetopp med covid-19 så er vår påstand at grunnleggende smittevern er avgjørende i alle ledd av helsetjenesten. Raskt. Vi må vise at vi kan, og HVA vi kan. Det er sykepleiernes år i år.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse